Mens det i samfunnet som sådan ikke kreves mer enn å ha et relativt kjent ansikt for å bli betegnet som et forbilde, er jeg langt mer kravstor m.h.t de som faller inn under dette begrepet. I mine øyne, ligger det et krav om noe ekstraordinært ved disse menneskene som utgjør et eksempel til etterfølgelse for befolkningen forøvrig. Det holder med andre ord ikke med en reality-deltagelse her i gården!.. 

Ulike mennesker vektlegger selvsakt ulike egenskaper selv om de opererer med den samme standarden, om en kan si det på den måten. Dette med livsinnstilling å gå igjen som en rød tråd hos disse menneskene som har stått frem som eksempler til etterfølgelse i mitt liv:..

• Olav Thon: For så langt tilbake jeg kan huske, har jeg opplevd folks tendens til å sukke over hvor ‘gamle’ de er som irriterende. Det er noe livstrett og sytende ved dette som fikk meg til å reagere på denne typen utsagn allerede som barn. De første starter faktisk med å akke seg over hvordan de liksom ikke er helt unge lenger så snart de bikker 30. I denne alderen, har vi de typiske sukk av typen ; “Jeg begynner faktisk å kjenne på at jeg ikke er 20 lenger..” -Herifra er det stadig fler som joiner hylekoret, for så at vi når dithen hvor vi får de første av typen som lyder som om kvoten deres hva angår livets muligheter, opplevelser og minner var oppbrukt. De uttrykker seg som om livet deres er over, fremtiden har opphørt å eksistere, og alt som gjenstår dermed består i å mimre tilbake. Livet er da for pokker ikke over før det er over! – Og Olav Thon viser dette så til de grader. For meg vil denne mannen bli stående som en legende til den dagen jeg dør. Thon har liksom alt: – Det er successen med de ambisjoner og den insats som ligger bak vs. innstillingen han har til selve pengene og hans mildt sagt nøkterne innstilling når det kommer til hvordan disse forbrukes. – Thons troskap til sin egen stil med full dedikasjon til den påkledning han selv føler seg komfortabel, er rett og slett ‘outstanding’ i en bransje hvor det for verden forøvrig kun er dresser med stramme slipsknuter som gjelder. – Thon tok nylig dette med å leve livet fullt ut, hvor han ikke levnet fnugg av tvil om at hans liv så visst ikke er ferdiglevd! 95 åringen giftet seg nylig med ei like fargerik dame, og kunne dermed ikke vært tydeligere på at han i aller høyeste grad ser fremover. Jeg mener.. Er det noen som kan dette med innstilling, er det Olav Thon!
• Vendela Kirsebom: Vendelas blotte eksistens (og forsåvidt også Mona Grudt), vil jeg gå så langt som å hevde har en medisinsk virkning for meg og min ‘aldersangst’. Den verdenskjente modellen utgjør en ubetalelig motvekt til det fryktinngytende ‘førti, feit og ferdig’ -bildet av middelaldrende damer. Det er riktignok stadig fler som beholder sin skjønnhet i voksen alder, men det spesielle med Kirsebom, er at hun ser minst like fantastisk ut i dag som hun gjorde da badedraktbildet hun slo igjennom med på forsiden av Sports Illustrated ble tatt uten inngrep! God hudpleie sammen med gode gener, og ikke minst livsinnstilling har gjort Vendela Kirsebom ikonisk så til de grader at jeg bruker Instagrammen hennes for å kvele anfall av aldersangst som en asmatiker griper til sprayen. Kirsebom er helt klar på ikke å la det forbannede tallet i passet legge noen brems på hennes livsutfoldelse, lykke, og forelskelse. Samtidig viste hun i sin sesong som programleder for Top model, Norge at hun har meningers mot med nulltolleranse for nykker. Da den sedvanlige sutringen tok til i forbindelse med make-over sekvensen, kastet Kirsebom liksågodt deltageren ut for så at plassen i stedet fikk gå til en av de tusner som ville vite å sette pris på de muligheter som ble gitt gjennom programmet.
