Med en vel overstått runde utenfor komfortsonen, iles det raka vegen tilbake til komforten på fotofronten, bestående av å ‘booste’ de små ting. – Og når det i tillegg skal dreie seg om vann, nærmere bestemt vanndråper, er det vel tett innpå så komfortabelt som det kan få blitt her!
Ut i fra det vi har sett av USAs sittende president, Donald J. Trump, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at han var (-og er) fullt kapabel til å iscenesette et drapsforsøk på seg selv for å vinne sympati i forkant av valget. Når det så har vist seg å være flere ting rundt dette (angivelige) drapsforsøket som ikke adder opp, så har det bygget seg opp en stadig sterkere mistanke om at så faktisk kan være en realitet.
Å reagere umiddelbart på et drapsforsøk med å gjøre seg mer synlig slik Trump gjorde, adder bare ikke opp. (foto: Evan Vucci/AP)
Helt siden meldingen om (det angivelige) drapsforsøket på Donald Trump 13 juli i fjor nådde våre breddegrader, har jeg hatt en sterk følelse av at det er noe som skurrer. Og jeg var så langt i fra den eneste som reagerte på dette viset. Men når det ikke ble noe mer snakk rundt denne muligheten for at han selv kunne ha iscenesatt det hele, har jeg latt det ligge. Jeg følte rett og slett ikke jeg hadde håndgripelige fakta som bygger opp om denne mistanken til at jeg så noe poeng i å gå ut med det. Men like forbannet har denne mistanken om at USAs sittende president fingerte dette drapsforsøket for å vinne sympati hos velgerne bare blitt sterkere i løpet av det snaue året som har gått..
– Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, for plutselig dukker det rette hintet opp i hht hvilken retning en skal gå for å søke etter de faktaopplysninger som bygger tilstrekkelig opp om denne mistanken til å gå ut med den i offentligheten. – Men for å ta det første først:
Det som i utgangspunktet avstedkom med følelsen av at det var noe som skurret med dette angivelige drapsforsøket, var Trumps umiddelbare reaksjon;
Et skudd kommer altså helt ut av det blå og treffer deg i øret. Et par skarve cm til høyre, og du ville vært ferdig..
Av normal reaksjoner ville, så langt jeg evner å se, da være enten:
A) Den korrekte, bestående av å kaste deg rett ned i liggende med hendene over hodet,
B) Få totalt panikk med eventuelle hyl og skrik, for så å dekke deg bak den første og beste, altså røske til deg et levende skjold. (-Lysår fra nobelt, men panikkreaksjoner er instinktive, så en sådan reaksjon er uansett fullt forståelig),
C) Freeze. – Altså at man stivner fullstendig, og derav blir stående urørlig som en statue.
Hva som imidlertid IKKE er en normal måte å reagere på når en treffes av et skudd, er å gjøre seg MER SYNLIG, slik som Donald Trump! For Trumps umiddelbare reaksjon er nemlig ingen av de ovenfor nevnte alternativ; Han retter seg opp for tilsynelatende å gjøre seg så stor som han bare kan mens han hever armen med knyttet neve som for å mane til kamp! – Og på toppen av det hele, lot den horden av secret service-agenter i full beredskap han har flokket rundt seg 24/7 ham holde denne posituren lenge nok til at de tilstedeværende fotografene fikk tatt bilder av ham som var klare som dagen!
Og det er her vi kommer til hva jeg har kunnet lese meg opp på i etterkant som backer opp om dette umiddelbare inntrykket;
Nemlig hvordan drap/drapsforsøk på presidenter og presidentkandidater har forløpt tidligere! Her finner vi nemlig det ultimate sammenligningsgrunnlaget; Drapsforsøket på daværende president Ronald Reagan utenfor Hilton hotel i Warshington i 1981.
