Med fire innlegg så hinsides intetsigende i sin elendighet at de ikke engang var verdige en plass i den virtuelle søppeldunken på samvittigheten, er det ikke annet å få gjort enn å kapitulere.. Jeg trer dermed av for dagen med flagget til bunns i form av det følgende makkverk av et dikt i den totale misslykkethetens ånd..
Hjernen min synast at vera heilt tom,
Øde synas marka for tankar derom.
Og utan tankar spring det ei fram noken idé,
slik at eg ikkje anna kan gjera enn at leggja meg ned..
ref:
Så eg legg meg her i graset for at få sjunga det ut,
‘Det vart då som faen til skrivesperra eg vert gjeven i dag’
For ka eg sjung blues..
Så som eg forlet min skapande sjel no,
Liksom mi skapande sjel forlet meg i sin knusande ro.
For der det kun finnast eit heilt forlete rom,
Er det ikkje noko skapande at finnast derom.
ref:
Så eg legg meg her i graset for at få sjunga det ut,
‘Det vart då som faen til skrivesperra eg vert gjeven i dag..’
For ka eg sjung blues..
** Om ikke annet har jeg i det minste klart å fremskaffe et ‘poetisk’ makkverk av episke proposjoner..