Hvor langt kunne du strukket deg m.h.t tilgivelse for grove svik fra dine nærmeste? Ville du ha kunnet tilgi en som feilaktig utpekte deg som seksualforbryter eller morder? – Eller en som har myrdet eller på annen måte forbrutt seg grovt mot deg selv eller noen av dine nærmeste, for den saks skyld?.. Vel.. Det finnes faktisk mennesker hvis evne til å tilgi rett og slett er umenneskelig..  

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg så akkurat et klipp fra et britisk talkshow hvor to kjente kvinner, deriblandt 80-tallsikonet Samantha Fox, var invitert for å snakke om grove svik fra sine aller nærmeste. Hun fortalte et for meg så grovt svik fra sin egen far at jeg slettes ikke er sikker på om jeg ville sagt et eneste ord til mannen igjen..

For de som ikke kjenner til Samantha Fox, var dette dama hvis plakater tapeserte de fleste gutterom på 80 -tallet. Hun var imidlertid ikke mer enn 16 år gammel da hun slo igjennom, og overlot dermed naturlig nok styringen av det økonomiske til sin far. Etter noen år blir hun imidlertid kontaktet av skatteetaten etter at det var oppdaget ganske så grove urettmessigheter. I følge de skulle hun være blandt øyrikets aller rikeste kvinner, hvis formue var hinsides over hva hun hadde oppført i sine papirer. Forklaringen, viste det seg, var at faren systematisk hadde tappet sin datter for penger, -store penger. På toppen av det hele, slår mannen seg vrang og hyrer advokater for i størst mulig grad å komme unna konsekvensene av hva han har gjort. På tross av dette, forsøkte alikevel Fox å rekke ut ei hand for forsoning helt frem til han døde in år 2000.  Greit nok at det faktum at det var hennes eget opphav det var snakk om, men i mine øyne er dette alikevel enormt storsinnet. Jeg er slettes ikke sikker på at jeg ville klart å gjennoppta forholdet etter et slikt svik, -og jeg ville iallefall ikke hatt det i meg å ta initiativet til denne forsoningen, det er sikkert og visst..

Men den ultimate tilgivelsen i mine øyne, er den som den uskyldig dømte voldtektsforbryteren Ronald Cotton sto for etter endelig å ha fått bevist sin uskyld etter ti år innesperret i et amerikansk høysikkerhetsfengsel. Dommen som falt i 1985 var i bunn og grunn basert på det ene av offrene, Jennifer Thompson-Cannino’s vitneforklaring, hvor hun, dog i beste mening, feilaktig utpekte Cotton som overfallsmannen. Utvelgelsen var et resultat av metoden som tidligere ble benyttet i amerikansk etterforskning, og som har vist seg å være svært mangelfull m.h.t rettssikkerheten. Men ikke desto mindre, var det Thompson-Cannino som ikke bare fikk ham dømt, men som også sørget for at alle hans forsøk på å nå frem ble blankt avvist ved å insistere på at hun hadde utpekt rett mann inntil dna-analysen ble innført, og derav fikk utelukket mannen fra forbrytelsen.

Greit nok at Thompson-Cannino ble regelrett manipulert til å tro hun hadde utpekt rett mann, men ikke desto mindre hadde mannen tilbragt 10(!) lange år som sexualovergriper i et helvete av et fengsel.. At han allikevel tilga sin ‘bøddel’ uten forbehold, er for meg stort hinsides fatteevne. -Og ikke nok med at han tilga henne, med full forståelse for at hun handlet i god tro, men på toppen av alt, båndet disse to så til de grader at de i ettertid ble som den nærmeste familie å regne, og reiser den dag i dag rundt hele USA for å opplyse om risikoen for feilaktige vitneutvelgelser og ditto domfellelser!.. Jeg kan bare bøye meg i støvet i nesegrus beundring..