Reagan ble truffet i brystet under det respektive angrepet, der også det hvite hus’ pressesekretær og en secret service agent fikk betydelige skuddskader. I det skuddene falt, var han omringet av talløse secret serviceagenter, som nærmest kaster ham inn i en ventende Limosine, for så å kjøres til sykehuset med ‘klampen i bånn’.
Ironisk nok, må det vel være lov å si, er også eagan avbildet med hånden i været i forbindelse med angrepet. Forskjellen er bare at hans arm var hevet for vinket til de fremmøtte i det skuddene falt, og ikke reist i etterkant!
Selv var jeg jo bare et lite barn i 1981, og alt for ung til å befatte meg med nyheter om det som skjedde rundt om i verden. Allikevel, har jeg bestandig visst at mannen som avfyrte de respektive skuddene var en hakkende gal fyr ved navn John Hinkley Jr. – Liksom jeg i all den tid jeg kan huske har visst at navnet på John F. Kennedy’s drapsmann (et drap som altså skjedde i god tid før jeg i det hele tatt var født!), het Lee Harvey Oswald, og at mannen som tok hans bror, Robert, ut av tiden het Sirhan Sirhan. Disse navnene har regelrett blitt tattovert inn i hukommelsen av den enkle grunn at drap/drapsforsøk på hhv sittende presidenter og presidentkandidater et historiske hendelser i et globalt perspektiv.
På bakgrunn av dette, reises dermed spørsmålet om hvor mange av dere som kan navngi Trumps attentatmann!? Selv må jeg ærlig innrømme at jeg var nødt til å google for å få på plass navnet Thomas Crooks. – Et navn som, ut i fra hvordan navnene på de øvrige menn bak attentat på presidenter/presidentkandidater har meislet seg inn i bevisstheten til alle og enhver, iallefall burde vært klart som dagen kun 11 måneder i etterkant!
Årsaken til forglemmelsen er jo i og for seg grei nok: Det har knapt blitt skrevet eller sagt et kløyva ord om Crooks i etterkant! – Og det er HER jeg, og etter alle solemerker, alle andre med meg, blir svar skyldig, for dette henger jo vitterlig ikke på greip!
President Ronald Reagan hever armen for å hilse til de fremmøtte utenfor Hilton Hotel i Washington sekundet før han ble skudd. (foto: Michael Evans/Keystone/CNP/Getty Images)
I løpet av den første uken etter attentatet mot Trump, -altså den tid det ble snakket nevneverdig om det inntrufne, kom det frem at motivet for skytingen var ukjent. – Også skal de liksom la det bli med det!? I de andre tilfellene, har jo hver forbannede stein på planeten blitt snudd, i det de skulle ha ALLE fakta rundt hendelsene på bordet. Hva drapet på John F. Kennedy angår, er det jo FREMDELES et issue rundt motivet til Oswald, mens de i de øvrige tilfeller har klart å få full klarhet i alt fra hvem til hvorfor.
– Donald Trump treffes så med et særdeles velplassert skudd i øret av en snaut 20 år gammel guttunge. Ingen andre i den horden av tilstedeværende lot til å ha vært så mye som i nærheten av å bli rammet (en publikummer skal visstnok ha mistet livet i bruduljen, men den kulen kom fra en Secret service -agent), også hører vi ikke en dritt om saken etter at den første oppstandelsen har gitt seg!?
Spørsmål som hvem VAR egentlig Thomas Crook?
Hva kan ha vært foranledningen til at gutten, som var kjent for å være republikaner, brått finner det for godt å ofre livet for å kvitte seg med presidentkandidaten til eget parti?
Altså hva var motivet?
Hvor i helvete har han lært å skyte så til de grader treffsikkert fra avstand?
Hvordan har han, som fremdeles bodde hjemme med foreldrene, kunnet planlegge, -og trene seg opp til å foreta dette her ubemerket?
