Blogginnlegg hvor det bekreftes/avkreftes rykter, er dagligdags kost her på blogg.no. Naturlig nok, er ryktebørsen mest aktiv rundt de med høyest kjendisstatus, men det finnes også de som har ansett meg for å ha appell nok til å kunne gjøre seg interessante på bekostning av.. Om de ikke er så mange (iallefall som har kommet meg for øre), er de til gjengjeld så forbannet bra at jeg virkelig skulle ønske det i det minste kunne ha vært et snev av sannhet i dem..
Siden jeg aldri har lest en Jodel-post i mitt liv, vet jeg fint lite om hvorvidt det er noe, og eventuelt hva det kan være av sanne historier rundt meg og mitt liv folk måtte anse for interessant nok å dele. -Og kan jeg svare bekreftende når folk legger frem opplysninger de har mottatt fra ulikt hold med åpningsordene; “Jeg har hørt at du….” glemmer jeg det umiddelbart. For meg blir det da registrert som en faktaopplysning og ikke et rykte, hvilket en ikke skal se bort i fra er grunnet i at de rett og slett ansees (iallefall av meg selv) for å være for kjedelige til å kvalifisere som rykter. Derfor overlater jeg enkelt og greit sannheten rundt meg og min person til de øvrige innleggene her på bloggen, mens dette i sin helhet vies de (beklagerligvis) usanne historiene som sirkulerer/har sirkulert om meg og mitt liv..
⇒ Harem av byens mest populære/ettertraktede 18-20 åringer: Det beste ryktet ever verserte for noen år tilbake da ‘tantebarnet’ mitt (som til tross for ikke å være et biologisk beslektskap like fullt er ansett for å være mitt ‘tantebarn’), som objektivt sett ikke er noe barn lenger i en alder av 22, nettopp var blitt myndig, og delte leilighet med en kammerat. Dette er jo som kjent generasjonen som kun skiller seg fra foreldregenerasjonen ved at de ironisk nok er langt mer seriøse og gjennomtenkte i hht partnervalg. For første gang i det moderne menneskets historie, knytter derfor ‘ungdommen nå til dags’ f.eks egne vennskapsbånd blandt foreldrenes vennekrets, for ikke snakke om at den kule tanta faktisk forblir minst like kul gjennom puberteten og inn i voksen alder. -For ikke bare er jeg selvvalgt barnløs ‘for life’ (med mindre det mot formodning ikke skulle muliggjøres at unger ble satt til verden i 13-14 årsalderen (ut fra vekst og utvikling slik artens biologi foreligger pr. dags dato) innen overskuelig fremtid), jeg er faktisk også selvvalgt tante! – Og som seg hør og bør for en generasjon Z -milleniumongdom, hvis kule tanter, onkler og hva det ellers måtte være er fra foreldrenes generasjon X, så holdes ikke disse +/- dobbelt så gamle slektningene (biologiske som ikke biologiske) og omgangsvennene adskildt fra omgangskretsen innen deres egen alder. Derfor var det like vanlig for ham å ha venner og kjærestekandidater tilstede som at han tilbrakte tid med oss alene, og det tok ikke lange tiden før jeg også gikk under tilnavnet ‘tante’ blandt den indre kjernen av vennekretsen også. – En vennekrets som objektivt sett består av modellvakre ‘hunks’. For mitt vedkommende, var imidlertid denne siden ved de ikke annet enn et opphav til de mest hysteriske episoder som ble meg fortalt, for som vennene til ens tantebarn blir også de til en viss grad innkludert i hjernens blokkering av å helt kunne se de som voksne, om en ikke i like stor grad. Derfor var overraskelsen enorm den dagen jeg fikk høre historien som verserte om at denne vennegjengen var for mine toy-boys å regne, hvorav de lystret mine minste vink og hvorav jeg ‘tok for meg’ etter hva som måtte behage i det aktuelle øyeblikket. -Jeg ble altså kredittert rollen som all verdens MILFs ubestridte dronning og enehersker. -Og i det sjokket -og ikke minst latteren over galskapen i denne ryktehistorien, slo det meg at det var faktisk pokker til kompliment dette her, å bli ansett som troverdig midtpunkt i oppkoket av DEN historien! Dernest ble historien fremlagt på et vis som var uten ‘tantete relasjoner’, for å si det sånn, og muliggjorde dermed å se dette her gjennom et objektivt lys, hvilket innkluderte å kutte ‘tantebarnet’ ut av MILF med toy-boys -bildet. Det var da jeg ble slått av tanken ‘at det var jo som faen at det ikke kunne være så mye som et snev sannhet i historien om at jeg hadde tatt ‘MILF’ til et helt nytt nivå..’
