Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Av en eller annen grunn er den velkjente lille gule ‘blomman’ oppsiktsvekkende sen i avtrekkeren i disse trakter i forhold til landsdelen forøvrig. Men selveste påskeaften viste den seg altså for første gang av året, – i god tid etter de første snøklokkene åpenbarte seg, men ‘non the less, altså..
Men at blomsten er litt sent ute, er ingenting satt opp i mot at årets første hestehov her på berget, er en enslig blomst som åpner ‘ballet’ på nøyaktig samme sted hvert år i løpet av den tiden jeg har bodd på min nåværende adresse. – Det kan jeg jo bare ikke si annet enn er rimelig spesielt!..
Jeg vil tro de fleste av oss har opplevd situasjoner hvor en har følt det upassende å vise glede over egen suksess, hvor en skammer seg over å måtte bry andre ved å be om hjelp, for ikke snakke om situasjoner hvor en til egen fortvilelse ikke har klart å si ‘nei’.
Vel.. Her følger 13 ting du aldri må finne på å skamme deg over..
2. Meningene dine! – Du har RETT til å inneha- og ytre DINE standpunkt, selv der disse strider mot flertallsoppfatningen.
3. Ikke å la seg involvere i andres drama!
4. Å kutte ut ‘giftige’ relasjoner, uansett hvem det måtte dreie seg om (nærmeste familie inkludert)!
5. Å si ‘nei’ av hensyn til egen helse/egne behov!
6. Å spørre om hjelp!
7. Å jobbe/kjempe for det du brenner for!
8. Å føle stolthet og glede over ærlig og redelig oppnådd skscess og personlige triumfer!
9. Å leve livet ditt helt og fullt etter ditt eget forgodtbefinnende (såfremt du ikke skader- eller utsetter andre for en uforholdsmessig risiko), uansett hvor særegne livsvalg dette måtte innebære!
10. Bruk av egne, opptjente penger, om det er aldri så mye ansett for å være luksusgoder!
Siste fotodropp dreide seg omvann i flytende- så vel som fast form i all sin prakt, mens vi denne gang går for de mer komiske sidene ved naturen i form av merkverdige- og særegne trær. – Altså ekte ‘treverdigheter’..
Et bartre i utgangspunktet men som ikke hadde en eneste barnål eller kongel å se på tross av at stammen så så fresh ut den kunne få blitt, hvorav nye greiner var i full vekst opp og frem. Men alt som vokste på disse greinene, var imidlertid denne mosen som hang ned på samtlige fra bunn til topp.
Det her treet var altså helt skrudd!..
Her var det imidlertid lyset som sto for magien.
..Mens denne stammen viste seg å være riktig så farrgerik med mangfoldige ulike elementer når en tok den nærmere i øyesyn.
Gudene må vite hva som ligger til grunn for den her formasjonen midt på en trestamme!
– Og det samme må vel kunne sies om den her ‘tegningen’, som ser ut en slags rune på steroider..
Her har vi altså et fallent tre som fra denne vinkelen har form av en stakkar som har falt på hodet oppi ett eller annet der han står og spreller med beina opp-ned.
Det tar ikke lange tiden fra jeg starter skrollingen nedover TV2s nettside for å oppdatere meg på dagens nyheter før jeg kommer til dagens første klagesang på mobilbruk og sosiale medier. Denne gang i form av en artikkel omhandlende 23 år gamle Gabrielle Meriaki Hellstrøm som valgte å dra til et såkaldt ‘silent resort’ for ‘skjermavrusning’ der man i tillegg til å avstå fra all skjermbruk, ei heller fikk ytre et jævla ord verbalt på hele 10 dgr.. – Og atter igjen sitter jeg igjen som et eneste stort spørsmålstegn ang. den menneskelige adferd: Hvorfor fortsetter folk å bruke betydelige deler av sin tid på ting de opplever som giftig? – Hvor gikk det så galt at store deler av befolkningen ble redusert til viljeløse glassmaneter som bare lar seg drive med inn mot strandkanten inntil de ev. kommer over noen som kan forbarme seg over de ved å kaste de ut på dypt vann igjen!?
