Nei, ikke i dag!..

Vi jenter spesielt har ofte problemer med å si ‘nei’, og ender dermed opp med å påta oss mer enn hva godt er. Konsekvensene kan både være helserelaterte, ved at en rett og slett ‘møter veggen’, og/eller økonomiske ved at en ikke klarer å si ‘nei’ til lån, donasjoner, osv som en ikke har råd til. At folk opplever det som nær sagt umulig å avgi negativt svar, er grunnet i en regelrett selvdestruktiv frykt for å skuffe og/eller fornærme folk. -En frykt en virkelig bør ta tak i både av hensyn til livskvaliteten, og i ytterste konsekvens, for å forhindre at en går til grunne, -det være seg helsemessig eller økonomisk.. 

 

 

Er du en av de mange som til stadighet ender opp med å si ‘ja’ til ting på bekostning av din egen trivsel og egne behov?  Her følger et knippe tips som kan være til stor hjelp dersom du ønsker å kvitte deg med dette evinnelige ‘flink pike -syndromet’..

 

⇒  Svar kjapt og direkte: Si ‘nei’ så snart det lar seg gjøre. Desto lenger du lar de legge ut ang. det aktuelle emnet, dess mer kreves det m.h.t begrunnelse for ditt avslag. Gå i stedet rett på sak, vær direkte og kortfattet, typ; ‘Jeg har dessverre ikke mulighet til å bli med denne gangen fordi jeg har lovet meg bort på annet hold’.

⇒  Hold fokus på saken, og ikke på personen:  Ha et konstant fokus på at det faktisk kun er den respektive forespørselen du avviser, og ikke personen bak.

⇒  Vær positiv:  Vi er nærmest programmert til å assosiere svarordet ‘nei’ med negativitet og vrangvilje, mens det i realiteten faktisk ikke er annet enn det ene av to svaralternativer. Det er derfor fullt mulig å avslå samtidig som en uttrykker positivitet, samt at en setter pris på å ha blitt spurt. Eks; ‘Jeg skulle så gjerne ha bidratt, men dessverre tillater ikke økonomien det denne måneden’.

⇒  Vær ærlig:  Om du takker nei fordi du rett og slett ikke orker, så er det nettopp dette du oppgir som grunn (dersom du oppgir noen). Løgnaktige unnskyldninger som at du skal ditt eller datt, er ei den frelsen vi har en tendens til å tro. For mens løgnhistorier både kan vekke mistanke, og derav misnøye der og da, i tillegg til at de kan slå tilbake på en ved en senere anledning, er det nærmest garantert full aksept og forståelse dersom du f.eks svarer noe slikt som; ‘Jeg beklager, men jeg må nok bare få ha den til gode jeg altså, for jeg er rett og slett helt utkjørt i dag’.

⇒  Kom gjerne med alternativer (om du har):  Dette forutsetter imidlertid at en faktisk har et reelt alternativ på hånden, og at en har førstehåndsopplysninger som bekrefter at dette er noe vedkommende (høyst sannsynlig) ønsker å være med på.

⇒  Ikke ta ansvar for andres følelser:  Vi har denne hangen til å gå på akkord med oss selv fordi vi ikke vil være årsaken til at andre blir skuffet, lei seg, eller hva det måtte være. Men en er faktisk nødt til å sette en grense for den hjelp en er i stand til å yte andre uten at dette går ut over det ansvar en har for å ta vare på en selv. Om den respektive personen skulle reagere negativt på ditt avslag, så viser faktisk denne totale mangelen på forståelse og aksept at du etter alt og dømme er best tjent med å få vedkommende på en armlengdes avstand, om så ikke helt ut av livet ditt.

6 kommentarer
    1. Du og kjerringtanker er inne på det samme emne.
      Klarer man ikke å si nei noen ganger kan det gå ille galt.
      Jeg har heldigvis unngått utbrenthet selv om jeg påtok meg vel mye. Min kjære derimot gikk på en smell for mange år siden. Enda er han ikke helt frisk, men det går bra. Nå sier han alltid først nei til det meste. Men når han får tenkt seg om blir det gjerne ja.

      1. Jeg tror nok det å føle at en faktisk selv styrer eget liv har en del å si..
        Selv om det ikke går så langt som at en møter veggen, er det jo unektelig ødeleggende for humør og sinnstemning om en til stadighet opplever å ‘måtte’ gjøre noe annet enn hva en har lyst til. For min del, gjør det gjerne at jeg fort blir både krass, og tidvis også litt sånn nedlatende i tonen. 😛

    2. Jeg setter grenser, og sier stort sett alltid grunnen. Så sant det ikke sårer for mye, for det mener jeg det ikke er noe poeng at det gjør 😮

    3. Å finne balansen som er riktig krever trening, men jeg har erfart at lysten kan være større enn forstanden for min sin del. Jeg er nok det som kalles tidsoptimist. Ellers kan livet skje, der en bare må være med på noe om en vil, eller ikke. Men en må så klart prøve å styre etter den kapasiteten en har, om det er energi, tid eller økonomi. Fine tips du la ut <3.

      1. Ja, en må jo faktisk stille opp på ting man ikke har så veldig lyst til også, om en skal kunne opprettholde nære relasjoner til de rundt seg. Kunsten er å prioritere riktig, og finne den rette balansen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg