I tillegg til flyskam, kjøttskam, bensinskam og gud-vet-hva -skam, har vi nå endelig fått innført poseskam (aka plastposeskam & bæreposeskam).. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Snøhvit og de 7 politisk korrekte kompanjongene

Skammen ble nylig innført med brask og bram ved at samtlige dagligvarekjeder vedtok en felles kostnad pålydende kr. 4,24 pr. pose (inkl. moms á 50 øre), hvorav kr. 2,50 går til handelens miljøfond.

Jeg, derimot like skamløs som jeg var da posene gikk opp 2 kroner i 2022, og da de ble satt opp til kr. 2,- et år eller to før det.

Hvorfor?

Først og fremst fordi vi manipuleres til å tro at dette faktisk vil utgjøre en reell forskjell i hht mengden plastavfall i havet, når det i realiteten ikke vil gjøre en dritt fra eller til. Siden dette dreier seg om Norge, vil følgelig de respektive posene havne hos det norske renovarsjonsvesnet. Til tross for at en god del av disse vil havne i restavfallsdunken inneholdende, – ja de respektive husstanders restavfall, istedet for i plastdunken, har vi gode metoder for å bli kvitt dette her på berget. – Ikke nødvendigvis uten forbedringspotensial, men ikke desto mindre kjøres det ikke kanossagang med digre lastebiler mellom landets søppelfyllinger og nærmeste kai på vestkysten, for å si det sånn.

Det samme kan vitterlig IKKE sies om Filipinene, som innehar verstenoteringen i verden i det de dumper svimlende 356,371 tonn – eller 3 563 710 kg. plastikk i havet hvert eneste år! Dernest følger India med å skippe 126,513 årlige tonn plastikkavfall rett ut i vannet, mens Malaysia tar den ytterst shady bronseplassen med 73,098 tonn pr.år. Disse tre verstingene er faktisk ansvarlig for mer av den plasten som dumpes i havet enn hele verden forøvrig! – Og bare sånn for at samtlige skal være fullt på det rene med hva ‘resten av verden’ innebærer, så har vi bla.a USA (- og her er det jo som kjent rikelig med plastikkforbruk), Kina, og hele forbannede Europa, Afrika, Oseania (Australia & New Zealand), latin- og sør-Amerika.

Ergo tror jeg vi trygt kan slå fast at det ikke er Norge som er problemet her! – Og her vil selvsagt argumentet om at alle monner drar komme på banen, og ja, teoretisk sett så gjør de jo forsåvidt det. Greia er bare at det samlede antall nordmenn ikke monner mer enn at det vil ta både ti- og hundre år før den respektive monn i det hele tatt kan sies å utgjøre en dråpe i det årlige top-tre -enorme plastikkhavet. Og da tenker jeg som så at det mest formålstjenelige her, vil være å komme opp med mulige løsninger for tiltak rettet mot nettopp disse lendene kontra det å benytte den respektive ekspertise på å klekke ut sånt som blodavgift på bæreposer.

Men sånn ‘for the sake of the argument’.. Sett nå at dette med å redusere poseforbruket ved innføring av blodpris hadde hatt noe for seg..

Like forbannet, ender tett opp til samtlige av de bæreposer som tas med hjem fra det norske folks butikkturer som søppelposer. Mengden restavfall pr. husstand forblir den samme om antallet medbrakte poser fra Rema, Kiwi & co reduseres, -eller om så det skulle opphøre fullstendig, for den saks skyld. Så hva gjør en da, -når en brått står der uten pose til søppeldunken?

Jo, da kjøper en ruller med plastposer istedet! – Og voila, så går brått kvanta av plastavfall i tiden før- og etter avgiftsinnføringen i beste fall ut i 0.

Ei heller kan jeg overse det faste issuet i hht avgiftsbelagt skam; Nemlig at det kun er de dårligst stilte som blir sittende igjen med svarteper ved disse tiltakene. – Hvilket ironisk nok er de som har minst skyld i de respektive miljøskader som kan tilskrives kongeriket! For folk flest her til lands, er selvsagt bemidlet nok til å gi flatt faen i om de så ble avkrevd kr.10 pr. pose, liksom jo mer formuende folk er, dess mindre har alt fra bensin- til flypriser å si for deres gjøren og laden. Og jeg evner bare ikke å se dette hverken som rettferdig fordeling av byrder- eller formålstjenelig på noen som helst måte.

Dette innebærer på ingen som helst måte at jeg er likegyldig til at havområdene forsøples! Snarere mener jeg dette er det aller mest prekære av alt hva miljøødeleggelser angår, sammen med nedfellingen av reinskogen! Hva det innebærer er imidlertid at det faktisk må handles, i betydning av at ressurser må legges dit problemet hovedsakelig ligger, istedet for at de legges i tiltak som snarere gir illusjonen av at det handles..