Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Det er påske, og som seg hør og bør valfarter fremdeles horder av mennesker i vårt angivelig opplyste samfunn til kirken i de kommende høytidsdager. Her lovprises gudeskikkelsen fra den hebraiske mytologien som om dens eksistens var en ubetinget realitet til samfunnets fulle aksept. Samtidig ville man blitt ansett for gal dersom en skulle hengi seg til de gode, gamle norrøne guder, til tross for at konseptet er påfallende likt. Det hele er så dumt at det er gått langt over grensen til det absurde.. 

Jeg er så jævla lei!

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Mens julen er en familiehøytid fylt til randen av kultur og tradisjoner som ikke er knyttet til religion, er påsken nærmest ensidig religiøs. – Iallefall for de av oss som ikke har noen tradisjoner i hht å dra til fjells. For meg personlig, har den ikke vært annet enn en drepende kjedelig serie av helligdager siden det gikk opp for meg at påskeegget ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet levert i et pappegg istedet for den sedvanlige papirposen.

Når en er vokst opp i et hjem kjemisk renset for kristentro, og selv har hatt en opplevelse av å ha slalomski på beina, og denne var borderline traumatisk, så sitter en bare igjen med en serie totalt meningsløse røde dager hvor jeg takker de høyere makter for at jeg har en jobb der man i vestentlig grad opererer mens flertallet har fri. For en uforholdsmessig stor del av den fritiden som blir igjen i denne høytiden, går med til å gremmes og skjemmes over at dette religiøse virkelighetsbildet fremdeles innehar en såpass stor plass i det norske samfunnet.

I påsken er det rett og slett flaut å være menneske; Å tilhøre en art som på den ene siden erklærer seg selv intellektuelt overlegen planetens øvrige arter, mens flertallet av verdens befolkning fremdeles dedikerer livene sine til en mytologi som burde vært gått inn i historien med middelalderen. Dette til tross for at vitenskapen for lengst har kommet dithen hvor en trygt kan slå fast at disse hellige skriftene ikke har rot i virkeligheten, men kun er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått de siste 2000 år.

Om vi konsentrerer oss om kristendommen i denne omgang, er jo hele den forbannede hellige blekka gjennomsyret av ‘hull’, logiske brisyer og reinspikkede paradoks. Selv hovedbudskapet om den tilgivende gud faller jo fullstendig på steingrunn i det det ikke er snakk om tilgivelse så lenge noen er nødt til å ta straffen for de respektive ugjerninger som er begått. Videre har vi dette med Jesus’ syndefrihet som går på en del ‘smeller’ igjennom historien; Først bryter han budet om hedring av foreldre ved å stikke av som 12 pring, for så å svare temmelig opsnasig når foreldrene endelig fant ham i en synagoge. Dernest utnyttet han Judas på det groveste..

Jesus visste jo hva som var selve målet med hans jordiske tilværelse; Han skulle tortureres til døde, for med det altså å ta straffen for de menneskelige ugjerninger. Når han var ved full visshet om dette, må denne vissheten også ha innkludert hva som skal føre ham tid. – Hvilket altså innkluderer det berømmelige sviket fra disippelen ved navn Judas. At mannen får panikk i den settingen han befant seg i, og dermed angir Jesus, er jo fullt forståelig. Men om han så redder livet ved å gjøre så, blir prisen han må betale i form av livslange kvaler og traumer skyhøy. Det hele ender så med at han provoserer på deg en korsfestelse selv.. I tillegg må ettermælet hans trygt kunne sies å være det verste igjennom alle tider, -med Hitler som en god nummer to. Kort oppsummert, bruker Jesus altså Judas for å oppnå det han har til fore å oppnå, uten hensyn til hva fyren må gjennomgå som følge av dette her, og gjør man noe sånt, har toget i allefall for mitt vedkommende forlatt stasjonen hva syndefrihet angår.

Men der denne aksepten av de religiøse budskap som sannhet skjærer seg desidert mest for mitt vedkommende, er faktisk ikke knyttet til det latterlige virkelighetsbildet som sådan. Om det hadde stoppet her, ville jeg etter alt å dømme klart meg med å smile overbærende akkopagnert av en lettere oppgitt hoderysting. Fysisk smertefullt å bevitne blir idiotiet først i form av at disse virkelighetsbildene forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket..

