Etter at både FAVORITTER og ANTIFAVORITTER fra A til Å, i tillegg til at hemmeligheter har blitt avslørt på løpende bånd med navnet mitt som utgangspunkt i HVER BOKSTAV RØPER EN HEMMELIGHET, tenkte jeg det var på tide å dra det hele inn i tallenes verden Så her følger nye avsløringer, denne gangen med tallene 1-10 som utgangspunkt! 

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

1:  Det snakkes jo mangt og meget om dette med eksponering av barn i disse tider, og her er jeg et vandrende bevis på at dette slettes ikke er et fenomen som først kom med inntoget sv sosiale medier! Det har seg nemlig slik at store deler av mitt første leveår ble tilbragt sittende i en bærestol på disken i farmors dagligvarebutikk. Det var vel strengt tatt ikke menneskelig mulig å bli drøyere på eksponeringsskalaen den gang, dersom en ikke var av kongelig herkomst eller hadde foreldre i A-kjendisklassen! I den forbindelse, kan jeg fortelle dere som er bekymret over samfunnsutviklingen på dette området at jeg faktisk kom meg igjennom LIVE eksponering uten ytterligere mén enn de som for lengst er kommet til uttrykk her på bloggen..

2:  Jeg var i min ungdom spådd en lysende fremtid som kongerikets fremtidige OL/VM -håp på løpebanen (jepp, du leste riktig) før latskapen, galskapen og partyiveren tok overhånd. Drøye to minutter var den tiden det tok meg å løpe 800m da jeg som tenåring var et av landets store friidrettshåp.

3: Jeg var tre år gammel da min bror ble født, og enebarnstilværelsen ugjenkallelig var over. Dette var også året da min hardt prøvede mor måtte til pers og forklare avkommet hvordan i heiteste denne lillebroren hadde klart å finne veien inn i magen!..

4: Fire år gammel, stavet jeg meg igjennom mine første skrevne ord, og signerte mine første papirer (les:tegninger). Dette takket være at mamma dro pekefingeren under linjene, ord for ord ettersom hun leste de i alt fra barneblader som Donald Duck & co til barnebøker. Dette var også året jeg ble introdusert for hoderegning. Plussregningen husker jeg ikke hvordan jeg begynte med, men minusregningen ble introdusert gjennom antallet resterende bleier i pakken etter hvert som jeg ble bedt om å hente fra soverommet til stellebordet på kjøkkenet.

5: Jeg var fem år første gang jeg klarte å stavre meg gjennom ei barnebok (uten bilder, må vite) for egen maskin. Boken var fra ‘Gulltopp’ -serien, eg kan enda huske hvordan jeg jobbet og slet med å komme meg gjennom de sidene, spesielt i begynnelsen. Jeg var blitt fortalt at det holdt ikke bare å kunne forme bokstavene til ord for at det skulle være noe poeng, jeg måtte også huske det jeg hadde lest! Det krevde noen gjentagelser, for å si det sånn..

‘Stæsjet’ opp til fest med mitt hardt prøvede opphav.

6:  Jeg står med karakteren seks i norsk muntlig. Ikke så rart, med tanke på at jeg ledet an i hver eneste diskusjon som fant sted fra den dagen jeg satte min fot i et klasserom for første gang til jeg forlot siste undervisningstime på Greåker VGS iført russedress og klirrende ølflasker sekken. Da som nå, hadde jeg en tendens til å bikke over til det smått kontroversielle, hvorpå intet noensinne har vært mer kontroversielt enn da jeg en gang i løpet av mine tre første skoleår slapp bomben i en klassetime med en dypt religiøs ‘frøken’ i det jeg kunne avsløre at ‘jeg tro’kke no på det der med Gud, Jesus og engler og sånt, jeg!..’

7:  ‘Den gang jeg var ung’, begynte barna fremdeles på skolen det året de fylte syv år, og ikke seks, slik det er i dag. Jeg mener i dag at jeg burde sluppet første klasse, i det jeg kunne både lese, skrive og regne på forhånd. For unger som ligger såpass langt foran pensum i utgangspunktet, blir det nemlig demotiverende, da skoledagen kun blir bestående av å sitte der uten å lære noen ting. Dette har blitt bekreftet fra vitenskapelig hold i ettertiden, uten at det ser ut til at store forandringen er blitt gjort av den grunn.

8:  Åtte er blitt oppgitt som mitt fremste lykketall [fulgt av fire] av de jeg kjenner så vel som kjenner til av folk som driver innen det alternative, som f.eks Tarot, osv. Jeg har nemlig enorm interesse for det paranormale, og betrakter meg selv som spirituell, uten at jeg på noe vis legger noe religiøst i dette.

9:  Jeg har vært en svoren ‘space-geek’ for så lenge jeg kan huske. I praksis innebærer dette et tidligste konkrete minne som gikk på at jeg bla.a hadde full ‘kåll’ på samtlige av solsystemets (daværende) ni planeter (hvilket senere ble omgjort til åtte da Pluto ble redefinert fra planet til dvergplanet) med måner, samtidig som jeg ikke kunne begripe hvordan jorden både kunne være den tredje innerste av disse, og det som jeg gikk på og gravde i ute.. Det er et av de barndommens mysterier hvis minne bestandig vil lokke frem en latter.

10:  Dagen jeg fylte ti år innebar den første store milepæl i mitt liv. En ting var det tosifrede tallet, men dette var allikevel ingenting opp i mot det at bursdagspresangen min dette året var min første ‘voksen-sykkel’ med gir! Det var en skinnende blank sølvfarget DBS med fem gir, ettersom jeg kan huske (hvilket var to mer enn den ett år eldre venninnen min over daten fikk året før) som faktisk fulgte meg ut videregående. .