Jeg har ved flere anledninger vært inne på hvordan Rusken opptrer på nøyaktig samme vis som lederhannen i løveflokken når vi er ute på tur ved å sørge for at samtlige er med. Så snart det er noen som blir hengende etter, eller tar litt tid før h*n returnerer etter å ha tatt en avstikker, er han der og hauser de av gårde. – Og da gjerne ved hjelp av sine legendariske ‘rævspark’..
Det er jo vanskelig å få fanget opp dette her skikkelig på bilder. Både pga. at det jo ikke dreier seg om et enkelt øyeblikk -men snarere en situasjon, at de er i bevegelse, og at de går etter hverandre. og da gjerne med litt avstand imellom.
Men dann og vann, får en jo snappet opp et og annet som viser hvor helhjertet han går inn i denne lederrollen som det flokkdyret han i utgangspunktet overhodet ikke er..
Denne scenen med Dolly som er avbildet her, viser en temmelig ‘muggen’ pusegutt, og endte med et realt potespark i den lille pusefrøknas bakende etter at han ble nødt til å balansere over en vannpøl på noen vaklevorne, halvmorkne kvister. – Og sånt er langt mer problematisk- og derav langt mer risikofylt m.h.t å få seg et ufrivillig bad for en 8 kilos rugg enn for en hunnkatt som attpåtil er liten av størrelse!
Som regel, er det imidlertid ren tilfeldighet når han blir avbildet i denne rollen, hvor han da gjerne bare figurerer som noe tilnærmet en skygge i bakgrunnen. Men her kommer han imidlertid godt med i bildet, i det han holder Tufsa og Dolly under oppsikt.
Men den smått shabby bildekvaliteten til tross, er det intet som kan måle seg med dette bildet fra den gang Knert nettopp var ankommet etter å ha blitt funnet anslagsvis rundt 3 uker gammel. Han passet på den lille som en smed, liksom han her sørger for trygghet og varme for det bittelille knøttet.
Nå må det imidlertid påpekes at det ikke er dermed sagt at omegnens ‘Kim Jong-pus’ er og blir den sanne engel og beskytter 24/7, for det er han nå vitterlig ikke! Så snart vi kommer innendørs, er han nemlig riktig så raus med de nevnte potespark i baken til de som måtte oppta en plass han vil ha, sperrer veien for ham på ett eller annet vis, eller om han er i det rette lunet, rett og slett befinner seg innenfor høyrepotens rekkevidde.. Han opptrer m.a.o rett og slett som en storebror, i ordets fulle betydning!
hehhehe de kattene altså 😀
Ja, de er litt av noen skruer, det er sikkert og visst *hehe* 😀
Har du tenkt tanken på å starte opp med et fotostudio? Fotografering av kjæledyr. Det er bare fantastisk å se hvordan du får de flotte egenrådige kattene dine til å posere. Enten så hypnotiserer du dem, eller så innehar du en tålmodighet av en annen verden 😉
Takker så mye! 🙂
– Men det som fremkommer på bloggen, og i offentligheten forøvrig, for den saks skyld, må i sannferdighetens navn sies å gi et ganske så feilaktig inntrykk av at disse bildene representerer en typ norm her på berget. – For det gjør de vitterlig ikke.. 😛
Tufsa, er forsåvidt grei nok. Hun leverer i bøtter og spann ved å bli sittende i ro, nøye seg med å snu seg når hun kun hører navnet sitt og intet mer, osv. Men hun utgjør også et gedigent unntak fra de andre.. Knert, for eksempel.. Jeg overdriver ikke når jeg sier at hans underskjønne bidrag i hht bildemateriell må være noe sånt som mellom 1/500 – 1/1000 av det totale antall knips som blir utført med ham i kameralinsen. Noe mislykkethet går selvsagt på at det er mer krevende å få klare, fine bilder av mørke katter, men non the less.. Her utvises en forbløffende evne til å bevege seg akkurat i det knipset blir foretatt, slik at det underskjønne motivet istedet blir en ubrukelig ‘grøt. Hører han navnet sitt, kommer han settende i hastigheter, for så å dytte hodet inn i kameraet, m.m. Pepsi, som en skulle tro var den enkleste katt i verden å ta bilde av, er ikke bare avhengig av fullt dagslys pga den helmørke pelsen, men hun har en tilsvarende egenskap som Knert til å bevege seg, og da gjerne hodet, akkurat i det bildet blir tatt. Rusken er noe bedre i hht å ‘posere’, men går fra praktpels vinterstid, for så å kladde til pelsen sin så til de grader så fort de første tegn til vårrøytingen begynner at det i beste fall må klippes knuter til den store gullmedaljen- mens det i verste fall må barberes på begge sider. Ergo blir han i beste fall seende ut som om han har skabb eller noe store deler av sommeren. Og sist men ikke minst, så er Dolly så lys i pelsen at det reflekteres for mye lys der de mørke absorberer for mye. Her har en imidlertid en sjanse der hun finner noe av interesse som må undersøkes, eller at hun (som den eneste) kan finne på å ta turen en meter eller to opp i et tre for en større oversikt. Men non the less, går iallefall noe sånt som 99/100 knipsede bilder av henne ‘rett i dass’ pga brå bevegelser e.l *haha*. 😛
– Dette her trigget en idé om å gjøre et innlegg på de av den der ‘Instagram vs. reality’ -typen!.. 😀
Jeg hadde en helt lik hun katt, og hun var sjefen for det meste, og nåde andre om det ikke gjorde som hun ønsket. Bare elsker katter.💕
Jøsses.. At en hunnkatt er ‘bossy’ på dette territoriale viset må jo også være ganske spesielt! Greit nok at de kan være temmelig ‘maggete’ mine også, men det er alltid som en reaksjon på at en av de andre har krysset de på ett eller annet vis. Ikke dermed sagt at de alltid har retten på sin side når de freser surt, så langt derifra! Dollys nærmest ikke-eksisterende lunte i forhold til Knert er prakteks. på det *hehe*. Men ikke desto mindre, går de aldri ut mot en annen fordi de f.eks vil ha plassen dens e l. rett og slett for å bekrefte sin posisjon i flokken.. 😽😾🙀😼😻
Jenny Dyp som hun het, var virkelig slåsskjempe nummer 1, alle fryktet henne. Hun ligner vel på eieren sin he he.