Greit nok at det er USA, og at skytetrening praktisk talt er en del av barneoppdragelsen, men allikevel.. Her er det blitt skutt fra avstand, liggende i skjul på et tak, og med tusner av mennesker som svirrer omkring, i tillegg til nerver, puls og gud vet hva som gjør denne operasjonen vannvittig mye vanskeligere enn å treffe en blink..
Og Donald Trump selv reagerer altså på dette her ved å gjøre seg MER synlig mens Secret service-agentene praktisk talt lar ham posere for fotografene før de får ham utenfor skuddhold. Dernest, er det intet spor av traumer å spore i etterkant, -og friheten til å bære våpen, står han ved som en påle..
Altså.. Det er jo ett eller annet som ikke stemmer her, og det er neppe meg, for det har jeg altså sjekket.
Når en hel verden har gått fra vettet, trår jeg til og lanserer ukentlige poetiske makkverk, med sang som spesialfelt.
Tanken bak dette her er som følger; Når galskapen har tatt råderetten over verden, så gjenstår det jo bare for meg å se om jeg har det som trengs for å kunne gjøre den enda et hakk galere..
Sommeren er offisielt i gang, solen skinner riktignok ikke, og sommervarmen har latt vente på seg. Men lørdagen kommer nå åkke som, og med helgen kommer utfordringen.
For mitt vedkommende, står jo disse bygningene for det som er roten til all den menneskelige faenskapen som har blitt begått på planeten gjennom de siste 2000 år, så selv om jeg har bodd i denne byen i rundt 20 år, har jeg altså enda til gode å sette fot innenfor dørene i Askim kirke.
Det eneste som kan få meg innenfor disse dørene er en begravelse til mine aller, aller nærmeste, men det er også alt. Bryllup har ikke vært noe problem, da de i min krets gifter seg borgelig, om de i det hele tatt gifter seg. Men jeg tror faktisk jeg ville ventet utenfor..
Når det er sagt, er jo bygningene som sådan staselige nok.
Med plaskregnet lurende rett rundt hjørnet, valgte kattene å holde seg inne under den korte formiddagsturen til Leah. Men Leah visste råd, for med denne vrangviljen fra kattenes side, så tok hun med seg ‘ormen’ istedet, -som hun overrasket med å bære med seg for egen maskin fra start til mål!
Som sagt, var det riktignok ingen lang tur dette her, men det var nå uansett en tur, og ormen er vitterlig nok å drasse på når den er såpass lang at den subber i bakken.
Det var et par ganger hun slapp den, sammen med den vanlige henvendelsen til mutter’n om å ta den med resten av veien. Men i det jeg skulle til å ta den opp, ombestemte hun seg umiddelbart begge gangene, for så å bære den selv allikevel.
Dette blir dermed andre gang på rad som hun bærer sine egne remedier fra start til mål, og sånt gjør ho at en pelsbarnsmor irriterende stolt..
Første gang var da hun rett før 17 mai egenhendig bar ‘Gakka Vll’ hjem fra butikken. Dette ble dermed feiret og fetert med brask og bram som alt annet som gjøres for første gang.
Mitt forhold til monarkiet som styreform har vært temmelig ambivalent, -eller motstridende, om du vil. Rent prinsippielt, er jeg nemlig motstander av at man skal fødes til en opphøyet posisjon med alt dette innebærer av privilegier, samtidig som Harald V har vært så til de grader god i den kongejobben han fremdeles innehar at jeg har vurdert verdien av den han representerer for landet høyere enn det respektive rettferdighetsprinsippet. Det siste årets kongelige adferd har imidlertid gitt pipen en annen lyd. Dette pga at det som har fremkommet om kronprinsfamilien de siste 10 månedene peker i retning av at den fabelaktige representasjon for kongeriket vil utgå med den aldrende monarkens sorti
Hele kronprinsfamilien på et brett. (foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Nå er det imidlertid ikke bare så at kongen nærmer seg 90 med stormskritt (om jeg ikke husker feil, fylte han vel 89 i januar/februar en gang), men vi har også fått se sider ved det påtroppende kongeparet, altså kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, som er alt annet enn verneverdig, for å si det sånn. For om så den, om ikke så alt for lenge, påtroppende kongens bonussønn, som han betrakter som sin egen, Marius Borg Høyby, selv er ansvarlig for sine ugjerninger, har like forbannet norges kronprinspar, ved hjelp av sine posisjoner, muliggjort at han har fått ture frem med vold, voldtekter og gud-vet-hva i gudene-vet-hvor mange år til ende. – Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde de har tilrettelagt for den nå 28 år gamle mannens vold- og voldtekt-spree, da de vel vitende om det meste har foret på ham med penger, for ikke snakke om at den eneste måten den fyren har kunnet få et diplomatpass på, er via hans rojale bonuspappa.