Som blogger, er jeg definitivt blant de som tilbringer mye av tiden forran en skjerm, -noe jeg aldri ville ha gjort dersom jeg ikke var komfortabel med det!
Nå syntes etter alle solemerker den innledningsvis nevnte resort-turisten at det var vel verdt både tid og penger å dra halve planeten rundt for å holde kjeft i halvannen uke til ende uten tilgang til internett for en slags mental ‘detox’, men dette dreier seg ikke om dette enkelttilfellet. Artikkelen om unge frøken Hellstrøms utbytte av å ta del i denne kjedsommelighetsmaraton på steroider ble bare den berømmelige metaforiske dråpen som fikk det tilsvarende metaforiske beger til å renne over..
Jeg er nemlig så forbannet lei av denne konstante jamringen, klagingen og fordømmelsen av tid tilbragt forran en skjerm, fortrinnsvis mobilen, og det likeså never-ending gnålet om giftigheten ved sosiale medier, og hvordan dette fører til alt fra utseendekomplekser- til en generell følelse av mislykkethet i selve livet. Og koringen av disse klagesanger, lyder selvsagt at man lengter tilbake til den tid en var ‘fri for disse plager’.
Der det strander for meg, er hvorfor i helvete folk tilbringer store deler av sin fritid på ting de oplever som en uting!? Og når de dernest kommer trekkende med dette pisset om avhengighet, så får jeg rett og slett tilløp til spasmer. Jeg mener.. Det er mobilbruk, og da fortrinnsvis ulike nettsysler det dreier seg om, ikke fucking heroin, eller noe i den gaten! Føler du deg ikke komfortabel med skjermbruken din, så reduserer du den! – Legg vekk mobilen, slå av PC’en, -verre er det ikke!
Ja, jeg har ingen problemer med å relatere til den rastløsheten som avstedkommer det brått ikke å ha en skjerm med et tilhørende et tastatur i hende når en har blitt så vant med det at det nærmest føles som en forlengelse av en selv. Men ikke desto mindre, vil det verken avstedkomme med feber, skjelvinger som er nær ved å slå ut på Richters skala, og/eller spying i 180º vinkel! Et sådant minstemål av selvkontroll må det da for pokker la seg gjøre å oppdrive for å bryte med en vane en anser for å være en til last, eller i verste fall skade for et individ med tilhørighet blant de livsformer som etter sigende skal være utstyrt med en fri vilje. – Eller??
Paralelt med et unison fordømmelse av barns skjermtid og mobilbruk, setter man like forbannet mobilen med en tegnefilm, et spill eller whatever forran ungene når deres foresatte har behov for at de de skal sitte i ro holde kjeft.. (foto: Nadya Eugene / Shutterstock / NTB)
Hva SoMe angår, har vi altså i tillegg til den nevnte tidsbruken med ispedd av en angivelig overfladiskhet, den uendelige klagesangen om den skadelige perfeksjonismen, -det være seg alt fra det fysiske- til livsstil- og lykkefaktor, som ‘alle’ hevder har en ødeleggende effekt på deres mentale/psykiske velvære..
Vel.. Ei heller hva effekten av det å få tilsynelatende perfekte utseender- og perfekte liv angår, skiller jeg meg fra norm i så måte. Til tross for at jeg, som blogger, etter alt å dømme vet bedre enn de fleste hvordan både utseender, livsstiler, kjærlighetsliv- og whatever blir moderert, redigert og perfeksjonert etter alle kunstens regler, slik at disse glansbildene av noen liv og legemeer ikke er reelle, har de like forbannet den samme nedtrykkende effekten på meg som på alle andre. Eneste grunnen til at jeg- og mine likemenn ikke tar tilsvarende skade av dette her, er noe så banalt som at vi tok konsekvensen av denne negative murringen som i sin tid avstedkom det å gå inn på de såkaldte profilene, og i det hele tatt der den respektive perfeksjonen frontes!
