Veldig morsomt og noe krevende *hehe*. En valp krever jo mye mer påpass og opplæring enn en kattunge. Ikke minst rekker jo en katt å få mye mer opplæring av moren, både i hht renslighet- og i det å kunne overleve enn hva tilfellet er med en hund, samt at den har sin helt unike fysikk som også reduserer risikoen for at den skal skade seg. Leah har nå nådd et stadie som er best beskrevet som et barn i 1-3 årsalderen, altså den tiden fra de lærer å gå- for ikke snakke om å løpe, til de får en såpass språkforståelse at de skjønner at et nei er et nei, for å si det sånn; Hun rekker f,eks stadig litt lenger inn på bordet for å få fatt på ting, kjever og tenner blir stadig sterkere, slik at hun klarer å bite istykker stadig mer, for ikke snakke om at både hurtighet og utholdenhet har nådd dithen at en ikke har mulighet til å få fatt i henne dersom hun skulle se sitt snitt til å smette unna..
Men samtidig er jeg velsignet med Tufsa & Rusken, som atter igjen har blåst oss av banen med en påpasselighet hinsides hva som følger en katts natur. Vi kan dermed la henne få løpe fritt på gårdsplassen ut i de små timer, da de fungerer som de reneste murvegger i hht å holde henne innenfor gressplenen tilhørende vår leilighet. Som yngstekatt, som attpåtil i stor grad er oppdratt av en hund, ble umiddelbart BFF og medsamsvorne. Dolly, derimot, kjefter og smeller som seg hør og bør for henne, mens Pepsi syntes hun er et himla mas med ufine vaner hun slettes ikke finner seg i, så dynamikken her er jo et kapittel for seg selv *haha*