Videre, er det blitt skrevet talløse spaltemetre om hvordan prinsesse Martha Louise, sammen med sin kvakksalver av en ektemann, bruker sin prinsessetittel kommersielt. Selv kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at kongehuset som sådan, i tillegg til de øvrige prinser og prinsesser i denne familien, er en tvers igjennom kommersiell institusjon. For like lite som Martha ville ha kunnet håve inn penger på sitt temmelig kontroversielle virke, ville vel f.eks hennes bror ha sittet på et gjeldsfritt Skaugum gods, gull og glitter, i tillegg til en årlig fortjeneste som de fleste av oss bare kan drømme om dersom han ikke var født arveprins. – Og slik fortsetter det..
Etter endt militærtjeneste, ble nummer to i den respektive arverekken, prinsesse Ingrid Alexandra, forært nok en skreddersydd bunad fra stedet hun tjenestegjorde som hun kan føye til den etterhvert temmelig rikholdige samlingen sin av folkedrakter fra forskjellige steder av landet. Hver enkelt verdsatt til flerfoldige titalls tusen kr. for oss vanlig dødelige som pent må betale for klærne våre selv.
Dette er imidlertid bare for en bagatell å regne i forhold til at hun nå skal få dra på studietur til utlandet, nærmere bestemt til Australia på statens regning, med tak på svimlende 500 000 norske kroner. At hun kunne fått en fullverdig samfunnsfakelig utdannelse her i Norge, – på universitetet i Bergen, for å være presis, syntes det, i allefall så langt jeg evner å se, ikke å ha blitt tatt høyde for. Nå er denne halve millionen riktignok bare for lommerusk å regne i hht den ufattelig rike nasjonen Norge. Men med en regjering som ikke har vist tegn til å ta noe som helst av de rikdommer som fosser inn over kongeriket 24/7 til verken å opprettholde landets sykehus, fikse på forfallende skolebygninger, sikre velferden til våre eldste og sykeste, for ikke snakke om å ta regningen for den ‘dyr-tiden’ som har blitt en realitet grunnet den krigen AS Norge profitterer big-time på, så blir den allerede i overmåte godt bemidlede arveprinsessens studiereise på statens regning satt i et helt annet- og langt grellere lys, spør du meg.
Ære være Sonja og Harald som de fremdragende representanter for Norge de har vært- og fremdeles er. Dessverre har ikke etterkommerne deres gitt inntrykk av å kunne leve opp til deres standard. (foto: Lise Åserud / NTB)
Dersom de kommende generasjoner kongelige, med kronprinsparet i spissen, hadde gitt inntrykk av å kunne føre den fabelaktige kongearven videre, kan det godt være at jeg hadde kunnet se mellom fingrene på slikt som denne halve milionen som dedikeres til datterens Australiatur. Men med alt det som har kommet frem i anledning Marius Borg Høibys psykopatiske eskapader, blir jeg rett og slett kvalm av absolutt alt som sies- og/eller skrives som minner meg på den enorme rikdommen- med de ditto enorme privilegier som kommer medlemmene av denne familien til del fra fødselen av. – Og i bakgrunnen lurer altså kongsdatterens utnyttelse av sine privilegier, hvilke ene og alene er henne blitt til del pga den prinsessetittelen hun innehar som datter av Norges regjerende monark.