I utgangspunktet tenkte jeg f.eks at jeg kunne få utbytte av å følge diverse bildeprofiler for å lære så vel som å la meg inspirere i den tid jeg fremdeles hadde en aldri så liten fot innenfor modellbransjen. Men det tok imidlertid ikke mange besøkene på de respektive plattformer før jeg ble meg bevisst at dette her avstedkom med en økt usikkerhet istedet for den iderikdom jeg trodde jeg skulle få ut av de. Og i det øyeblikk denne realiteten kom for en dag, var det for meg en selvfølge å avfølge asap, for å sitte igjen med et negativt utbytte av å følge noen, gidder jeg da vitterlig ikke!
Så hvorfor gjør ikke andre det samme!? Jeg mener.. Dette er da en ‘no-brainer’, så langt jeg evner å se!!
Til tross for at jeg har nada ekspertise hva barne/ungdomspsykiatri angår utover det som følger av at jeg har vært både barn- og ungdom selv, anser jeg meg allikevel berettiget til å kunne slå fast at problemet med det påståtte utseendepresset med de følgende kompleksene og følelsen av ‘misslykkethet’ blant dagens unge ville vært mer eller mindre eliminert dersom foreldrene hadde tatt seg bryet med å gi de den nødvendige ballast da de var små. Det er for seint å begynne å oppdra ungen din til å hanskes med livets realiteter når de er typ 16 og et halvt!
På bakgrunn av dette, er jeg tilbøyelig til å mistenke at denne klagingen- og fordømmelsen i betydelig grad er grunnet i allmennhetens higen etter å følge flokken i form av å opptre i tråd med de rådende politisk korrekte ideal. For det å klage og bære seg over mobilbruken/skjermtiden er unektelig i vinden for tiden. En syntes nærmest å være sosialt forpliktet til å ta avstand fra både egen- og omgivelsenes konstante mobilfikling, for så at det er på full fart mot å tas til et helt nytt nivå når det kommer til barnas. Så når de da like forbannet setter mobilen forran ungen med Fantorangen, Teletubbies. og gud vet hva av surrealistiske fantasifigurer jeg nekter å tro kan ha blitt kokt opp i en hjerne som ikke har vært på en syretrip ut av denne verden hoppende rundt på skjermen for at de skal holde kjeft, så forsvinner troverdigheten deres som dugg for solen for mitt vedkommende. Tilsvarende taler det faktum at profiler som Caroline Berg Eriksen, Nora Haukland, og de mange muskuløse menns treningsprofiler fremdeles holder stand med titusner av følgere sitt tydelige språk om at dette ikke adder opp med den unisone klagesangen som råder. Følgelig blir konklusjonen av dette her at det alltids er en del som er såpass blåst at de ikke skjønner sitt eget beste, for så at de øvrige av følgere som hengir seg til det respektive hylekoret rett og slett bare utgjør den urovekkende høye andelen av befolkningen som passivt dilter etter den metaforiske bjellekua i hht å si, mene og opptre i tråd med resten av ‘bermen’. Min kur for skadelig SoMe -påvirkning, så vel som for mye av ens tid tilbragt forran en skjerm, er dermed å begynne å tenke selv, for så å mene-, føle-, og handle deretter. Føler du virkelig den skaden du tar til orde for, avfølger du, reduserer mobiltid ved å legge den fra deg, osv. Dersom du derimot evner å gå såpass i deg selv at du innser du i større eller mindre grad er formet av omgivelsene i hht hva du tar til orde for, så ‘grow a pair’, og stå for det som føles rett for deg, og deg alene, uavhengig av hva ståa måtte være for ‘alle andre’.
‘Hvis jeg var deg’ er et parodikonsept i bloggs form, der plottet er å innta mitt respektive offers persona, for så å utforme et innlegg i deres ånd, so to speak.
