Endelig tittet solen frem mellom de blytunge regnværsskyene som har gjort verden til en eneste mørk, grå og dyster sørpe de siste ukene. Siden gudene måtte vite når vi får oppleve litt godt, gammeldags dagslys neste gang, var det bare å trekke på seg støvlene og gå ut for å utnytte de solstrålene vi var blitt velsignet med, til tross for at turområdet vel må sies å være langt nærmere betegnelsen middels dyp innsjø enn turområde.. 

Sollyset er riktignok en sjeldenhet på denne tiden av året, men når det først bryter igjennom i en styrtregnspause, så leverer det til gjengjeld ‘big-time’.

Vindmåler i miniatyr??

Dagens nyutklekkede ordtak: ‘Ikke alt som ser godt ut er spiselig!’

Solstrålene ‘booster’ virkelig de vissne bladene når de treffer slik som her.

Lettere møllspist i det sesongen går mot slutten, ser det ut til..