Videre hjelper det vitterlig ikke på en oppfatning av kongefamilien i fritt fall at de dann og vann kommer med uttalelser som peker i retning av at de ikke har snøring på hvor priviligerte de respektive prins- og prinsessetitler gjør de i forhold til oss andre. Eksempelvis, kan nevnes prinsesse Martha Louises forsvar av sin kommersielle virksomhet som gikk ut på at det var umulig å kunne leve på hennes daværende årlige apanasje (altså den hun mottok før hun frasa seg sin posisjon som ‘kongelige høyhet’, og jobbet som representant for kongehuset) pålydende kr. 160.000,-. I utgangspunktet lyder jo dette både rett og rimelig, da det faktisk vanskelig skal kunne la seg gjøre å leve på 160.000,- i året før skatt. Men det hun imidlertid ‘glemte’ å ta med i det respektive resonementet, var jo at hun besitter massive verdier som hun mottok som arv etter sin bestefar, Kong Olav V. I arveoppgjøret etter ‘gamlekongens’ død da hun var i 18-19 årsalderen, ble både enorme godseiendommer og annet høyst berikende ‘snax’ hennes til odel, eie, og frie disposisjon. Et salg eller to her, og dama er sikret for livet etter den standard som råder hos ethvert annet menneske med vett og forstand noenlunde på stell.
Monarkiet har m.a.o rast fra å bli assosiert med Harald V som fantastisk representant for landet til en institusjon av giftig opphøydhet i løpet av et skarve år. Derfor er det noe tilnærmet en tragedie at det neppe lar seg gjøre å avskaffe styreformen i praksis før prinsesse Ingrid Alexandra, som den foreløpig yngste i arverekken, tar kvelden en gang i fremtiden, grunnet kombinasjonen av tid det tar for å få endret grunnlovsbestemmelser- og dens paragrav mot at vedtatte lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Når den var sterk nok til å få Martha Louise ‘pælmet’ ut sidelinjen i hht arveretten til tronen som monarkens førstefødte, vil den også være nødt til å beskytte den arveretten Ingrid Alexandra besitter pr. i dag.
Når sant skal sies, tror jeg den også vil strekke minst en generasjon etter henne også, da det så langt i fra er det 2/3 stortingsflertall som kreves for å få avsatt noe kongehus pr. d.d. Samtidig ville en sådan grunnlovsendring uansett vært et altoverskyggende statement i forhold til at nasjonen Norge er klar for å få parkert opphøyd adlighet i historien, der den hører hjemme. Følgelig, kunne det jo også være vi hadde flaks, ved at den/de som måtte være beskyttet av forbudet mot tilbakevirkende kraft hadde såpass skam at de frasa seg retten til den respektive konge/dronningtronen..
Noe må iallefall gjøres i dette anliggendet, da jeg er drittlei av å være med på å betale for det som nå syntes å være redusert til en adlet giftighet.
Etter å ha fått summet meg litt fra gårsdagens bildedropp, har jeg denne gang tatt et realt steg ut av komfortsonen bestående av boosting av de minste ting! Det er vitterlig ikke ofte så skjer, ‘but every duck has its day, også her, så da bærer det altså av gårde for å se ting i et litt større bilde enn hva som er norm her på berget..
Psykologer har i flerfoldige årtier hatt en etisk regel som går ut på ikke å diagnostisere personer de ikke har hatt til behandling. Nå mener imidlertid mange at denne regelen er utdatert, og at det dermed er fullt mulig å foreta en kvalifisert evaluering av en fremtredende person, som f.eks en nasjonal- og eller gjobal lederskikkelse, sin mentale tilstand basert på vedkommendes taler og offentlige uttalelser, umiddelbare reaksjoner, utgitte artikler og ikke minst handlinger og beslutninger. På bakgrunn av dette, ble en rekke psykologer med på å foreta en studie av dagens globale lederskikkelser, og resultatet må vel sies å være like hårreisende horribelt som det var høyst forventet..