Jeg mener.. Om vi ‘kun’ tar for oss det synlige univers (den del av universet som ikke ligger lengre unna enn at lyset har rukket å nå oss i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som er gått siden ‘the big bang) så består altså det nevnte ‘skaperverket’ av følgende:

– I følge Det store norske leksikon datert til den 21 februar i år (altså 2025), har det nå blitt gjort oppdagelser som tilsier at det, i det synlige univers, finnes over en trilliard, – 1 000 000 000 000 galakser. Hvilket er ensbetydende med 1000 milliarder- eller en million millioner.

– I en galakse finnes det i gjennomsnitt ca 200 milliarder, – 200 000 000 000, stjerner med stort og smått.

– Om en så ganger antallet stjerner i en enkelt galakse med det totale antallet galakser, -altså 1 000 000 000 000 x 200 000 000 000, får vi det totale antallet stjerner i det synlige univers. – Hvilket er den nette sum av 200 000 000 000 000 000 000 000 stk. Hvilket jeg ikke har den ringeste anelse av tallordet på en gang.

– Og det stopper pokker ikke her heller, da det rundt hver av disse stjernene kretser et gjennomsnittsantall planeter, -hvilket bare ut i fra dagens oppdagelser ligger på rundt tre stk. for så at det er all grunn til å gå ut i fra at det rundt disse igjen kretser måner som vi ikke engang har begynt å oppdage enda. Antallet planeter i dette synlige universet får man da ved å gange antallet stjerner med tre (-hvilket er et tall som antagelig vil øke ettersom vi blir bedre på å påvise de), og du får 600 000 000 000 000 000 000 000.

– Og vi, en særs narsissistisk, selvgod og undelig behåret primat med en så til de grader ubrukelig fysikk at arten overlevde på ren slump, skal altså være selve rosinen i den pølsen bestående av alt dette her!?? Jeg mener.. Get real.. Å forholde seg til en så hinsides navlebeskuelse gjør det rett og slett så pinlig å være menneske at det er fysisk smertefullt å ta inn over seg.

Marius Borg Høiby og Gjert Ingebrigtsen: De to har regelrett tapesert førstesidene de siste månedene.

To menn som i utgangspunktet var blant kongerikets mest velansette og tiljublede på hver sin arena; Marius som kronprinsessens eldste sønn, kronprinsens bonusbarn og av kongeparet ansett som deres eldste barnebarn. Gjert som trenerfaren som gjorde det umulige mulig på friidrettsbanen ved å bistå tre av sine sønner til å oppnå det som oppnås på den arena der det er aller sterkest konkurranse. But the fall from grace is brutal.. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Går vær varsom-plakaten på bekostning av pressefriheten?

Nå har riktignok ingen av de to blitt dømt for noen av de forholdene de hhv er siktet/står tiltalt for, og jeg er i utgangspunktet ‘all for’ prinsippet ‘uskyldig inntil det motsatte er bevist’. Men i tillfellene Gjert Ingebrigtsen og Marius Borg Høiby har vi vel kommet dithen hvor det må ansees hevet over enhver tvil at de to iallefall ikke er uskyldige i hht tiltale. Her må det vel trygt kunne slås fast at det snarere er snakk om grad av skyld i antall tiltalepunkter.

I den berømmelige trenerpappaens tilfelle, ser jeg for det første ingen mulighet for at 5 av 6 søsken brått skal ha funnet på å anklage sin egen far for hva som vel må sies å være temmelig grove forhold (Ingebrigtsens yngste sønn er for ung til å ytre seg i retten). Videre ble det avdekket flere ‘hull’ i Ingebrigtsens forklaring under krysseksamineringen av ham i den pågående rettssaken, samt at det er fremlagt både lydopptak, bildebevis, m.m som støtter opp om søsknenes forklaring.

Hva kronprinsessesønnen angår, har han jo ikke bare tilstått et par av forholdene, men det finnes også flust med bilde- og videobevis for at han er skyldig i langt fler av forholdene enn det han har erkjent.