Men som så gjerne er tilfelle med andreutgaver, har de en lei tendens til å ende opp som noe forringede kopier av sin original. Når en i tillegg tar det med i betraktningen at jeg jo bringer meg selv med i det jeg inntar disse personligheter, så er scenen m.a.o satt for et heidundrende kaos..
Da er det vel først og fremst på sin plass å gi et 3×3 HURRA forKong Harald for hans fantastiske debut som bloggerkonge i forbindelse med åpningen av denne omgangen av ‘Hvis jeg var deg’.
Og med en slik åpning, kan en ikke annet enn å holde frem i den nasjonalromantiske ånd, hvilket selvsagt innebærer at det bærer rett vest, -bokstavelig talt, for å rappe identiteten til dama som er intet mindre enn selve legemliggjøringen av den norske nasjonalromantikken anno 2024, nemlig..
I det Taliban, i en skriftelig melding til vesten, kan melde at de har gjeninnført praksisen med steining av kvinner som straff for utroskap (hvilket i disse kretser tolkes såpass utvidende at det inkluderer voldtekt), kan en vel trygt slå fast at situasjonen er tilbake der den var i forkant av 11. september.
I den forbindelse, lurer jeg på om noen kan være så snill å fortelle meg hva faen som var vitsen med å sende folk ned for å ta knekken på dette regimet med livet som innsats når det hele ender med at man tilsynelatende bare går lei, for så å bare gi de de okuperte landområdene tilbake igjen!??
Burkapåbudet er selvsagt gjeninnført for lengst.. (foto: AP Photo/Ebrahim Noroozi)
At NATO -styrkene i sin tid gikk inn i hhv Iran og Afghanistan, var, som kjent, grunnet i terroraksjonen som fant sted i New-York, USA den 11. September 2001, hvor altså to kaprede fly blir styrt rett inn i hver av de to skyskraperne i World trade center, i tillegg til et i Pentagon. Dette blir så, naturlig nok, ansett for å være et angrep på USA som sådan, med den følge at det dermed også blir for et angrep på samtlige av forsvarsalliansens medlemsland.
De som sto bak angrepet, var så organisasjonen Al Qaida, som har sine røtter i Taliban, hvorfra organisasjonen altså i bunn og grunn blir finansiert.
Det respektive motangrepet har så, kort fortalt, to formål:
A) Få kloa i Al-Qaidas leder, Osama Bin Laden, -og dernest Iraks diktator, Saddam Hussein, da han sies å ha lumske planer om å hive seg med på terrorgaleien med kjemiske våpen, mens man nå allikevel var i gang.
B) Knuse de regimer som utgjør det som får tilnavnet ‘ondskapens akse’. Her blir så frigjøringen av befolkningen oppgitt som formålet med det hele, sammen med å få bukt med de som står bak terrorangrepene mot vestlige mål.
Den siste soldaten var ikke før kommet seg på flyet hjem til de vestelige gemakker før taliban starter jakten på de som har bistått i kontrollen av de okuperte områdene. (foto; Stringer / Routers)
Og når hele NATO -kostebinderiet dundrer inn over landegrensen, går det oppskriftsmessig i form av at det ene- etter det andre området okuperes, for så å gi makten tilbake til folket, med den følge at det faktisk ser på grensen til lovende ut der en stund!
Men selv om det ut i fra et krigsrelatert perspektiv må sies å ha gått relativt knirkefritt å få tatt den ønskede kontrollen der nede, med unntak av at det tok litt tid å få gravd frem Bin Laden, så kommer en aldri fra en krig uten tap. – Og tap i denne sammenhengen, innebærer jo unektelig tap av liv; Altså umistelige tap av enkeltindivider som aldri vil kunne returnere. Noens sønn/datter, søsken, ektefelle, som har favoritter innen mat og drikke, fobier, sin egen unike latter… Altså offer- og tap som krever at man i det minste gjør ens ytterste for at dette ikke var forgjeves, slik at de gav sine liv på veien mot det endelige målet..
