Det er påske, og som seg hør og bør valfarter fremdeles horder av mennesker i vårt angivelig opplyste samfunn til kirken i de kommende høytidsdager. Her lovprises gudeskikkelsen fra den hebraiske mytologien som om dens eksistens var en ubetinget realitet til samfunnets fulle aksept. Samtidig ville man blitt ansett for gal dersom en skulle hengi seg til de gode, gamle norrøne guder, til tross for at konseptet er påfallende likt. Det hele er så dumt at det er gått langt over grensen til det absurde..
Mens julen er en familiehøytid fylt til randen av kultur og tradisjoner som ikke er knyttet til religion, er påsken nærmest ensidig religiøs. – Iallefall for de av oss som ikke har noen tradisjoner i hht å dra til fjells. For meg personlig, har den ikke vært annet enn en drepende kjedelig serie av helligdager siden det gikk opp for meg at påskeegget ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet levert i et pappegg istedet for den sedvanlige papirposen.
Når en er vokst opp i et hjem kjemisk renset for kristentro, og selv har hatt en opplevelse av å ha slalomski på beina, og denne var borderline traumatisk, så sitter en bare igjen med en serie totalt meningsløse røde dager hvor jeg takker de høyere makter for at jeg har en jobb der man i vestentlig grad opererer mens flertallet har fri. For en uforholdsmessig stor del av den fritiden som blir igjen i denne høytiden, går med til å gremmes og skjemmes over at dette religiøse virkelighetsbildet fremdeles innehar en såpass stor plass i det norske samfunnet.
I påsken er det rett og slett flaut å være menneske; Å tilhøre en art som på den ene siden erklærer seg selv intellektuelt overlegen planetens øvrige arter, mens flertallet av verdens befolkning fremdeles dedikerer livene sine til en mytologi som burde vært gått inn i historien med middelalderen. Dette til tross for at vitenskapen for lengst har kommet dithen hvor en trygt kan slå fast at disse hellige skriftene ikke har rot i virkeligheten, men kun er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått de siste 2000 år.
Om vi konsentrerer oss om kristendommen i denne omgang, er jo hele den forbannede hellige blekka gjennomsyret av ‘hull’, logiske brisyer og reinspikkede paradoks. Selv hovedbudskapet om den tilgivende gud faller jo fullstendig på steingrunn i det det ikke er snakk om tilgivelse så lenge noen er nødt til å ta straffen for de respektive ugjerninger som er begått. Videre har vi dette med Jesus’ syndefrihet som går på en del ‘smeller’ igjennom historien; Først bryter han budet om hedring av foreldre ved å stikke av som 12 pring, for så å svare temmelig opsnasig når foreldrene endelig fant ham i en synagoge. Dernest utnyttet han Judas på det groveste..
Jesus visste jo hva som var selve målet med hans jordiske tilværelse; Han skulle tortureres til døde, for med det altså å ta straffen for de menneskelige ugjerninger. Når han var ved full visshet om dette, må denne vissheten også ha innkludert hva som skal føre ham tid. – Hvilket altså innkluderer det berømmelige sviket fra disippelen ved navn Judas. At mannen får panikk i den settingen han befant seg i, og dermed angir Jesus, er jo fullt forståelig. Men om han så redder livet ved å gjøre så, blir prisen han må betale i form av livslange kvaler og traumer skyhøy. Det hele ender så med at han provoserer på deg en korsfestelse selv.. I tillegg må ettermælet hans trygt kunne sies å være det verste igjennom alle tider, -med Hitler som en god nummer to. Kort oppsummert, bruker Jesus altså Judas for å oppnå det han har til fore å oppnå, uten hensyn til hva fyren må gjennomgå som følge av dette her, og gjør man noe sånt, har toget i allefall for mitt vedkommende forlatt stasjonen hva syndefrihet angår.
Men der denne aksepten av de religiøse budskap som sannhet skjærer seg desidert mest for mitt vedkommende, er faktisk ikke knyttet til det latterlige virkelighetsbildet som sådan. Om det hadde stoppet her, ville jeg etter alt å dømme klart meg med å smile overbærende akkopagnert av en lettere oppgitt hoderysting. Fysisk smertefullt å bevitne blir idiotiet først i form av at disse virkelighetsbildene forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket..
Jeg mener.. Om vi ‘kun’ tar for oss det synlige univers (den del av universet som ikke ligger lengre unna enn at lyset har rukket å nå oss i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som er gått siden ‘the big bang) så består altså det nevnte ‘skaperverket’ av følgende:
– I følge Det store norske leksikon datert til den 21 februar i år (altså 2025), har det nå blitt gjort oppdagelser som tilsier at det, i det synlige univers, finnes over en trilliard, – 1 000 000 000 000 galakser. Hvilket er ensbetydende med 1000 milliarder- eller en million millioner.
– I en galakse finnes det i gjennomsnitt ca 200 milliarder, – 200 000 000 000, stjerner med stort og smått.
– Om en så ganger antallet stjerner i en enkelt galakse med det totale antallet galakser, -altså 1 000 000 000 000 x 200 000 000 000, får vi det totale antallet stjerner i det synlige univers. – Hvilket er den nette sum av 200 000 000 000 000 000 000 000 stk. Hvilket jeg ikke har den ringeste anelse av tallordet på en gang.