Det jeg vitterlig ikke skjønner, er hvordan to som tilsynelatende har alt et menneske kan begjære kan finne på å ‘fucke opp’ så til de grader! – For ikke snakke om hvordan to A-kjendiser har kunnet holde det gående under radaren i det ene året etter det andre uten at det verken har kommet allmenheten for øre- eller at det fra noe hold er blitt tatt grep. Det er jo faktisk en god del som enten har visst- eller burde ha visst at de glansbilder omverdenen har hatt av de to ikke har rot i virkeligheten!

Er det virkelig så at et kjent ansikt og høy status fungerer som en metaforisk rustning, -at det gjør en tett innpå uangripelig? Ligger det virkelig så til de grader mye makt i en kjendisstatus!??

Dessverre er det ikke til å komme utenom at, så langt jeg evner å se, er svaret på dette ‘ja’.

Det er jo det samme vi ser her som kom for en dag hva angår de globale kjendisene som f.eks Harvey Weinstein, Kevin Spacey og Bill Cosby; Folk våger ikke sette seg opp i mot mennesker med høy status. – Og det med rette, må det vel være lov å si, da troverdigheten av en eller annen grunn øker proposjonalt med lommebok og kjendisfaktor. Du trenger bare å gå i deg selv så skjønner du greia, for hvem ville du trodd dersom du sto ovenfor soe slikt som f.eks en velrennomert konserndirektør og en sosialklient?

Når sant skal sies, trenger en strengt tatt ikke dra det lenger enn til sosialklienten vs. konsulenten hans..

At vi trenger en total holdningsendring på dette punktet er vel tett innpå ‘the understatement of the century’.

Altså.. Er DU i stand til å spotte hva som er feil på dette bildet av Leah?

Kan en hund få røde hunder, eller har vi da snarere å gjøre med en rød hund??

Vel.. Her behandles disse spørsmålene jeg uten å nøle kan si meg skråsikker på at du ALDI har stilt!..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Sølevannspreferanser

Vel.. Det holder vel strengt tatt å ikke være blind for å legge merke til de rødfargede potene..

Og her kan jeg røpe at det som fremgår av bildene er betraktelig formildende kontra hvordan hun faktisk så ut i dag morges.

«Hvordan har så denne fargen oppstått?» anser jeg vel for å være det naturlige oppfølgingsspørsmålet her..

..- Och svaret på den frågan är helt enkelt att hennes mamma är en idiot som aldrig kan lära..

Kort fortalt er det du her er vitne til utkommet av å være dum nok til å sovne mens en make-up -palett ligger på bordet.

Ikke sånn å forstå at det lå lett tilgjengelig, eller noe, men for denne lille rampen er hvorvidt noe er lett for fullstendig irrelevant å regne. Det som står og gjelder i så måte, er hvorvidt det er fysisk mulig å få fatt i. Er svaret på det spørsmålet ‘Ja’, vel.. Da går det som dette her.

Synet som møtte meg da jeg slo opp øynene, var, som nevnt, verre enn som så..

– Langt verre.. Da var det nemlig temmelig rødfarget på kroppen også, for så at prikken over i’en var satt med et ikke så alt for kledelig hint av rødt på snutepartiet. På dette forstørrede bildet av siden, ser man at det fremdeles er rester igjen etter den umiddelbare ‘avfargingen’.

Her kan også nevnes at den respektive misserien virkelig kom til sin rett slik vi var plassert sånn ca ¹/100 sekund før dette bildet ble en realitet..

M.a.o just another day in the asylum, aka ‘casa Henriksen’.

Det er sider ved ‘The pels’ angels’ jeg virkelig ikke forstår meg på, og en av disse er unektelig dette med å drikke sølevann.. 

Her har de altså friskt, rent springvann stående fremme 24/7 kun minutter fra der de altså tar seg til å drikke reinspikket sølevann fra bekker og vanndammer.. 

Mens noen må jobbe for snacksen..

Nå gjelder det riktignok ikke alle.

..- For Pepsi ville jo selvsagt aldri kunne funnet på noe slikt!

Mens Rusken og Leah, derimot, har ingen restriksjoner what so ever. Selv om en forsøker etter beste evne å forhindre dette her, holder det med 1/10 sekunds uoppmerksomhet for at de står med snuten nedi vannet. – Og Leah tar seg gjerne et bad i samme slengen, -og sjansene for at hun vil gå for en svømmetur i vann som ikke er bifalt av ‘mutter’n øker proposjonalt med hvor nydusjet hun er..