Jeg vil tro disse bildene har brent seg fast på netthinnen til praktisk talt ethvert menneske som var over skolepliktig alder i 2001.
Når man da brått får seg fore at man brått ikke gidder å prioritere dette her lenger, for så å trekke ut alt av styrker, går det selvsagt som det var gitt å gå: Talibangalskapen kommer opp til overflaten igjen for så å gjenerobre rubb og rake i den hensikt å returnere hele driten tilbake til square one. De som nå står i mellom disse og makten over ytterligere områder, er den like gale organisasjonen Islamic state, eller IS: Hvilket altså i denne ondskapens akse er synonymt med pest eller kolera hva trusselbildet mot vesten angår, liksom for folket generelt, og kvinner spesielt.
Som nevnt innledningsvis, har de altså allerede kommet godt igang i hht å demonstrere sin agenda ovenfor vesten, i form av den respektive meldingen om at steiningen er gjeninnført. Og da kan en jo ikke annet enn å spørre om ikke det å bry seg med å passe på/ivareta det som er blitt kjempet for- og vunnet rett og slett er å ‘pisse’ på de falne, de skadde og deres pårørende! For ikke snakke om hva de så for seg skje i det de bestemte seg for å trekke alt av folk ut av de respektive områdene!? Jeg mener.. Det krever jo ikke akkurat noen militær ekspertise for å se den her komme! I mine øyne, syntes det faktisk så til de grader åpenbart at en rett og slett må åpne for muligheten for at de rett og slett har besørget den avstedkomne økningen i hht terrortrussel med vitende og vilje! Krig er som kjent ikke bare ‘big business, but one of the biggest there is’, så jeg ville ikke blitt nevneverdig overrasket om det skulle komme meg for øret at så var tilfelle, for å si det sånn!
Norges bidrag i hht erfaring- og fortreffelighet i krigføring i fjellføre og drittvær,, samt nyutviklet teknologi for å kunne spore opp skjulte i slike strøk skal ha vært uvurdelig m.h.t å finne Osama Bin Ladens skjulested oppe i de afghaanske fjellene. (foto: Rahimullah Yousafzei / AP)
Når det er sagt, mangler det jo ikke akkurat på kriger å gjøre den respektive business ut av, så når alt kommer til alt, føyer vel denne tilbaketrekkingen, med alt hva denne innebærer, seg mest sannsynlig ‘bare’ inn blant de siste i den uendelige rekken av daværende president Trumps fadeser, og hårreisende beslutninger. – Som et siste ‘fuck-you’ til det kommende presidentskap ved å stikke så mange kjepper i det metaforiske hjulet for Biden-administrasjonen som mulig. – Vad vet jag..
Hvorvidt den respektive tilbaketrekningen er grunnet i det ene- eller det andre (hvorav de ovenfor nedfelte spekulasjoner selvsagt ikke er mer enn nettopp det; Spekulasjoner), er utkommet uansett det samme; En ‘re-set’ av tiden tilbake til det trusselnivået som rådet i det jagerflyene dundret inn over det afghanske luftrommet, i følge med alt av tanks og marinesoldater i kjølvannet av 9/11 -angrepet. – Hvilket altså, som seg hør og bør, nå syntes å ha manifistert seg som å være synonymt med at alt av offer til syvende og sist endte opp som ofret for ingen verdens ting.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Dårlig lysforhold og jeg som er i ferd med å blunke i det bildet ble tatt, og derav ble seende lettere neddopet ut til tross, var kosefaktoren allikevel mer enn høy nok, samt at Leah var mer enn søt nok til at det allikevel fikk passere nåløyet for fremvisning i offentligheten.
Med tanke på hvor mange år jeg har forsøkt å få til noe tilsvarende med kattemafian uten at det har blitt til noe annet enn hva som bare ender opp med å se ut som om jeg sitter med en ubestemmelig klump i de respektive farger i fanget, var disse bildene her for både gull- og ‘gems’ å regne.
