I dagens innlegg, karer oss opp av sumper, vannpøler og flomvann for å få med oss den siste blomstring av sesongen.. Uansett hvor lite klar jeg- og andre måtte være for høstens inntog etter knapt å ha fått et streif av sommer, så er liljekonvalen og syrinenes tid ugjenkallelig forbi hva denne sesongen angår, hvorav det er floraens baktropp som har tatt eierskap til de naturlige blomstervekster..
Forglem-meg-ei’en holder det jo gående ganske så lenge, men ikke desto mindre er det på sensommeren den virkelig blir et dominerende element i floraen her på berget.
En vet det er sensommer når denne her varianten tar over fra den standard løvetannplanten..
Prestekrageblomsten starter ballet ved å opptre i form av enkeltstående blomstervekster, for så å gå over til å opptre i form av de reneste buskevekster.
Til tross for at denne blomsten florerer hver eneste sensommer, må jeg ærlig innrømme at jeg til dags dato ikke har fått med meg hva den heter..
..- Men ei blåklokke er nå i det minste svært så lett gjenkjennelig som nettopp ei blåklokke!
Sommeren går, men kløveren består! (-Så lenge det varer..)
Vakkert vakkert….! Spesielt bildene av forglemmegei…. 🙂
Takker så mye 🙂
– Forglemmegei er en av mine favoritter også. Den blåfargen er bare helt nydelig
Forglemmegei er en vinner 💖
Nydelige bilder!
Takker så mye 🥰
Ja det er litt slik resteparty ute nå. Mye vakkert ennå – og forglemmegei og gule og lille farger – og hvite og…. mye lekkert 🙂
Ja, ikke sant.. 🌼 En flott tid på året, men i år føles det rett og slett som om vi går rett fra forsommer til tidlig høst, uten noen høysommer imellom.. Her har det nemlig regnet hver eneste dag fra begynnelsen av juli og ut i august.. ☔️