Og bare så det er sagt, har de rent og friskt vann stående fremme 24/7, så hva som ligger bak disse sølevannspreferansene, er rett og slett hinsides min fatteevne..

Strømprisene, hvis oppgang ble forklart med nedbørsmangel, forblir skyhøye etter at det har bøttet ned i godt over et år. Matvareprisene øker nærmest daglig, liksom det kuttes her og det kuttes der til tross for at AS Norge håver inn penger som aldri før.

Om du, som meg, tenker at det er ett eller annet som ikke stemmer her, er det nå engang slik at dersom en ønsker en endring, hjelper det ikke å sitte å klage. For å kunne få til en endring, må hver og en av oss faktisk begynne med oss selv.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ja til atomvåpen!

Altså.. Jeg hører folk klage over dyrtid med ditto matvare- og strømpriser hvor enn jeg går og vender meg. – Og for all del; Jeg er 100% enig i hva som sies i så måte. Greia er imidlertid at klagesangen går på repeat, non stop, paralellt med at man går til valg, og stemmer det samme som man alltid har gjort; Altså innenfor det spekter som strekker seg fra SV lengst til venstre- og FrP til høyre. Aller flest sjonglerer så mellom Høyre og Arbeiderpartiet. I det de er misfornøyd med den ene regjeringen, stemmer de på alternativet, for så å gå tilbake igjen når det viser seg ikke å ha skjedd en dritt hva forbedring angår.

Fra mitt ståsted, er da den eneste logiske løsningen enten å gå for alternative valgmuligheter eller å rett og slett stemme blankt. Meeen neida! ‘Det vil jo ikke føre frem allikevel’ er omkvedet i enhver setting der dette blir bragt på bane.

Nei, selvsagt fører det ingen steds hen når alle har den innstillingen!!

For min del, har de aller fleste stemmesedlene vært blanke. ‘Det er da meningsløst’, sier likesinnede i hht å mangle partipolitisk tilhørighet, for med det å ‘forsvare’ at de ikke gidder å stemme i det hele tatt. Og er det noe som eliminerer all respekt hos meg, så er det å ikke stemme. Stemmer man ikke, mister man klageretten, spør du meg. Diplomatisk som jeg i det minste innimellom kan være, forklarer jeg så, etter beste evne, hvordan ingen stemme har større slagkraft enn en blank. Det er nemlig ikke mange blanke stemmer som skal til før det blir klart som dagen at det råder en generell misnøye i folket, og at en markant endring må til pronto.

La den synke inn før du eventuelt bestemmer deg for å la være å utføre din borgerplikt når valglokalene åpnes om et snaut halvår..

Våren har for alvor tatt grep, og den sier det med blomster.. 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Kan ikke huske å ha sett disse her så tidlig før, men her er de altså..

Hvitveisen pleier jo som regel å dukke opp som en god nummer to, men måtte se seg slått av flere her i området.

..- Bla.a denne himmelblå plantepryden!

Gåsunger er riktignok ikke blomster, men det er da ingen grunn til at de skal utestenges for det!

Ingen vårkavalkade med respekt for seg selv kan vel utelate den lille gule!

Om jeg husker rett, var det vel Bjørnstjerne Bjørnson som skrev diktet om hvordan han ‘velger seg april’. Selv syntes jeg vel det er litt i overkant, selv om det er en fin måned… 

Utfordringsmessig er jeg imidlertid litt mer usikker, da denne første ukens oppgave lyder:.. 

BOBIL I SOLNEDGANG! 

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Klikk her for forrige ukes oppgavetolkning i dette konseptet! 

Når en kommer trekkende med slike umulige utfordringer, så må man bare ta til takke med de kunstneriske makkverk man får *hehe*.

Ikke har jeg bobil, og selv om jeg ikke har spurt, tror jeg vi trygt kan gå ut i fra at ‘bossen’ ikke anser det å gå ut for å finne en i det solnedgangen er i emning for akseptabel fraværsgrunn i fredagsrushen..

Solnedgangen er riktignok autentisk, men bobilen som flyr inn i den, er, mellom oss sagt, photoshop’et.

Med årets første vårblomster, bestående av både hestehov og vårklokker, vel dokumentert, tar vi rett og slett kameraet med på en aldri så liten svipptur ut i vannet igjen..