Nå er riktignok oddsen for å få frem ansiktet til Leah langt høyere grunnet de store fargekontrastene, men ikke desto mindre; Her tas ingenting for gitt, hvorpå en vitterlig vet å ta vel imot det en får i så måte! Det er nemlig ikke få ubrukelige bilder som blir tatt mellom hvert av de som fremkommer på blogg og SoMe.
Vi spretter videre på vår vei I denne forundelige verden, hvilket I praksis innebærer fra det gjennomført mosegrodde- til dagens langt mer festklingende bubbles on the rocks..
Liksom steiner, blir også ‘water’ brått til ‘rocks’ når det opptrer I fast form, -men dog under forutsetning av at det Kommer I tospann med alkoholisert væske..
Når alt Kommer til alt er ingen dråper edlere enn de av rent vann..
Bobler I enhver form er gull for god påskestemning!
De pårørende i trippeldrapssaken i Ål, der politiet antar Arne Slaatten drepte sin kone og deres to barn før han tok sitt eget liv, har gått ut mot pressen for respektløs fremferd ved å offentliggjøre siktedes identitet.
– Et utspill som reiser flere ‘issues’ enn jeg kan si jeg har den fulle oversikt over i skrivende stund, ikke minst grunnet at i en sak som denne, er de etterlatte etter ofrene etter alt å dømme identiske med gjerningsmannens familie..
Åstedet: Familiens bolig gjennom 20 år. (foto: Erik Edland / TV2)
Om vi først ser på forholdet drapsofferets etterlatte vs. drapsmannens familie isolert sett, mener jeg i utgangspunktet samfunnet i en langt større grad burde innse at også sistnevnte gruppe er ofre i drap- og overgrepssaker, og ihverksette hjelpetiltak deretter. De lider jo også enorme tap som følge av noe slikt, liksom de faktisk ikke har noe mer skyld i det inntrufne enn de pårørende på den andre siden. Samtidig er grensen nødt til å gå i hht identifisering. En kan bare ikke tilbakeholde identiteten til siktede i alvorlige/graverende kriminalsaker for offentligheten, om så dette innebærer en aldri så stor belastning for vedkommendes nærmeste.
Vanligvis, står jo de to pårørendegruppene på hver sin side, der ofrets familie som (naturlig nok) har samfunnets udelte sympati helst ville sett vedkommende satt i gapestokk for at alle skal kunne se hvem dette umennesket er, og vite hva vedkommende har gjort, mens den siktede/dømtes familie selvsagt ønsker å begrense ‘skammen’ og de negative følgene som avstedkommer dette.
De tre drapsofferne Signe (f.v), Ingunn og Sander Slaatten. (foto: TV2.no)
Men når det etter alt å dømme er en familiefar som har foretatt ugjerningen, for så å ta sitt eget liv til slutt, innebærer jo dette at drapsoffernes- og drapsmannens pårørende er de samme menneskene! – Og i det denne sammensmeltningen av de respektive motpoler i sedelighet- vold- og drapssaker inntrer, avstedkommer det altså i dette tilfellet en fornærmelse over at pressen går ut med identiteten til det fjerde døde familiemedlemmet i den respektive trippeldrapssaken..
Da kan det være den observante leser vet hvor jeg er på vei hen; Når en har fire av fire familiemedlemmer døde på åstedet for et trippeldrap, hvor så husfruen og familiens to barn oppgis som drapsofferne, krever det jo strengt tatt ingen sjefsetterforsker for å trekke slutningen at det fjerde- og siste døde familiemedlemmet dermed er faren i huset, og at vedkommende dermed er antatt å ha begått drap-selvdrap! Fra mitt ståsted, dukker derav unektelig spørsmålet opp om hvorvidt det strengt tatt ikke burde vært en eller annen instans, bistandsadvokat, journalist, eller hva det ellers måtte være, som kunne påpeke det åpenbare for denne hardt prøvede, og dermed antageligvis ikke utpreget rasjonelt tenkende familien før utspillet nådde hhv de respektive klageinstanser og media!?
