For Leah er det ikke noe som heter dårlig vær. Hun raser ut døren hver morgen for å finne ut hva det er for morsomt som venter der ute i dag. For henne, er filosofien rett og slett nytt vær, nye muligheter.

Sesong for kranglefanter

Ofte bare stanser hun opp og snuser ut i luften, som for å finne ut hvilken av de mange duftene hun skal prioritere å følge opp først.

Denne gang, var det imidlertid ikke en lukt, men en lyd som vant oppmerksomheten. Det begynte nemlig å boble der borte i vanndammen! Selv den ellers langt mindre nysgjerrige moder’n ble faktisk fenget av dette fenomenet som brått oppsto uti dette vannet.

Jeg forsøkte mitt ytterste å få foreviget fenomenet med disse boblene som for opp fra bakken som perler på en snor, men sånt fjas skulle ikke Leah han noe av. Dette skulle hun komme til bunns i, koste hva det koste ville!

Om hun ble satt ut av at det begynte, virket hun enda mer satt ut av at det sluttet! Om det bare var slutt på den luften som hadde forskanset seg under der, eller om hennes grafsing fikk alt til å gå opp på en gang, vites ikke.

I slike tilfeller, er det noe ordentli’ dritt at nesen ikke funker i vann. – Hvorfor i granskauen gjør den ikke det, egentlig??

– Og sånn går no’ dagan! Det ene mysteriet tar det andre. Noen lar seg finne ut av, mens andre forblir en gåte, slik som dette fenomenet her.

Jeg har iallefall aldri møtt på noe vesen som er mer nysgjerrig på livet enn den her lille frøkna!