Eller gjør det virkelig det?.. 

Det påstås jo at ens nummer i søskenflokken, -altså hvorvidt en er eldst, yngst, eller i midten, i vesentlig grad bidrar til å forme den en blir som person. Selv er jeg den eldste av to, og om ikke alle de sidene som er listet her kan sies å være fremtredende sider hos meg, så må jeg jo bare medgi at helhetsbildet i aller høyeste grad må sies å treffe. – Hva med deg? – Svaret på det spørsmålet finner du her!  

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Jeg, som hadde brutt inne-tider over en lav sko siden 7 års-alderen, har vel aldri vært reddere enn den gang fyren til venstre her for første gang overskred oppsatt hjemkomst med et par timer! Jeg husker som det var i går hvordan jeg spratt opp og satte igang kjeftamentet så til de grader at mutter’n og fatter’n knapt fikk inn et ord. Fatter’n måtte til slutt gå i mellom da han mente guttungen hadde fått mer enn nok, slik at han fikk rømt inn på rommet sitt. – En adferd helt i tråd med eldstemann i søskenflokken.. 

ER DU…

[Hovedkilde: The MindJournal]

Eldstemann? 

Som eldstemann i søskenflokken, har du vokst opp som den det forventes mest av. Er en eldst, så er det nærmest gitt at en utvikler en ansvarsfølelse for ens søsken, slik at en gjerne ender opp som en miniatyrversjon av ens foreldre. Kjenner meg godt igjen i dette her, da det har vært situasjoner der jeg har gått ‘all-in’ for å skåne min bror når det skjedde noe trist, opprørende og/eller ubehagelig. Her har det faktisk vist seg at jeg har gjort en så til de grader god jobb at han faktisk ikke har fått med seg et skvatt av det som foregikk i det aktuelle tidsrommet..

Et sted midt i?

Som oftest, dreier det seg om nr.2 av 3, men nå som det gjerne er dine, mine og våre barn, kan det brått bli både to og tre imellom den eldste og den yngste!

Yngstemann?

Yngstemann-beskrivelsen er imidlertid langt i fra så spot on for min bror si\om det eldstemann-beskrivelsen var for meg. For her er det to punkter jeg overhodet ikke kjenner ham igjen i; For det første, har jeg enda til gode å oppleve ham som manipulerende i noen sammenheng. Om noen av oss hadde en slu side i barndommen, så var det unektelig meg *hehe*. Som voksen, har jeg selvsagt ikke den totale kjennskapen til  hver en krok og irrgang i hans personlighet som jeg hadde da vi bodde under samme tak, men jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg allikevel måtte ha snappet opp noe dersom han hadde utviklet seg til å bli en manipulerende slask!

Videre, så er han iallefall beviselig alt annet enn økonomisk uansvarlig, da han har drevet sin bedrift med overskudd siden tidenes morgen, der han også er eier av lokalene han driver. Han tjener gode penger, så selvsagt bruker han penger! Men han bruker imidlertid aldri over evne, så dette stemmer overhodet ikke. Men det som imidlertid er spot on, er at han er sosial, utadvent og har mange jern i ilden!

**  Her slår det meg brått at i form av denne forsvarstalen av broder’n, så fikk vi intet mindre enn en demonstrasjon av eldstemann-egenskapen i praksis!

 Enebarn?

Disse er jo også førstefødt, bare at de er første og eneste, for å si det sånn. De beholder derfor den tronen som ‘verdens ubestridte midtpunkt’ som eldstemann mister i det nummer to blir født, og oppmerksomheten brått blir delt på to.. Men selv om enebarnet både er eldst og yngst, er det imidlertid mest likheter til eldstemann. Bla.a har også enebarn det med å utvikle en ansvarsfølelse. Men da det ikke er noen søsken å rette denne i mot, blir de gjerne sine søskenbarns beskyttere, og/eller barn av vennepar, sårbare barn i barnehage og på skole, osv.