Politiet antar familiefaren Arne Slaatten har begått drap/selvdrap. (foto: TV2.no)
Eneste måten å kunne tilbakeholde at siktede i saken er den avdøde familiefaren, ville unektelig vært å omtale saken som et kvadrippeldrap (er det ikke dét det heter når det er fire, mon tro?) så lenge som mulig.. Og da åpner dette selvsagt for spørsmålet om hva ‘så lenge som mulig’ innebærer i dette tilfellet. Nå er jo jeg vitterlig ingen etterforsker, men jeg har i det minste forstått det slik at disse her har såpass snøring på hva som kjennetegner et selvmord- og derav hva som skiller dette fra drap som er (forsøkt) kamuflert som selvdrap. Når de så går ut med at den avdøde faren er siktet i saken, samtidig som de konsekvent omtaler det inntrufne som et trippeldrap, må en vel dermed trygt kunne gå ut i fra at det i dette tilfelle er så sikre bevis på at så er tilfelle som råd er.
Videre kommer jeg ei heller utenom dette med å ta ut en siktelse mot en avdød. Jeg mener.. Hvor vil de egentlig med det? – At en rettssak skal avstedkomme endt etterforskning som en hvikljen som helst annen drapssak der gjerningsmannen er i live!? Det ville jo i så fall være fullstendig meningsløst, spør du meg, for hva så, liksom? – Straffeutmåling satt til evig tid ‘under torva’??
Selvsagt må en slik sak etterforskes for i størst mulig grad å komme til bunns i hva som har skjedd. Jeg kan bare ikke skjønne annet enn at det i dette tilfellet er ‘case closed’ i det politiet har gravd frem det som råd er, for med det å kunne avsi et hendelsesforløp ut i fra de bevis de har klart å avdekke.
Vanligvis blir betegnelsen ‘verdens mektigste (mann)’ benyttet i hht USAs president, i kraft av stillingen som leder av verdens ledende stormakt. Men i realiteten må dette sies å være en sannhet med modifikasjoner, da lederen av forsvarsalliansen NATO iallefall ikke besitter noe mindre makt, for å si det sånn!
Og mannen som har innehatt denne uhyre mektige, og ikke minst ansvarsfulle jobben, og dette i den mest utfordrende perioden som tenkes kan, er Norsk, og heter Jens Stoltenberg.
Jeg blir rett og slett bare mer og mer imponert av hvordan han har vist seg å klare det jeg anså for å være en umulig balansegang; Nemlig å ikke fire ovenfor Putin i hht å bistå Ukraina, samtidig som det hele ikke tas dit hvor den gale diktatoren trykker på den røde knappen som innebærer at helvete er løs..
Det er nok atomvåpen blant supermaktene til å totalutslette verden en 3-4 ganger… (foto: Adobe)
Stoltenberg som statsminister for en rød-grønn regjering som i bunn og grunn setter tryggheten i forsetet, blir jo ikke akkurat feiret og fetert med flagg og faner av en som velger seg frihet forran trygghet ‘any day of the week’, slik som meg. Samtidig har jeg jo bokstavelig talt vokst opp med de diplomatiske evnene som ligger i familien Stoltenberg, så allerede den gang tenkte jeg som så at den her regjeringen ‘suger’, men mannen er unektelig ‘jævlig god’ utenriks! For om jeg så skar tenner over oppkommet av lovreguleringer for å øke tryggheten på bekostning av den individuelle friheten, kunne ikke engang jeg unngå å la meg imponere av hvordan regjeringen Stoltenberg i sin tid evnet å få satt Norge på kartet på et vis som strengt tatt ikke skulle latt seg gjøre for et land med skarve 5.5 mill. innbyggere.
Og i erketypisk norsk ånd, er jo også jeg blodpatriot, med all den nasjonale stolthet som følger i det en nordmann blir innsatt som leder for den mektigste militærmakt som tenkes kan: NATO, etter anbefaling fra selveste Barak Obama og Tysklands rikskansler Angela Merkel. Det er jo ikke til å komme fra at sånt er stas for en nordmann, om så en var aldri så frustrert over politikken fyren ledet an som statsminister!
