Jeg har riktignok vært inne på at jeg har syslet litt som modell opp igjennom årene ved en rekke anledninger. Men å gjøre et innlegg på dette har igrunnen aldri slått meg før jeg får øye på en ‘etterslenger’ i kommentarfeltet til spørsmålsrunden angående modell-meg, så here we go, altså.. Dette er jo en historie som strekker seg over godt over halvparten av mitt liv, slik at den må deles opp i to-tre deler (alt ettersom)..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg fikk muligheten til å gjøre et come-back som modell i ‘voksen alder’, hvor jeg ofte fikk tilsendt et knippe bilder fra shooten, som bildet over. Hva dette bildet angår, kan det også tilføyes at det er mammas ‘all times-favorite’.

“Det skjedde i de dager da 90-tallets supermodeller rulet verden, og (jeg tror det må ha vært) Bondevik var statsminister i Norge..”

Historien kunne faktisk ha begynt slik, da det som skjer en helt normal utekveld på stamstedet Exit disco i Fredrikstad sommeren jeg akkurat var fylt 18 opplevdes som om det var et mirakel i ordets fulle og uvirkelige betydning,. Vel.. For å få det rette perspektivet på dette her, må en se det hele i sammenheng med den tiden det skjedde på..

Vi befinner oss altså på den tiden da 90-tallets supermodeller var det hotteste som fantes i kjendisverden; Cindy Crawford, Naomi Campbell, Claudia Schiffer, Vendela Kirsebom, Linda Evangelista, osv, osv. I tillegg til disse, hadde en ny storstjerne blitt tent på modellhimmelen; Kate Moss..

Dette skjer samtidig som de første glamourmodellene begynner å syntes litt hist og her i halvpornografiske magasiner, men disse var igrunnen kun ‘stakkars utnyttede jenter’ som ble brukt til skrekk og advarsel for ikke å la seg overtale til hva som helst. Det er de nevnte supre av sitt modellslag som er idealene, og kun de. Følgen av disse faktorene er A) Modellverden er fremdeles forbeholdt de høye og tynne kroppstypen, i tillegg til at en den gang som nå, var nødt til å inneha visse utseendemessige trekk. Nåløyet er forbi trangt, og rekrutteringen skjer i vesentlig grad igjennom agenter som fartet rundt på folksomme steder for så å ‘slå til’ i det de får øye på typene de er ute etter.

Om jeg skulle utpeke et all-time favorittbilde, ville det sannsynligvis bli dette (underkroppen er ‘kappet’  for ellers blir det rett og slett for langt for blogg og SoMe). Jeg bare elsker attituden i det..  

..- Ellers så blir det dette her. Sånn rent kunstnerisk sett, så er dette unektelig et blinkskudd. – Hvorpå jeg må tilføye at det er langt mindre vågalt enn det ser ut (De puppene der skal ikke ‘vårherre’ ha kred for, for å si det sånn! Den tilhører nemlig BH-produsenten, hvilken jeg selvsagt ikke husker hvem er).  

Fotografen jeg har jobbet mest med som ‘senior-modell’, kjenner den svært så kjente fotomannen Per Heimly, og hadde ved en anledning vist bildene fra de siste shootene av meg. Jeg ble så gitt et sekund eller så på den ‘rosa skyen’ i det jeg ble fortalt at denne kjendisfotografen hadde vært riktig så begeistret over kvaliteten på utført arbeid. Når så rapporten fortsetter med å informere meg om at ‘rosinen i pølsen’ utvilsomt var poseringen på dette bildet  -hvilket er fra en prøve-shoot hvor vi dro ‘ugly-pretty’  -konseptet helt ut til venstre, for å si det sånn.. Da sto jeg brått med begge beina godt plantet på jorda igjen, med blandede følelser i ordets fulle betydning.. Stor stas med anerkjennelse fra den kanten, – litt mer usikker når det kommer til at det er stein hakke sinnsyk jeg gjør best!.. 

Med de rådende faktorer lagt til grunn, er det å bli oppdaget ALLE ungjenters ultimate drøm på denne tiden. – Og ansett for noe bort i mot like usannsynlig som at en hvit enhjørning skulle dukke opp ute i hagen din, hvorpå den strødde sitt tryllestøv over hodet ditt, for hell, lykke, rikdom og faen hakke og hans oldemor i evig tid. – Også skjer det!!.. I det jeg passerer dansegulvet, kommer henvendelsen jeg først tar for å være et av de patetiske sjekkereplikkene som gjør at en bare ikke gidder, så jeg svarer kort og flykter raskt ved skvise meg inn i menneskemyldret der passasjen smalner seg i det man går fra den store delen der dansegulvet befinner seg, og inn til den innerste baren. I det jeg nærmer meg slutten på innsnevringen i et hurtigere tempo enn øvrigheten pga min evne til å åle meg frem i de trangeste forsamlinger, da jeg registrerer ett eller annet bak meg; Jeg rekker akkurat å oppfatte at noen faktisk bare later til å rydde folk til side med bestemte “unnskyld!”, før jeg oppfatter at det er ‘nørden’ (rikmannsklyse som trodde jeg ville la meg imponere av å ‘flashe’ vestkant-kakse med glatt look) jeg hadde rømt fra et par minutter tidligere, ‘Hva faen..’ rekker keg å tenke i det jeg kjenner en hånd på skulderen. Jeg snur meg rundt, etter alt å dømme med et greit iltert kroppsspråk, men rekker ikke si noe før han leende, og med et visittkort av den eksklusive sorten, får beklaget seg med et ‘Jeg vet hvordan det der må ha hørtes ut, men det er ikke.. Jeg mener seriøst; Jobber du som modell?..’ Og nå avslører både stemmeleiet og kroppsspråk at dette her er noe ganske annet enn ei klyse på sjekker’n.. Han presenterer seg så som Rudi Rørstad, og representerer Norsk talentbyrå (byrået som sammen med Elite var de relevante av sitt slag på denne tiden), og om jeg kunne være interessert…’ Her går jeg i ‘flat-line’, og husker ikke en dritt før jeg plutselig befinner meg helt i andre enden av lokalet, der jeg får øye på venninnen min mens jeg tviholder på visittkortet jeg hadde fått utdelt med håp om at jeg ville ta kontakt, og at man gledes til å snakkes snart igjen..

Også header-bildet mitt er fra en photo-shoot fra ‘nyere tid..

Jeg ramler så ned i sittegruppen, og forteller hva som hadde skjedd, -åpenbart i en ganske flat tone, for det er først nå jeg igrunnen våkner av ‘koma’ av at hun begynner å hyle og skrike hva som kan kokes ned til ‘Er du klar over hva det her betyr!?? MODELL, Gry!!! MODELL!!!!..

** Fortsettelse følger i morgen