USA og Russland besitter verdens to største atomparker, og er styrt av to presidenter med alvorlige personlighetsforstyrrelser. (foto: Michail Klimentyev/AFP/Getty Images)
Dette behovet for evaluering av dagens globale lederskikkelser, koker jo ikke overraskende ned til hva som av mange ansees som et presserende behov for en klargjøring av hva vi faktisk har med å gjøre når det kommer til Donald Trump og Vladimir Putin; Altså de to som bestyrer planetens to største atomparker.
Den respektive ekspertisen foretok selvstendige evalueringer basert på en 12 punkts skala for mental funksjonalitet der de respektive lederne ble rangert fra 1-5 på hvert av disse punktene, der 1 var den dårligste karakteren (hvilket dermed er ensbetydende med elendig mental funksjonalitet), mens 5, som den beste karakteren ble gitt der de ble gitt å fungere ditto upåklagelig, Karakterene 2, 3 og 4 ble dermed gitt i hht funksjonalitet imellom topp og bunn.
Studien avstedkom med følgende resultat for planetens to mektigste personer:.
De har begge utpreget dårlige evner i hht: Selvkontroll, fokus/oppmerksomhet-span, læring (både generelt og læring fra erfaring), tilstedeværelse og behandling av informasjon.
De har begge et svært begrenset følelsesregister og dårlige kommunikasjonsevner, både i hht å gjøre seg forstått- og til å forstå andre.
De har begge dårlige evner hva angår refleksjon og mental fordypning, liksom de begge har svært begrensede evner til å vurdere både egen og andres mentale tilstand, – der evnen til å se saker fra andres perspektiv er innkludert
De har begge dårlige evner til å skille seg selv og sine behov fra andres, til å skille mellom fantasi og virkelighet- hvilket innkluderer det å kunne skille indre forestillinger fra reelle ting, til å skille mellom fortid, nåtid og fremtid og til å å kunne skape- og opprettholde en stabil/konsekvent persona (altså en egen identitet).
De er begge dårlige på å utvise intimitet.
De er begge dårlige til regulere eget selvbilde (hvilket i deres tilfelle innebærer at dette er uforholdsmessig grandiost).
De har begge dårlig impuldkontroll.
Begge har dårlige evner i hht håndtering av defensive situasjoner, da de ikke evner å foreta reelle vurderinger av kritikk, og ei heller evner å regulere engstelse og uro. Negative tilbakemeldinger, kritikk og den slags går rett på selvfølelsen deres, hvorpå de responderer med slikt som å blånekte uansett bevis, projisere (overføre) egen skyld over på andre, gå inn for å skape splittelse hvorav de idealiserer og devaluerer alt etter som..
De har begge dårlig tilpasningsevne, de er lite motstandsdyktige, liksom de ei heller evner å holde hodet kaldt i stressede situasjoner, hvilket gir seg utslag i at de ikke takler slikt som uventede begivenheter og endrede omstendigheter.
De har begge dårlig selvinnsikt, liksom de har svært begrensede evner i hht å foreta den selvransakelse og til å utvise den objektivitet som kreves for å kunne opparbeide seg en sådan innsikt..
Begge har dårlig evne til å opprettholde og benytte seg av idealer, etikk og moral i hht å foreta konsekvente standpunkt og avgjørelser.
Begge har dårlig evne til å verdsette liv, samt varetagelse av interesser for fremtidige generasjoner.
Personer som scorer under 70 poeng på denne evalueringen, er ansett for å være uskikkede til lederstillinger. Dermed er det jo i utgangspunktet særdeles bekymringsverdig at Russlands president, Vladimir Putin ender på den nette sum av 41 poeng, mens Donald J. Trump, president of the United States og derav tilsynelatende lederen av den frie verden faktisk tok uskikkethet til et helt nytt nivå i det han endte opp med sjokkerende 25(!) skarve poeng..
