Jeg vet ikke hvor vanlig det er å tidvis bli slått av vemod over hvordan så mange jevngamle eller yngre har oppnådd så mye mer enn en selv, uten å ha gjort noe spesielt (f.eks utdannelse e.l) for det. Det gjelder alt fra toppolitikere til programledere, og det som ellers måtte være av innbringende, profilerte karriærer. For mange har muligheten praktisk talt bare deiset ned i fanget deres, hvorpå alt av dører har åpnet seg på vidt gap. En kan virkelig bli nedtrykt av mindre.. – Og i slike stunder, er det eneste som hjelper tankesettet tilbake til foretrukken raushet å gasse seg i de ulemper som faktisk følger det å være rik og berømt..
Rike & berømte er som magneter for falske mennesker: Er en rik og/eller berømt, kan en ikke lenger ta vennlighet for hva det er. Disse kan aldri vite om imøtekommenheten de blir møtt med er grunnet i at de blir likt eller at de ønsker noe, det være seg noe direkte pengerelatert, å bli brukt som ‘springbrett’ for å komme i kontakt med de ‘rette’ menneskene, eller at de rett og slett ynder å sole seg i glansen fra vedkommende.
Rike & berømte får ikke gå i fred på gaten: Uansett om de er i matbutikken, er på stranden, et utested, eller hvor det enn måtte være, vil de bli stanset av folk som ber om bilder, autografer, og gud vet hva. Slikt tar tid, og må være noe skikkelig herk, og spesielt når en skalk rekke frem til et bestemt klokkeslett. Det er heller ikke bare å avvise noen, uansett hvor velberettiget det er og hvor høflig og beklagende det blir gjort; Avviser de noen, blir de øyeblikkelig stemplet som overlegne primadonnaer.
Rike & berømte er yndede objekter for ryktesmeder: Intet selger bedre enn kjendisskandaler, og verden er full av kynikere med ekspertise på å snekre sammen løgner og halvsannheter om de ‘rette’ menneskene.
Rike & berømte opplever stadig at folk forsøker å ødelegge livet deres av misunnelse: Det være seg privatlivet såvel som det profesjonelle. Eksempelvis blir forholdene deres gjerne utsatt for et konstant trykk fra folk som går ‘all in’ for å skape splid, eller det konstrueres settinger, fakta og situasjoner for å rasere karriæren deres. Dess mer berømt en er, dess flere tiltrekker en seg av folk som ikke eier grenser for hva de er villige til å gjøre og hvor langt de vil gå for å gruse ofret for misunnelsen.
Rikdom & berømmelse får en gjerne til å miste perspektivet: Mens ‘Kari & Ola’ er super-happy over å få tatt seg en årlig chartertur til Rhodos eller ‘Granka’, må de rikeste blant oss gjerne stå som eiere av øya de oppholder seg for å oppnå en tilsvarende glede.. Hva nyanskaffelser angår, tapes gjerne gleden over fine ting propesjonalt med at en i stadig økende grad er i stand til å kjøpe alt en måtte ønske. Det syntes nærmest naturgitt at en ikke evner å oppnå den samme gleden over ting når en kan handle i denne prisklassen etter eget forgodtbefinnende som når en har spart en tid for å kunne finansiere den aktuelle gjenstanden.
Rike & berømte må også svare for de tristeste og vanskligeste tingene i livet: Mens en gjerne vil rope ut sin lykke til verden, vil en helst mure seg inne med sin ulykke, og dette gjelder like fullt for de rike og berømte som for alle andre. Problemet er imidlertid at det å kunne bearbeide sin sorg bak lukkede dører og/eller at ens feilgrep får passere i mer eller mindre stillhet er ikke er kjente mennesker forunt. De må svare for sine feilgrep og sorger like fullt som de blir spurt ut om sine suksesshistorier og lykke.
Ja, herregud man tenker på dette støtt! Bare man hadde tatt litt mer utdannelse etc etc..
Men enig i alt du ramser opp altså! Jeg var uten bil noen måneder før jeg fikk råd til å kjøpe meg en…men så lykkelig jeg ble da jeg ble eier…Andre byttet flere ganger i året..Tror ikke den lykkefølelsen ble det samme gett!
Nei, jeg tror en umulig kan unngå å få et litt sånn forkvaklet forhold til ting og tings verdi når en bare kan gå å kjøpe det en måtte føle for til enhver tid..
Jeg har ikke utdannelse.. men jobba i barnehage i alle år frem til jeg fikk ME ! Har aldri savna utdannelse jeg..bare jeg kunne jobbe med noe jeg brant for var jeg fornøyd.. Og veeeldig glad jeg kan være litt anonym..så veldig glad jeg ikke lever et liv i offentligheten..bortsett far på bloggen da..hehe..
Det er begrenset hvor kjent jeg hadde trives med å være også, tror jeg.. Samtidig så gir jo unektelig det å ha ‘et navn’ en sterkere ‘stemme’, hvilket jeg må ærlig innrømme trekker godt i den andre retningen..
En sånn typ C-kjendis virker jo som noe som kunne vært en grei status.. 😉
jeg har tatt ekstremt masse utdannelse- to master og 1 bachelor, og angrer ikke et sekund. håper mine barn tar det også. Men utdannelsen avgjør ikke suksess i livet. så enkelt det er. Det er flere rundt meg uten utdannelse som tjener mye bedre enn meg og veldig kloke og smarte på livet
Om en så ender med å jobbe med noe annet, så er jo uansett utdannelsen der som et sikkerhetsnett dersom en plutselig sto uten jobb. 🙂
Jeg skulle nok gjerne ha likt å hatt en bedre lønn da jeg jobbet (assistent i barnehage er ikke noe man blir rik av), men berømt hadde jeg ikke trengt å være 🙂 Trives med det lille rampelyset jeg har vært innom med bloggen. Noe mer enn det tror jeg at jeg ville slite litt med. Litt for sjenert rett og slett 🙂
Så ja, det er gode argumenter du har her, som jeg også har tenkt gjennom mange ganger. “Åhh…jeg er så glad jeg ikke er kongelig, for jeg hadde dødd av all den publisiteten hele tiden” 😀