Jeg er blandt de som ikke evner å ha et headerbilde mer enn noen måneder før jeg går lei, og nå hadde den samme sidetoppen stått standfast der oppe siden påsketider..
Hver gang dette ‘toppskiftet’ gjøres, slås jeg av en eller annen merkelig grunn av minnet av hva jeg tenkte forrige gang dette ble gjort; Da det bildet som nå er passé ble satt opp..
Den gang, var jeg klar for duse og delikate farger og en hverdagslig look etter å ha hatt et temmelig ‘glossy’ modellbilde i den forrutgående perioden. – Nå derimot, var jeg nådd det punktet at den duse mattheten jeg anså for ‘delikat’ for et snaut halvår siden var blitt noe dørgende kjedelig, -et slags bloggenes grå mus som det brått føltes helt prekært å få byttet ut. – Og det pronto! For bloggens ‘ansikt utad’ må da for pokker ha farger! Ellers må jo folk rett og slett snuble i den for at den skal bli lagt merke til!
– Med andre ord, vingler jeg, som dere ser av de to header’ne, så til de grader fra den ene ytterligheten til den andre i hht smak på dette området at jeg er redd jeg kan være i ferd med å utvikle schitzofreni! – Jeg mener.. Å vingle i smaken på denne måten, syntes jo i overkant spesielt..
Men når det er sagt, så kan en jo ikke annet enn å spørre seg hvorfor en skal være normal når en er lykkelig som gal?
Du er ikke bloggens grå mus – uavhengig av header
Ahh.. Takker så mye (hehe)
Jeg har samme bilde hele tida jeg. Ikke skiftet header en gang siden jeg ble flyttet over fra gamle blogg.no 😀
Jeg vet ikke engang hvor mange ‘header-perioder’ jeg har vært igjennom siden den gang (haha)