Når himmelen setter farge på vannet..

Her har vi imidlertid kommet til solnedgangen, hvilket også gir sitt gjenskinn i vannet.

..- Og da er det ikke lange tiden det tar før de mørke skygger legger seg over motivet, -kun den faste runden med hunden, for å være presis.

Kløver-to!

Det sies jo at det er ‘stille vann som har dypest grunn’, men det er vitterlig ikke min erfaring..

Med 1. april vel overstått, og min løgnaktige fortelling om å avgi vitnemål i Ingebrigtsen-saken avslørt, er det atter igjen de brutale sannheter- og de spørsmål ingen tør stille som står på agendaen.  

Ikke desto mindre blir vi på sett og vis værende i den pågående straffesaken mot den velkjente trenerfaren, Gjert Ingebrigtsen. Dette er nemlig en av de pågående sakene som har fått meg til å undres over hvorvidt denne såkalte ‘vær varsom’ -plakaten som setter begrensninger for pressen i hht slikt som identifisering av involverte i straffesaker er dette ensidige godet det blir fremstilt som..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Skattefradrag for pengegaver til fattig familie i utlandet? 

Som så mange andre over det ganske land, følger også jeg den påbegynte rettssaken der topptreneren Gjert ingebrigtsen står tiltalt for mishandling av to av sine barn; Verdens ledende distanseløper, Jakob Ingebrigtsen og hans seks år yngre søster. Nå skal det imidlertid ikke dreie seg om denne saken som sådan, men den er dog høyst relevant i forhold til denne ‘vær varsom -plakaten’ som begrenser pressens frihet til å identifisere personer i ulike sammenhenger.

I utgangspunktet er det jo unektelig et gode at lovverket har satt en stopper for at folk får navn og bilde smurt utover landets overskrifter. Dette er jo også i tråd med grunnlovens bestemmelser i hht ang. privatlivets fred, for ikke snakke om at det å bli knyttet til et uheldig anliggende, faktisk kan ødelegge liv. Et uheldig stigma har beviselig en serdeles begrensende effekt på slikt som f.eks karriæremuligheter, partnerskap, osv, da folk vegrer seg å assosieres med de som har en forbindelse til ting vi, som samfunn, tar avstand fra. Og ellers er det jo slettes ikke alle som takler den gjenkjennelsen som følger heller. Det er m.a.o unektelig et behov for å ha visse rammer for pressen å forholde seg til, både i hht personvernet og for å begrense utkommet av ‘fake news’.

MEN.. – For er det noe livet har lært meg, så er det at intet i denne verden kommer uten et ‘men’. Når intet ‘men’ blir bragt på bane, er det m.a.o ikke grunnet i at det respektive anliggendet ikke kan sees fra noen annen vinkel enn den ene, men stort sett fordi den ene av sidene på ett eller annet vis har fått meningsmonopol- og/eller det har oppstått et slags tabu mot å bringe anliggendes bakside på banen.

Og jeg kommer bare ikke utenom at også den metaforiske medaljen knyttet til denne ‘vær varsom-plakaten’ har en bakside som bør bringes på bane.

Innledningsvis, henviste jeg altså til den mye omtalte straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen, som nå altså står tiltalt for mishandling i nære relasjoner ovenfor to av sine barn; Den doble olympiske mester, doble verdensmester, og et utall ganger europamester, Jakob Asserson Ingebrigtsen og hans søster, Ing..,  *ehh..* Det var det navnet vi brått ikke lenger har lov til å nevne, det ja, for slik ståa er nå, er både presse og publikum pålagt å late som om hennes identitet er oss fullstendig ukjent. Helst skulle vi latt som om hennes ringe eksistens var oss fullstendig fremmed før den kom for en dag i denne saken.

Fra mitt ståsted, blir dette serdeles vanskelig etter x-antall sesonger med ‘Team Ingebrigtsen’, i tillegg til at hun heller ikke har løpt ‘undercover’ på de nasjonale stevnene hun har deltatt i. Begrunnelsen som blir gitt for å anonymisere henne nå, -eller ivertfall å late som om en gjør så, er at hun var mindreårig da de respektive forholdene fant sted, samt at det poengteres at hun kun er 18 år.