– Og det stopper pokker ikke her heller, da det rundt hver av disse stjernene kretser et gjennomsnittsantall planeter, -hvilket bare ut i fra dagens oppdagelser ligger på rundt tre stk. for så at det er all grunn til å gå ut i fra at det rundt disse igjen kretser måner som vi ikke engang har begynt å oppdage enda. Antallet planeter i dette synlige universet får man da ved å gange antallet stjerner med tre (-hvilket er et tall som antagelig vil øke ettersom vi blir bedre på å påvise de), og du får 600 000 000 000 000 000 000 000.
– Og vi, en særs narsissistisk, selvgod og undelig behåret primat med en så til de grader ubrukelig fysikk at arten overlevde på ren slump, skal altså være selve rosinen i den pølsen bestående av alt dette her!?? Jeg mener.. Get real.. Å forholde seg til en så hinsides navlebeskuelse gjør det rett og slett så pinlig å være menneske at det er fysisk smertefullt å ta inn over seg.
Takk
🫶
Pst. Har du vært i en norsk kirke i påsken de siste årene? Jeg tror ikke jeg vil kalle det valfart. Relativt glissent på benkeradene.
..- Men det ER folk der!! – Folk som ikke er analfabet, og har vokst opp i etterkrigsnorges opplyste samfunn!
Om det var fullt der. ville jeg rett og slett ringt Elon Musk og tilbydt meg å være førstereisende til Mars. Greia er at det er såpass mange som tror på dette våset at det er fullstendig krise. Kristendommen, Islam, etc er hjemmehørende i samme bås som Odin, Zevs og Solguden, og altså fullstendig absurd å hengi seg til i det 21 århundre.
Flertallet av norges befolkning tror jo ikke på disse eventyrfortellingene, dessverre tar de ikke et aktivt valg og melder seg ut av statskirken…
Et godt/ og ikke minst viktig poeng du legger frem her. Ved å forbli medlem i (f.eks) statskirken, adder man til det medlemstallet som avgjør hvor mye som skal gis kirken i subsidier. Ergo bidrar man som passivt medlem til at kirkens posisjon, med all den religiøst grunnede faenskap som følger, opprettholder sin posisjon.
Jeg tenkte heller ikke så langt som hit da jeg i sin tid meldte meg ut. Antagelig var jeg for ung. For meg, var det den gang ‘kun’ snakk om at jeg ville bryte alle bånd til en institusjon som var i mot fri abort, homofile ekteskap, osv. Ikke desto mindre anser jeg den beslutningen for å være blant de aller klokeste livsbeslutninger jeg har foretatt.
Jeg synes det er deilig med FERIE jeg. Påsken er som regel DIGG i byen. Tomt for folk, nesten, åpne kafeer som regel, og er det sol er det utepils på noen og kaffe latte på meg, i sola. Det blåser en en stille og rolig fred over byen, og jeg elsker å være her. Oslo er aller best i påsken. Så for meg er denne ferien helt topp. Også i år, egentlig, selv om jeg gjemmer meg inne med operert panne. Stingene tas på tirsdag, forhåpentligvis
Sånne helligdager på steroider, som f.eks langfredag og første påskedag, blir i overkant for meg. Det må liksom skje NOE *hehe*
Det hender radioen blir stående på en søndag til klokken 11. Da er det andakt. Av og til fanger det min interesse, Altså min interesse for komikk og humor om alt hva tilsynelatende voksne folk kan lire av seg.
Om det er et barnekor involvert skrur jeg av, og nummeret før jeg ringer barnevernet. Det er jo indoktrinering i høyeste potens.
.
*hahaha*
– Da regner jeg med du synger den der ‘Ære være gud i det høyyesteeee..’ av full hals- med sånn der fordypet ‘prestestemme også, for å gjøre den stemmen er jo dritgøy
– Jeg har faktisk tenkt i de samme baner selv.. Jeg syntes virkelig ikke det er greit at man indoktrinerer dette her som en ubestridt sannhet i barn. Det gjelder både hjem og skole.
For all del, folk må få tro og tilbe etter eget forgodtbefinnende. Man kan ikke forby folk å leve etter ønske i et fritt land. Samtidig er det en skam at ikke samfunnet som sådan har satt sluttstrek for dets involvering i dette her. For det første må det bli en slutt på statlige subsidier, og for det andre må det markeres et klart skille mellom det relelle, vitenskapelig baserte virkelighetsbildet- og de noen velger å tro på.
Dessuten bør altså barna vitterig skjermes i størst mulig grad mot religionsutøvelse. Det har seg nemlig så at vi evolusjonsmessig er skrudd sammen så at vi i våre første leveår, stoler blint på det våre foreldre sier. I utgangspunktet var jo dette nødvendig for å overleve, mens det i dag fører til at en mister gangsynet i hht å danne seg et reelt virkelighetsbilde.
Jeg mener.. Om det er noen som muligens kan sitte på NOE av sannhet i hht dette med et eventuelt ‘after-life’, så er det jo i utgangspunktet ungene. Dermed burde man kanskje vurdere å lytte til hva de faktisk sier når de bringer sånt som døden på bane..
Sier som den aldeles glimrende komikeren Per Inge Torkelsen sa en gang i forbindelse med barneidrett, som han ikke var noe særlig fan av, Gi ungane ei flaske brennevin før fotballen tar de. Så bytter vi elegant ut fotballen med religionen .
Blir med på den!