Dette lederskapet fungerer så plettfritt i kraft av at han evner å nøytralisere Trumps krumspring etter innsettelsen i 2016, for så at altså helvetet bryter løs i form av Russlands angrep på Ukraina i februar 2022..
Det tok vel ikke stort mer enn et kvarter ut i den krigen før jeg tenkte som så at den stakkars mannen står ovenfor et uløselig dilemma som vel i beste fall er dømt til å ende med å bli ‘bedt’ om å trekke seg; På den ene siden var en jo avhengig av å tøye strikken til bristepunktet hva militær bistand til Ukraina angår, både i hht å sikre Europas trygghet, og å ikke vise tegn til svakhet i hht å la seg skremme av Putins trussler om bruk av atomvåpen. På den andre siden, måtte en så kunne utvise den respektive fryktløsheten uten at det bikket over dithen at den åpenbart psykopatiske lederen faktisk ble presset såpass langt opp i hjørnet at han ville trykke på den røde knappen..
Med tanke på Vladimir Putins ikke-eksisterende tanke på tapte liv- og lidelser som gjør at det vitterlig ikke er behov for noen ekspertise/profesjonalitet innen psykiatri for å kunne slå fast at mannen er fullblods psykopat, anså jeg i utgangspunktet denne ballansegangen som borderline umulig. Så når han klarer å stå fjellstødt frem til det som i utgangspunktet skille endt hans periode som generalsekretær i forsvarsalliansen, hvorav han, som kjent, er ment å tiltre i stillingen som sentralbanksjef, er jeg allerede her full av ‘credos’ til ham for faktisk å ha stått løpet ut som den nest lengstsittende i det respektive embetet.
En kjapp oversikt over rekkevidden til hittil avfyrte atombomber i hhv Hiroshima/Nagasaki og i prøvesprengninger i etterkrigstiden. (fotokred: Adobe stock)
Dernest skjer jo det at han enstemmig blir bedt om å fortsette, i kraft av å bli ansett som alliansens beste kort i hht å lede NATO helskinnet igjennom den pågående krisen. – Hvor han iallefall blir sittende frem til den inneværende eriodens utløp i det oktober bikker over til november. Og her står han altså fremdeles fjellstøtt i det lille Ukraina fremdeles holder stand mot supermakten på tredje året, takket være organisasjonens bistand i form av massive våpenforsyninger. Følgelig, er altså organisasjonen så involvert som råd er uten fysisk å gå inn med styrker, med den følge at han klarer det umulige i kraft av å stå som en påle på den linen som situasjonen tilsier i hht å ikke ramle over dit hvor Putin altså fyrer av fra atomlagret sitt i desperasjon,
Og som om ikke dette var nok, har han, som sagt, både evnet å holde Amerikanernes representant i galehuset, Donald Trump, i sjakk i fire år til ende, SAMT landet den diplomatiske ‘mission impossible’ Tyrkia vs. Sverige i hht å få innvilget sistnevntes søknad om medlemskap i alliansen.
Altså.. Dette her er det bare å ‘ta av seg støvet- og bøye seg i hatten’ for, for dette her er virkelig stor ‘idrett’, for å si det sånn! Og det så til de grader at vi snakker en verdenspolitikkens svar profiler som Usein Bolt, Michael Jordan, Karsten Warholm, Messi, Ronaldo og Erling Haaland. – Og i disse politiske ulvetider, med en Ap -leder- og et ministeri hvis utviste evner til å styre landet får regjeringen Stoltenberg til å fremstå som det reneste drømmescenarioet til sammenligning, er det som balsam i den erkenorske folkesjela å kunne slå seg på brystet i en borderline hovmodig stolthet over å iallefall kunne skilte med den soleklare verdenseneren på politikkens internasjonale arena.