Til sammenligning, endte den tredje lederen som ble evaluert, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med en samlet score pålydende 91 poeng!
Både Trump og Putins score i denne undersøkelsen er innenfor det som klassifiseres som intet mindre enn «alvorlig mentalt forstyrret»
Mange vil sikkert syntes det er påfallende at Trump faktisk er enda mer dysfunksjonell enn Putin, -og det med en ganske så klar margin. Selv syntes jeg også det var oppsiktsvekkende med det samme jeg hadde lest resultatene. Men ved nærmere ettertanke er det faktisk intet ved denne testen som ikke er helt i tråd med det de respektive lederne sier og gjør. For det første, er det jo hevet over all tvil at Putin er langt mer intelligent enn Trump, og for det andre, har Putin selvsagt rukket langt mer faenskap i løpet av sine 25 år i embetet enn Trump har i løpet av sine til sammen 4½ år i det hvite hus.
Dessuten gjorde de manglende demokratiske tradisjoner i Russland det langt lettere for Putin å ta makten på permanent basis enn for Trump, som tross alt har et eviglangt demokrati å knuse før han (eventuelt) kan smykke seg selv- eller sin utpekte etterkommer med en diktatortittel.
For best å kunne fatte Trumps løp i så måte, drar vi heller sammenligningen til hans tyske idol ved navn Adolf Hitler, som i sin tid klarte å knuse det tyske demokratiet på 6 måneder. Så langt har faktisk Trump en ganske solid ledelse i hht den tid det har tatt ham å komme dit han er i dag. Ergo gjenstår det dermed å se hvorvidt Donald J. Trump vil klare å holde strak kurs mot målet, og derav knuse det amerikanske demokratiet raskere enn det halvåret Adolf Hitler brukte på å ta over makten i 30-tallets Tyskland..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Tufsa er like unik som hun er vakker. Og når husets primadonna først leverer på fotofronten, så leverer hun så til de grader. Ikke bare har hun en greie med å stille/sette seg til rette på rett sted og i rett lys, men den spraglete, mangefargede pelsdrakten gjør henne generelt betydelig enklere å ta vellykkede bilder av enn de mørke, mer eller mindre ensfargede.
Og i går overgikk hun vel faktisk nesten seg selv da hun stilte seg opp i denne restansen av et tre i vaskeekte Lion-king -positur som om hun skulle fått betalt for det.
Gudene måtte vite hvor mange ulike arter av insekter og krypdyr som kryper og flyr rundt oss nå i sommersesongen. Selv om det slettes ikke er alle som er like glad i de, er de like fullt en absolutt nødvendighet for at livet skal opprettholdes på denne planeten, oss selvsagt innkludert. Selv fotograferer jeg de som eksponeringsterapi for å i det minste kunne redusere fobien, bortsett fra slike som humlen, da, som rett og slett er et yndet fotoobjekt fordi jeg syntes den er søt.
Sommeren har kommet, hvilket betyr at det jobbes på spreng i maurtuene.
Zoomet til et sværing!
Når en først begynner å se etter, dukker det til stadighet opp nye insektarter en verken har sett/lagt merke til tidligere- eller kan navngi.
Han ble riktignok foreviget for ei uke eller to siden, men når vi først er inne på ‘nyoppdagelser’ på krypdyrsfronten, kommer en jo bare ikke utenom denne kamuflasjekaren.
..Men at det vi ser her, er en flue, kan jeg nå i det minste slå fast (avbildet med- og uten HDR, that is)..
Mitt forhold til krypdyr og insekter er vel så forkvaklet det får blitt, da humlen, som faktisk stikker, er den eneste av de avbildede jeg verken har fobi for eller syntes er ekkel. Null, niks og nada logikk å spore her, altså..