At mobbing ikke er begrenset til skolegården, men også forekommer i arbeidslivet er jo viden kjent. Men at det skulle være så mange som 1/12 arbeidstakere som føler seg mobbet på arbeidsplassen selv i et hjemmekontorets år som 2021, er nok imidlertid noe de færreste kunne se for seg! Men tallenes tale er klare; hele en av tolv yrkesaktive nordmenn opplever altså helvete hver eneste arbeidsdag, hvilket betyr at dette er et langt større samfunnsproblem enn man skulle tro ut i fra oppmerksomheten det er viet!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Som kjent, er det i løpet av de siste årene igangsatt massive tiltak for å forebygge mobbing blant barn og ungdom, hvilket er enestående, for all del! Men det er jo åpenbart at den mobbingen som foregår på de voksnes arena er kommet fullstendig i skyggen av den som foregår blant barn og ungdom. -Og dette er faktisk katastrofalt, da all mobbing avstedkommer med tilsvarende fatale konsekvenser for ofrene, og dermed må tas tak i pronto.

Jeg vil tro en betydelig andel av den voksne mobbingen får foregå i det skjulte fordi denne lettere kan passere under radaren. Allmennheten har etter hvert blitt riktig så rikelig forskynt med det nødvendige verktøy for å kunne avsløre mobbing blant den yngre garde. Men hva de voksne angår, har vi generelt fint lite å fare med når det kommer til å kunne skille erting og fleip fra mobbing. Dessuten lever de fleste av oss, både ofre, mobbere og øvrig befolkning, i den villfarelse at voksne er forventet at skal kunne ordne opp i sine mellommenneskelige problemer på egen hånd..

Men om problemet med mobbing på arbeidsplassen er viet så alt for lite oppmerksomhet av samfunnet som sådan, er i det minste lovverket klinkende klart også her; Ikke bare er mobbing en straffbar handling, men en er også forpliktet til å melde i fra dersom en er vitne til at noen mobbes på arbeidsplassen! Dette innebærer at den generelle lovpålagte forpliktelsen vi har m.h.t å hjelpe i nødssituasjoner her i landet er videreført til også å gjelde de som blir utsatt for en ugrei behandling på arbeidsplassen, det være seg av sin(e) overordnede/arbeidsgiver(e) og/eller sine kolleger. Så med loven på stell, gjelder det bare å gjøre befolkningen oppmerksom på problemets omfang, slik at de nødvendige tiltak skal kunne iverksettes.

Når dette er sagt, må jeg samtidig innrømme en viss uro for at et slikt ønsket fokus på mobbing blant voksne skal dras ut av sine proposjoner på samme vis som de fleste andre i utgangspunktet positive tiltak og kampanjer har gjort de siste årene. Selve skrekkens eksempel på dette, fikk vi jo med #metoo -kampanjen som gikk som en farsott verden over for en 3 års tid siden! En bevegelse som begynte så kjærkomment med at en rekke pågripelser som neppe ville skjedd om det ikke var for denne kampanjen, men som dessverre endte med at angivelser ble foretatt over en lav sko.. Videre har vi talløse eksempler på at de samme mekanismer har vært i sving, som f.eks hvordan ‘eksponering av barn’ fort rant over til å omfatte det å vise offentligheten et skarve bilde av avkommet, for ikke snakke om hvordan kampen mot rasisme har endt opp i et krenkelsesinferno uten sidestykke. Derfor er det av avgjørende betydning at det gjøres klinkende klart hva som er å betrakte som mobbing/trakassering, og hva som er utkomme av ren oppmerksomhetssyke eller har som hensikt å ‘ta’ noen (som en form for  hevnaksjon e.l). For her er det jo faktisk så at det faktisk kan være anklageren som er den reelle mobberen i det respektive scenarioet!

Mobbing er nemlig definert som følger: Ved mobbing forstås at man regelmessig blir utsatt for ubehagelig eller nedverdigende behandling – som er vanskelig å forsvare seg mot. Dette innebærer at det; A) Foreligger en ubalanse m.h.t styrke/maktforhold, hvilket enten kan bestå av en overordnet vs en underordnet, eller av at det dreier seg om at flere går imot en. B) Foreligger en viss regelmessighet. Ergo; Har en ved en eller annen anledning opplevd noe som ikke er greit, men som en ved egen hjelp har fått satt en stopper for, er dette ikke mobbing. Det samme gjelder dersom det foreligger en sjargong på arbeidsplassen som innebærer at bemerkninger som folk isolert sett med rette vil reagere på blir respondert med samme mynt. I slike tilfeller, er styrkeforholdet (i settingen) det samme partene i mellom, og grov sjargong er ikke annet enn grov, og i verste fall dårlig humor. Her kan det vel neppe fremvises noe bedre eksempel enn i min restaurantjobb. Her faller replikker som ville fått blodet til å fryse og håret til å reise seg på selv den mest grovkornede bryggesjauer, for å si det sånn, men ‘greia’ her er at på dette området er vi alle, både sjefer og ansatte likestilte, slik at det derfor gjør det gøy å være på jobb. – Utfordringen er med andre ord å få bukt med mobbingen uten at det skremmer og/eller holder folk fra å ha det moro med hverandre!

** Mitt aller første ‘virkelige’ blogginnlegg, var faktisk #MeToo fullstendig fucked up! – Hvilket (selvsagt) sammenfalt med første banning i kirken i bloggs form ved å rette kritikk mot den pågående #metoo -kampanjen..