Om hennes identitet ikke var viden kjent fra før, for ikke snakke om at navnet oppgis med en gang en klikker inn på the Guardian, BBC, og det som ellers måtte være av utenlandsk media hvis språk en snakker, og de involverte ikke var kjent fra før, er den mindreårig-greia forståelig nok. Men dette er ikke bare en landskjent familie. Og om så en forutsetter at In.. *faen!* søsteren var ærlig da hun i retten fortalte at hun aldri ønsket å delta i serien, så nyter hun vitterlig den fordelen av familiens kjendisstatus i hht at politiet faktisk har etterforsket en type anliggende som for mannen i gata går rett i bunken for ‘henlagt pga bevisets stilling’.

Poenget mitt med å dra frem dette her, er rett og slett at de bånd pressen legger på seg bør kunne begrunnes med reelle argument. Når det istedet blir et sånt fesjå som ikke tjener annen hensikt enn å sette seg selv i et politisk korrekt lys, er det som å feie min respekt for dette her rakt utfor sidelinjen.

Men da jeg virkelig fikk fnatt i anledning denne ‘vær varsom’ -greia, var da de ulike mediene hadde innkludert en hel forbannet redegjørelse over hvorfor de valgte å omtale Marius Borg Høiby ved navn! I Se og hør sitt tilfelle, gikk det langt ut i det absurde, da de på den ene siden kunne skilte med å ha fått kloa i det ene video-opptaket etter det andre som rett og slett ikke kan ha vært gjennomførbart uten at det er bedrevet en omfattende hacker-virksomhet, mens de på den andre hadde vedlagt en omfattende forklaring på hvorfor de valgte å omtale saken. Da snakker vi virkelig skinnhellighet og dobbelmoral, spør du meg! Å identifisere Høiby i forbindelse med hans vold- og voldtekts-spree er en ‘no-brainer’, mens det å tilrane seg data ved hjelp av hacking ikke er greit by a long shot.

I det hele tatt, har det den siste tiden dratt seg på med tilfeller der de ulike presseorgan legger ved forklaringer som begrunner omtale i en slik grad at det for lengst har gått over i det urovekkende. Dette fordi det drar oss i retning av regelrett sensur.

Vi, som et demokrati er faktisk avhengig av å ha en fri presse. Som alt annet, har selvsagt også dette godet sine baksider, men de er vi faktisk nødt til å ta, da prisen vi må betale for en innstramming av pressefriheten er langt høyere, så langt jeg evner å se.

Det er anslått at 2-3% av befolkningen skal være rammet av en personlighetsforstyrrelse; Altså borderline personlighetsforstyrrelse, narsissisme, psykopati og/eller sosiopati. Av disse igjen, -som alle er graverende, står psykopati og sosiopati frem som de aller verste av de verste i hht å ligge til grunn for de farligste, de sleipeste og de ondeste av menneskesinn. 

Men hvem av de to er den ALLER verste?? 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Bill Gates vs. Elon Musk??

Psykopati og sosiopati blir jo gjerne brukt om hverandre, hvilket er fullt forståelig. Psykopater og sosiopater innehar mye av den samme galskapen, hvorav begge assosieres hovedsakelig med minimalt til ingen empati. Men ikke desto mindre, dreier det seg om to forskjellige personlighetsforstyrrelser- med et ditto ulikt adferdsmønster, -eller kjennetegn, om du vil.

Samtidig er det altså kynismen som råder hos begge, da det ved begge tilstander er minimal til ikke-eksisterende funksjon i hjernens empatisenter. Begge er m.a.o fundament for hensynsløs adferd. Men hvilken av de to er den aller verste av de verste??

PSYKOPATEN:

Typisk for psykopaten, er at han/hun opptrer rolig, behersket og med en overfladisk sjarm utad. Psykopaten er slu og manipulerende, og borderline fullstendig fryktløs. Psykopaten mangler ikke bare evnen til å føle empati, og derav vært likeglad i hht andres ve og vel. De er også sadister, i betydningen at de nyter å fremskaffe lidelse hos andre, det være seg både folk og dyr.