⇒ Datahacker med spesialist på overvåkning: Her må det faktisk innrømmes at jeg ikke er kan sies å være et uskyldig offer for dette ryktet.. Det har seg nemmelig slik at det i utgangspunktet var min samboer som skulle ha hacket alt av datautstyr for å spionere på en nabo noen hus bortenfor, samt hans aldrende mor. Her foreligger ingen tvil om opphavet til historien, hvilket er ‘offret’ selv, da han grunnet en i overkant høy konsentrasjon av kjemikalier i hjernen har dannet seg et virkelighetsbilde hvor dette faktisk er tilfelle, og som derav forteller villig vekk til alle han måtte møte på til skrekk og advarsel. Til tross for at denne historien, i allefall i mine øyne, ikke bare i seg selv er fullstendig ‘gale-Mattias’, i tillegg til å ha sitt opphav hos et menneske hvis tenkeevne er påvirket av et imponerende sortiment av ‘berusende’ kjemikalier, om en kan bruke det uttrykket, har den vist seg virkelig å ha anlegg for spredning! Det gikk knapt en dag uten at en eller flere brakte temaet på bane for bekreftelse/avkreftelse.. Et par-tre ukers tid etter historien begynte å versere, står jeg ute på plassen her sammen med et par venner av meg som selvsagt også er gjort kjent med historien, hvorpå den absurde siden av meg, som med gjevne mellomrom serverer meg de mest absurde innfall og ideer, plutselig slår inn med følgende åpenbaring; Hva faen er denne greia med at det automatisk trekkes den konklusjon at det er J.A, -mannen, som er datahackeren her i huset, og ikke jeg!??.. Det som har igangsatt denne mildt sagt ubehagelige, men dog fiktive situasjonen, er intet annet enn de signaler som naturlig følger en husstand som innehar de tilkoblinger som seg hør og bør i vår tid av telefon-, TV-, og internett. Her er det jo selv i den alternative virkelighet det her er snakk om intet å hente annet enn at det går signaler til og fra huset, og intet av indikasjoner i hht hvem det måtte være innenfor disse veggene som besørger denne tilstrømningen. ‘- Og nå har det seg jo faktisk sånn’, tenkte mitt absurde alterego, at det er JEG, og ikke J.A som innehar ekspertisen hva databruk angår! J.A er den som kan dette med å sette sammen/bygge opp ting og få det til å virke, mens jeg er den som har en viss peiling når det kommer til å bruken av disse tingene. -Sånn har det alltid vært, like fullt som det alltid har vært J.A som har vært den antatte eksperten før ting blir bragt på det rene. Minner fra den tiden hvor telefonnettet var adskildt fra det web-nettet som er enerådende i dag strømmet på. -En tid hvor jeg ikke bare innehadde ekspertise i hjemmelig målestokk, men ekspertise i objektiv målestokk hva mobiler og det nevnte mobilnettet abgikk, hvor folk ble sendt til meg for å få fikset ett eller annet, men hvor ‘kilden’ hadde glemt å oppgi at det var ‘kjærringa’ de skulle ha tak i, og ikke typen hennes.. Når vi i tillegg kan føye til at jeg har en helt annen innstilling til å bli ansett for å være datahacker enn J.A, så fører dette til at jeg lar galskapen få fritt spillerom i denne saken, hvorpå jeg ender med å be disse vennene om å tilføre opphavsmannens virkelighetsbilde nye opplysninger.. For mens J.A var godt over middels irritert over å bli gjenstand for løgnhistorier, gir vel jeg når sant skal sies fullstendig faen i så måte, da slikt for meg har en ubetalelig underholdningsverdi. Og når jeg i tillegg hadde båret på en årelang irritasjon ang. tilsvarende forhåndsantagelser io den virkelige verden, besørget jeg at fyren fikk vite, som sant er, at den som eventuelt skulle ha kunnet klare å hacke seg inn noe sted, måtte eventuelt være meg, og ikke J.A.. Nå lever versonen med J.A fremdeles, men versonen der jeg har overtatt hovedrollen er den som i dag blir fortalt de nyinnvidde. Til som derav kommer til meg med den respektive versonen av historien, kan jeg dermed med en lett oppgitt latter avkrefte historien med den kjensgjerning at dersom jeg hadde innehatt det utstyr og den kunnskap som kreves for å bryte seg inn i passordbeskyttede datamaskiner, kan du ta deg faen på at jeg ville funnet langt mer matnyttige ting å bruke disse på enn en hjemmeværende fyr på rundt 50 og hans mor!.. (-Med min irrasjonelle galskap vel fornøyd med i det minste å ha kommet opp med en motvekt til den diskriminerende kvinneholdningen som ble utvist der inne i La-la-land..)
