I anledning ukens runde av TV2-serien ‘Sofa’, der panelet bla.a ser filmen ‘Bodyguard, har Vendela Kirsebom og Martine Lunde åpnet opp om sine egne opplevelser med stalkere. Nå kan jeg hverken skilte med forsiden på Sports Illustrated eller reality-deltagelse, men å bli belemret med en stalker, kan også jeg krysse av på ‘check-listen’.. 

Nå skal det sies at jeg i det store og hele opplevde ‘min’ stalker som slitsom og hinsides irriterende snarere enn en jeg var redd. At jeg kanskje burde ta situasjonen både ett og to hakk mer alvorlig enn jeg gjorde, begynte vel ikke å demre før jeg fikk se hvordan sjefen min reagerte i det han tok den mildt sagt intense ringingen sin fra kun å dreie seg om min telefon til å begynne å ringe og gnåle etter meg på jobben..

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Min stalker var altså en telefon-stalker, og min ‘omgang’ med vedkommedne, forløp typisk som følger; Han ringte, jeg trykket umiddelbart ‘avvis’, for så at han (åpenbart) trykket ‘repeat’ i bolker på vanligvis 40-50 ganger, for så at det pep inn meldinger om vi skulle treffes, etterfulgt av an ny ringerunde etter at meldingen ikke ble besvart. Det hendte selvsagt at jeg tokn til orde og gav ham det glatte lag, men det førte kun til en overfylt innboks av vekselsvis ‘sutrete’ og fornærmede/furtne avhandlinger, før vi var igang med samme tralten igjen..

Å forsøke seg med blokkering, så vel som skjulte telefonnummere viste seg også å være fullstendig fåfengt. Dessuten kom jeg etterhvert til at jeg faktisk foretrakk å ikke blokkere, da jeg ellers følte det mer usikkert hvor jeg ‘hadde ham’. Men selv om jeg til slutt fant det nødvendig å ta visse forholdsregler (lærte bla.a selvforsvar, som jeg trente med kompiser) slapp jeg heldigvis å gå rundt å være skikkelig redd slik som så mange andre lever i frykt for stalkeren sin.

Men ett sted må grensen gå, og for meg, gikk den i det han begynte å ringe jobben. Mens jeg holdt på å forgå av skam, for ikke snakke om at jeg, som på det tidspunktet var ganske så nyansatt, hadde skikkelig noia for å være hun der med de tvilsomme folka som ringer og forstyrrer de i arbeidet. Det skulle imidlertid vise seg at sjefen ikke så det helt på samme måten, da jeg ble tatt til side, og instendig bedt om å ta dette på alvor..

Nå ble det imidlertid ikke politiet som kom med formaninger om å stoppe virksomheten, da de i realiteten ikke får gjort en dritt så lenge det ikke foreligger trusler og den slags. Løsningen kom i grunnen av seg selv i det en nær venn fikk kloa i dette her.. Hva som ble  gjort og sagt (skreket) har jeg til dags dato ikke den ringeste anelse om. Alt jeg vet, er at telefoneringen opphørte innen uken var omme, for å si det sånn..