Jeg har sjelden latt meg sjokkere så til de grader som da jeg var rundt 20 og ei i venninnegjengen ble sammen med en fyr på over 30. ‘Herregud, fyren er jo så gammel at han er nærmere 119 enn døden!’ ropte vår felles venninne som overbragte meg nyheten..
Denne 20 år gamle idioten av et ‘selv’ skulle bare visst hvor ondsinnet dette fenomenet vi refererer til som ‘tiden’ fungerer..
Som 20 åringer, lever man fremdeles i den naive tro at en ti-årsperiode er uendelig lang tid, for ikke snakke om en 20 -årsperiode. Den logiske konsekvens av denne virkelighetsoppfatningen, blir dermed at 30 er gammelt, og 40+ tilsvarer noe urgammelt. Hva de tilhørende denne aldersgruppen enda lever i lykkelig uvitenhet om, er at lengden på de neste 20 årene slettes ikke vil tilsvare den nåværende oppfatningen av en tyveårsperiode. Den kommende 20 årsperioden vil snarere være best sammenlignet med den femårsperioden som er gått siden de var 15! – For ikke snakke om at de fremdeles har en god stund igjen før tiden er inne for den grusomme erkjennelsen; ‘
Hva jeg snakker om her, er erkjennelsen fra helvetet. Erkjennelsen som for mitt vedkommende skjedde på, hva jeg har forstått, et ganske så typisk vis ved at jeg lå og slappet av på sofaen etter middag. Som seg hør og bør, driver tankene fra det ene til de andre, hvorpå jeg er på grensen til å gli over i søvn da det plutselig føles som om det skjer en eksplosjon inne i hodet.. Plutselig innser jeg da, 36-37 år gammel, at 20 år ikke er lenger tilbake enn da jeg var 16, -hvilket igjen er like lenge til som at jeg ville være i siste halvdel av 50 årene!! WHAT A FUCK!!! Tall og utregninger poppet opp i hodet som en autist på speed.. – HÆ!? Er livet kun drøye 4 slike perioder!???.. *angst* HÆ!??
Samtidig, er det nå slik i vår del av verden at et menneskeliv generelt og et kvinneliv spesielt, har pr. i dag en forventet varighet på rundt 85 år, et tall som stiger ‘as we speak’. Det blir dermed stein hakke galt å omtale folk som gamle og ‘ferdig’ fra de er 40-50 år, og kun halvveis på reisen. Da jeg for noen dager siden kom over blogginnlegget til en ung jente som snakket om viktigheten av å ta vare på seg selv, men når man var typ 40, var en såpass gammel at da kunne en like greit gi faen, slo det meg at denne jentungen sto ovenfor en ‘reality check’ på et annet nivå. I henne, så jeg nemlig det innledningsvis omtalte ‘selv’ så til de grader, der jeg sto med tidenes hakeslipp og mottok nyheten om min venninnes urgamle nye kjæreste..