Følgelig blir psykopaten gjerne assosiert med de verste av voldskriminelle rabiater. Og selv om det for såvidt er tilfelle at de fleste voldelige rabiater vi finner i høysikkerhetsfengslene rundt om scorer skyhøyt på det psykopatiske spekteret, er det ikke dermed så at de fleste psykopater flyr rundt og dreper og lemlester folk. Den typiske psykopaten er nemlig ganske så intelligent. -M.a.o mer enn smart nok til å vite hvordan de må fremstå for å komme seg opp og frem, godt hjulpet av at de allerede fra tidlige barneår startet å trene seg opp på kunsten å fake empati og normalitet.

Psykopati er nemlig enten medfødt- eller de respektive trekk ligger latent i en fra fødselen av. Og siden de som barn enda ikke har knekket koden i hht å skjule sine mørke sider, er det gjerne i BARNDOMMEN de tydeligste tegn på personlighetsforstyrrelsen kommer for en dag. Derfor har jeg aldri kunnet forstå den berøringsvegringen som råder i dette anliggendet. Ingen kan nemlig gis diagnosen paykopat før de har nådd voksen alder, og hjernen er ferdig utviklet. – Og selv om de forsåvidt har et poeng i at det ville vært galt å klassifisere et barn for ‘evil beyond repair’, så må det da i det minste kunne gå an å anerkjenne at noe er fundamentalt galt med en unge som nyter å plage dyr og mindre/svakere barn på de mest bestialske, forsettelige vis, ikke viser frykt, og opptrer fullstendig uberørt av all verdens straffereaksjoner! For om en hadde hatt ‘baller’ nok til å kalle en spade for en spade FØR hjernen er ferdig utviklet, ville det faktisk vært en mulighet for å forme de i riktig retning. Når en sådan erkjennelse først kan gjøres når de er voksne, er jo det toget forlatt stasjonen, for å si det sånn, hvorav vedkommende er ‘fucked’..

SOSIOPATEN: 

I motsetning til psykopaten, som typisk opptrer med en stoisk ro selv i de mest pressede situasjoner, er imidlertid sosiopaten hissig og fientlig når h*n blir konfrontert. Ei heller er de like gode til å skjule sine mørke sider som det psykopaten er. Der psykopaten typisk fremstår med en regelrett urovekkende ro grunnet sitt grandiose selvbilde kombinert med en nærmest ikke-eksisterende evne til å kjenne frykt, er sosiopaten kaotisk og dramatisk med et fullstendig ustabilt lynne. Psykopaten føler riktignok ikke på frykt, men bestreber seg allikevel på ikke å bli tatt for sine kriminelle handlinger o.l. Sosiopaten, derimot, later imidlertid til å gi flatt faen, og bare dundrer på. Kort oppsummert, kan en vel si at sosiopatens avvik er mye tydeligere for allmuen å se, da disse i mindre grad bryr seg med hvordan de oppfattes.

Forøvrig kan nevnes at psykopaten typisk har andre personlighetsforstyrrelser sammen med psykopatien, har sosiopaten typisk andre mentale diagnoser i tillegg til sosiopatien.

Som nevnt, er psykopatien enten medfødt, eller ligger latent i en fra fødselen av. Sosiopatien, er derimot noe en pådrar seg grunnet omstendighetene. Og ‘omstendighetene’ i denne sammenhengen, vil si mishandling og/eller vanskjødsel i barndommen.

At den ikke er medfødt, innebærer også en større sannsynlighet for at den skal kunne behandles. Lett er det riktignok ikke, men de fleste eksperter på feltet anser det i det minste for mulig.

Så hvilken av de to er den aller verste??

Begge personlighetsforstyrrelser innehar egenskaper som gjør at en vitterlig bør unngå disse menneskene for enhver pris. Men ifølge ekspertisen, er det psykopaten som tar denne høyst vanærede prisen av å være den aller verste av personlighetsforstyrrelser. Dette er først og fremst grunnet i deres manipulative egenskaper kombinert med den nevnte nytelsen de har av å påføre andre lidelse. Der sosiopaten liksom ‘bare’ gir faen, går psykopaten aktivt inn for å torturere sine ofre i størst mulig grad for egen nytelse/fornøyelses skyld. Selv vil jeg nå ikke si det er stort bedre med en ustabil rabiat, så noen sikker konklusjon, vil jeg vel allikevel ikke si at vi har i dette anliggendet..