Første vårmåned er snart passé, og hestehoven gikk bokstavlig talt fra ikke-eksisterende den ene dagen, til å være overalt den neste.
Av en eller annen grunn, er vårblomstene er oppsiktsvekkende sent ute her kontra de omkringliggende steder, men til slutt har vi nå fått farge på tilværelsen her også.
De som følger fastsatt mønster stikker opp som de reneste soler i miniatyr, men som foto-objekt har jeg nå en forkjærlighet for de uperfekte, smått ‘shabby’ eksemplarene. De er liksom hakket mer interessante å se på, syntes jeg.
De aller fleste hadde imidlertid ijke sprunget ut enda, og som seg hør og bør, er de så små at det er så vidt de stikker opp fra det omkringliggende gresset.
10 kommentarer
Så var den plutselig der 🤩😄
I år var det liksom ikke måte på heller! Det er en sånn der gresslette rett ved siden av boligfeltet som jeg går over og forbi flere ganger daglig, og kan derfor med sikkerhet si at det ikke var en blomst å se der søndag morgen, og på mandag stakk det opp gule blomster overalt. Dette gresset blir jo ikke klippet, det er kun en opptråkket sti igjennom, så de har antagelig ligget på lur der nede, skjult av gresset en stund, men allikevel, liksom.. 🙂
Det var akkurat samme her. Null i hele byen, og plutselig så jeg den, på steder jeg hadde sett før, mange ganger 😂
Ja, i år har det vært ekstremt, syntes jeg. Her var det bokstavelig talt ikke en blomst å se på søndag, for så at de er ‘all over the place’ et drøyt døgn senere. 🙂
Fantastisk!
😀
Koselige bilder av det lille, gule bustehuet! <3
*hehe*
Takker så mye <3
så fine bilder <3
Takker så mye <3