• Petter & Gunnhild Stordalen: For meg, treffer dette med på den ene siden å oppnå noe stort, og samtidig være utrettlig i ens engasjement for de svakeste og mest sårbare blandt oss midt i hjerteroten. Stordalen -paret er også forbilledlige i sin åpenhet og ærlighet om vanskelige ting, så vel som det faktum at deres økonomiske situasjon åpner dører til muligheter som ikke alle er forunt. Det at de erkjenner disse fordelene, innebærer imidlertid ikke at de forholder seg passive til den skjevheten som foreligger. Dette er jo noe som hovedsakelig demonstreres i forbindelse med at Gunnhild Stordalen kunne la seg behandle for sin alvorlige bindevevssykdom av den ypperste ekspertiden på området, hvor paret fra dag en har stått på for å gjøre denne behandlingsformen allment tilgjengelig. Videre har Gunnhild Stordalen vært utrettelig i sitt arbeid i stiftelsen EAT, som arbeider for en bærekraftig matvareproduksjon så fremt hun har evnet å stå på beina, og ektemannen har stått last & brast ved hennes side gjennom hele sykdomsperioden. Stordalen -paret sprer positiv energi, engasjement, og ikke minst har Petter Stordalen virkelig stått frem som ‘one of a kind’ i hht det å gå sine egne veier for å finne frem til de ‘rette menn til de rette plassene’ i sine ansettelsesprosesser. Choice -konsernet ansetter så gjerne de som ellers er sjangseløse, og belønnes for dette med en 100% dedikasjon for bedriften. Avslutningsvis for denne sekvensen, kan jeg bare ikke unngå å nevne hvordan Gunnhild Stordalen, som hva jeg vil anta er den eneste på planeten, evnet å se ut som et forsidebilde av Vogue midt i en beinhard cellegiftkur..
• Mario Riera: En skal såvisst ikke glemme de unge.. Det skulle faktisk bare mangle da dette tross alt er en aldersløs blogg! Videre holder det som nevnt innledningsvis så langt i fra med en reality-deltagelse for å kvalifisere til forbildestatus i mine øyne, men det er jo ikke dermed sagt at realitydeltagelse er til hinder dersom de øvrige egenskaper er tilstede! For ut av årets sesong av reality-serien Paradise hotel, hvilket av mange har fått betegnelsen ‘rølpe-TV’, dukker det opp en fyr hvis førsteinntrykk i programserien var regelrett elendig, men som siden har vist seg som en klasseperson av rang. Som den første (iallefall så vidt meg bekjent) mannlige ‘PH -blogger’ (som kan leses HER) og en av de mest aktive spillerne i serien, klikket jeg inn på denne bloggen jeg i utgangspunktet ikke kunne se som noe annet enn en ren underholdningsblogg. La oss bare si det slik: Jeg tok feil.. Mario Riera har nemmelig vist seg å være en ung mann som har rukket å erfare langt mer av livet enn det alderen skulle tilsi. Disse erfaringene bruker han til fulle i bloggen sin i den hensikt å kunne bryte tabuer og være til hjelp for andre. Kort fortalt, er Riera rammet av en kronisk sykdom med sider som er tabubelagt, og derav oppleves svært isolerende og vanskelig for de som rammes. Videre kommer den filmstjerne-pene gutten gjevnlig ut med innlegg hvor han forteller leserne om en vanskelig oppvekst sosialt sett, med mye usikkerhet og komplekser rundt eget utseende, og livet som den upopulære gutten i klassen. Disse innblikkene i en vanskelig tid, brukes ofte som virkemiddel for å fremme et spesielt budskap, og innleggene er bestandig bedlagt bilder fra denne tiden. -Bilder som viser ham som den sårbare, ordinært utseende guttungen han var for bare få år siden. I kommentarfeltene popper det opp barn og unge som deler  vanskelige livssituasjoner og/eller forteller at realitystjernens betroelser har vært/er til uvurdelig hjelp for dem i deres skolehverdag. Med andre ord, har det virkelig kommet en stjerne ut av årets PH som benytter sin nyvunne status for å påvirke positivt, og kunne være til hjelp for de som sliter. Det er forbilledlig i ordets rette vetydning, og derav noe å strekke seg etter for mennesker i alle aldre.

Har dere noen forbilder dere føler/mener står for noe som gjør de til et eksempel til etterfølgelse?
&nbs