Mens begrepet likestilling er assosiert med kvinnekampen i folks bevissthet, kan jeg ikke si annet enn at diskriminering og forskjellsbehandling av menn er et langt større problem enn hva kvinnediskrimineringen er i dagens Norge… 

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

En ekte venn, – eller? 

Vel vitende om risken for å få kvinnegruppen Ottar på nakken etter å ha publisert dette innlegget, så mener jeg det faktisk er nødt til å sies;

Det er intet mindre enn pinlig å bevitne hvordan det hyles om en likelønn der den ørlille forskjellen i vesentlig grad er grunnet i kvinners eget valg om å sette karriæren på vent til fordel for å bli mor, og/eller rett og slett ikke har sterk nok konkurransementalitet for å komme opp og frem der denne faktoren gjør seg gjeldende. Ikke sånn å forstå at en ikke skal bestrebe seg på å utjevne de urettmessige ulikhetene som foreligger, men sammenlignet med de områder der forskjellsbehandlingen rammer mannen, er denne ene lille restslumpen av kvinnekampen nærmest for en dråpe i havet å regne.

Først kan nevnes alt som har med barn å gjøre, ikke minst i forhold til dette med å kunne velge hvorvidt en ønsker å få et barn eller ei. Her står jo vi jenter helt fritt til å velge innenfor de frister som er fastsatt av abortloven, mens mannen derimot ikke har en dritt han skulle sagt.

Siden det tross alt er hennes kropp, er det jo imidlertid nødt til å bli så i hht abortspørsmålet, da avgjørelsen om ev. å frem barnet hverken helt- eller delvis kan overlates til noen andre. Så om han aldri så mye skulle ønske å beholde et barn, er dette prisgitt hvorvidt hun ønsker det samme. Men er det derimot HUN som ønsker å bære frem et barn mot hans vilje, så blir det imidlertid noe ganske annet; For hvorfor skal HAN måtte ta konsekvensene av et uønsket svangerskap i form av et påtvunget barnebidrag i min. 18 år til ende når hun står fritt til å velge det bort!? Ikke minst er dette en relevant problemstilling i forhold til de som lyver om prevensjon.. I mine øyne, burde derfor ikke en mann bli påtvunget et foreldreansvar han ikke ønsker. Nå vil det selvsagt være gråsoner innen dette her, men som prinsipp mener jeg altså at det bare er rett og rimelig at også han skal kunne velge bort et uønsket farskap.

Dernest følger så den skjevheten som råder i barnefordelingssaker. Selv om det er blitt en bedring i hht dette med barnefordeling fra den tid det var nærmest umulig for en mann å få mer tid med ungene til del enn annenhver helg i tillegg til en og annen onsdag, er det fremdeles slik at det i de flest tilfeller er kvinnen som blir tildelt mest tid med ungene.

I den forbindelse, faller det seg naturlig å gå videre til dette med at det er så alt for lett for ei dame å vinne frem med en anklage mot en mann hva aggresjon og seksualforbrytelser angår. Dette fikk vi jo vitterlig se til fulle i det #MeToo -kampanjen bikket over fra det positive til det giftige. – Og jeg mener… Hvor mye tyngre er vel ikke bevisbyrden for en mann som anklager en kvinne for alt fra vold til seksualforbrytelser enn i det motsatte fall?

Videre har vi dette med at det fremdeles stort sett er menn som blir pålagt å ofre/risikere livet for å forsvare land- og folk i en krigssituasjon. Om dette (gudskjelov) ikke gjør seg gjeldende i særlig grad i dagens Norge, så er ‘light-utgaven’ av denne forventningen godt innbarket i hverdagen vår; For med en gang det væres noe som kan indikere en potensiell fare, f.eks at en hører noen river/banker/bryter seg inn døren, så er det ikke lenger noe som heter likestilling, for da forlanger vi at den gode gamle alfahannen skrider frem og gjør det som forventes av ham mens vi selv kun er opptatt av å finne det rette gjemmestedet eller fluktveien!

Likeså både forventer- og forlanger vi at mannen skal ta seg av det som måtte være av ubehageligheter og konflikter som oppstår. Greia er altså at det er blitt slik at likestillingen nærmest ene og alene foregår på kvinnens premisser, og derav kun innføres der den er til fordel for oss. Selvsagt vil det alltid måtte være enkelte forskjeller mellom kjønnene, da det tross alt ER ulikheter mellom kvinner og menn, men non the less er det altså ikke til å komme forbi at det forekommer en graverende diskriminering av menn på en rekke områder hvis bekjempelse bør gis den høyeste prioritering.