Mitt forhold til monarkiet som styreform har vært temmelig ambivalent, -eller motstridende, om du vil. Rent prinsippielt, er jeg nemlig motstander av at man skal fødes til en opphøyet posisjon med alt dette innebærer av privilegier, samtidig som Harald V har vært så til de grader god i den kongejobben han fremdeles innehar at jeg har vurdert verdien av den han representerer for landet høyere enn det respektive rettferdighetsprinsippet.  Det siste årets kongelige adferd har imidlertid gitt pipen en annen lyd. Dette pga at det som har fremkommet om kronprinsfamilien de siste 10 månedene peker i retning av at den fabelaktige representasjon for kongeriket vil utgå med den aldrende monarkens sorti

Det muslimske brorskaps planer for Europa

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det imidlertid ikke bare så at kongen nærmer seg 90 med stormskritt (om jeg ikke husker feil, fylte han vel 89 i januar/februar en gang), men vi har også fått se sider ved det påtroppende kongeparet, altså kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, som er alt annet enn verneverdig, for å si det sånn. For om så den, om ikke så alt for lenge, påtroppende kongens bonussønn, som han betrakter som sin egen, Marius Borg Høyby, selv er ansvarlig for sine ugjerninger, har like forbannet norges kronprinspar, ved hjelp av sine posisjoner, muliggjort at han har fått ture frem med vold, voldtekter og gud-vet-hva i gudene-vet-hvor mange år til ende. – Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde de har tilrettelagt for den nå 28 år gamle mannens vold- og voldtekt-spree, da de vel vitende om det meste har foret på ham med penger, for ikke snakke om at den eneste måten den fyren har kunnet få et diplomatpass på, er via hans rojale bonuspappa.

Videre, er det blitt skrevet talløse spaltemetre om hvordan prinsesse Martha Louise, sammen med sin kvakksalver av en ektemann, bruker sin prinsessetittel kommersielt. Selv kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at kongehuset som sådan, i tillegg til de øvrige prinser og prinsesser i denne familien, er en tvers igjennom kommersiell institusjon. For like lite som Martha ville ha kunnet håve inn penger på sitt temmelig kontroversielle virke, ville vel f.eks hennes bror ha sittet på et gjeldsfritt Skaugum gods, gull og glitter, i tillegg til en årlig fortjeneste som de fleste av oss bare kan drømme om dersom han ikke var født arveprins. – Og slik fortsetter det..

Etter endt militærtjeneste, ble nummer to i den respektive arverekken, prinsesse Ingrid Alexandra, forært nok en skreddersydd bunad fra stedet hun tjenestegjorde som hun kan føye til den etterhvert temmelig rikholdige samlingen sin av folkedrakter fra forskjellige steder av landet. Hver enkelt verdsatt til flerfoldige titalls tusen kr. for oss vanlig dødelige som pent må betale for klærne våre selv.

Dette er imidlertid bare for en bagatell å regne i forhold til at hun nå skal få dra på studietur til utlandet, nærmere bestemt til Australia på statens regning, med tak på svimlende 500 000 norske kroner. At hun kunne fått en fullverdig samfunnsfakelig utdannelse her i Norge, – på universitetet i Bergen, for å være presis, syntes det, i allefall så langt jeg evner å se, ikke å ha blitt tatt høyde for. Nå er denne halve millionen riktignok bare for lommerusk å regne i hht den ufattelig rike nasjonen Norge. Men med en regjering som ikke har vist tegn til å ta noe som helst av de rikdommer som fosser inn over kongeriket 24/7 til verken å opprettholde landets sykehus, fikse på forfallende skolebygninger, sikre velferden til våre eldste og sykeste, for ikke snakke om å ta regningen for den ‘dyr-tiden’ som har blitt en realitet grunnet den krigen AS Norge profitterer big-time på, så blir den allerede i overmåte godt bemidlede arveprinsessens studiereise på statens regning satt i et helt annet- og langt grellere lys, spør du meg.

Dersom de kommende generasjoner kongelige, med kronprinsparet i spissen, hadde gitt inntrykk av å kunne føre den fabelaktige kongearven videre, kan det godt være at jeg hadde kunnet se mellom fingrene på slikt som denne halve milionen som dedikeres til datterens Australiatur. Men med alt det som har kommet frem i anledning Marius Borg Høibys psykopatiske eskapader, blir jeg rett og slett kvalm av absolutt alt som sies- og/eller skrives som minner meg på den enorme rikdommen- med de ditto enorme privilegier som kommer medlemmene av denne familien til del fra fødselen av. – Og i bakgrunnen lurer altså kongsdatterens utnyttelse av sine privilegier, hvilke ene og alene er henne blitt til del pga den prinsessetittelen hun innehar som datter av Norges regjerende monark.

Videre hjelper det vitterlig ikke på en oppfatning av kongefamilien i fritt fall at de dann og vann kommer med uttalelser som peker i retning av at de ikke har snøring på hvor priviligerte de respektive prins- og prinsessetitler gjør de i forhold til oss andre. Eksempelvis, kan nevnes prinsesse Martha Louises forsvar av sin kommersielle virksomhet som gikk ut på at det var umulig å kunne leve på hennes daværende årlige apanasje (altså den hun mottok før hun frasa seg sin posisjon som ‘kongelige høyhet’, og jobbet som representant for kongehuset) pålydende kr. 160.000,-. I utgangspunktet lyder jo dette både rett og rimelig, da det faktisk vanskelig skal kunne la seg gjøre å leve på 160.000,- i året før skatt. Men det hun imidlertid ‘glemte’ å ta med i det respektive resonementet, var jo at hun besitter massive verdier som hun mottok som arv etter sin bestefar, Kong Olav V. I arveoppgjøret etter ‘gamlekongens’ død da hun var i 18-19 årsalderen, ble både enorme godseiendommer og annet høyst berikende ‘snax’ hennes til odel, eie, og frie disposisjon. Et salg eller to her, og dama er sikret for livet etter den standard som råder hos ethvert annet menneske med vett og forstand noenlunde på stell.

Monarkiet har m.a.o rast fra å bli assosiert med Harald V som fantastisk representant for landet til en institusjon av giftig opphøydhet i løpet av et skarve år. Derfor er det noe tilnærmet en tragedie at det neppe lar seg gjøre å avskaffe styreformen i praksis før prinsesse Ingrid Alexandra, som den foreløpig yngste i arverekken, tar kvelden en gang i fremtiden, grunnet kombinasjonen av tid det tar for å få endret grunnlovsbestemmelser- og dens paragrav mot at vedtatte lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Når den var sterk nok til å få Martha Louise ‘pælmet’ ut sidelinjen i hht arveretten til tronen som monarkens førstefødte, vil den også være nødt til å beskytte den arveretten Ingrid Alexandra besitter pr. i dag.

Når sant skal sies, tror jeg den også vil strekke minst en generasjon etter henne også, da det så langt i fra er det 2/3 stortingsflertall som kreves for å få avsatt noe kongehus pr. d.d. Samtidig ville en sådan grunnlovsendring uansett vært et altoverskyggende statement i forhold til at nasjonen Norge er klar for å få parkert opphøyd adlighet i historien, der den hører hjemme. Følgelig, kunne det jo også være vi hadde flaks, ved at den/de som måtte være beskyttet av forbudet mot tilbakevirkende kraft hadde såpass skam at de frasa seg retten til den respektive konge/dronningtronen..

Noe må iallefall gjøres i dette anliggendet, da jeg er drittlei av å være med på å betale for det som nå syntes å være redusert til en adlet giftighet.