På TV2s nettsider, er det i dag lagt ut en artikkel der de har spurt et knippe kjendiser om hvilke realityserier de ville takket ‘ja’ til ved en forespørsel, og hvilke de aldri i livet ville ta del i. Dette trigget (selvsagt) spørsmålet om hvilke realitykonsept JEG gladelig ville tatt del i dersom muligheten skulle by seg, og derav hvilke konsept jeg ikke ville begitt meg ut i for alt i verden..
Nå er det jo en del realitykonsept som retter seg mot kjendiser, men siden dette kjendisbegrepet er på god vei til å bli så utvannet at det vil romme det å være kjent av en del mennesker hist og her, så foregriper jeg rett og slett bare begivenhetenes gang en smule, og tar for meg dette uten å forholde meg til de avgrensninger som foreligger..
Okay.. Vi begynner så med topplisten her, -altså med det konsept jeg aller mest kunne tenke meg å tatt del i:
• SPILLET: Jeg er ikke bare fullstendig hektet på dette konseptet, men jeg mener også jeg potensielt kunne ‘rulet’ i en sådan setting. Dette må rett og slett være det ypperste av konkurransereality som noensinne er blitt vist på norsk fjernsyn.
• PARADISE HOTEL: Jeg plasserer PH på 2. plassen, rett og slett fordi spillet som sådan er spektakulært. Dette har dessverre havnet i bakgrunnen opp igjennom konseptets historie pga at de har rettet seg inn mot deltagere som er så alt for unge, alt for dumme, eller i verste fall begge deler til at de har kunnet spille det. I de senere årene, har vi imidlertid i økende grad fått fokus over på nettopp dette spillet, hvorav årets cast, -hvilken selvsagt var hakket eldre og/eller erfarne enn de foregående, virkelig fikk vist hvor genialt dette spillet faktisk er. Det mangler fremdeles det lille ekstra, som f.eks innebærer en tilstrekkelig innsikt til å kunne verdsette godt spill hos en så alt for stor andel av deltagerne, men allikevel.. Spesielt realityveteran Mario Riera var enestående i hht å bringe PH til sin rett i årets sesong.
• FORRÆDER: Her har jeg sett sesong to, i tillegg til årets, som er nummer tre i rekken, og ut i fra disse to rundene, så opplever jeg at særs mye står og faller på casten, I TILLEGG til hvordan spillet utarter i hht hvem som stemmes ut når. Rent spesifikt innebærer dette for min del at sesong to, der Aslak Maurstad vant som følge av det mest spektakulære stunt som ble foretatt av forræder-kollega Victor Sotberg i finalen, var helt oppe på Spillet-nivå. Årets sesong, derimot, ville falt fullstendig i fisk dersom det ikke var for en god forræderduo og Oskar Westerlin. Men selv ikke disse kunne redde dette her da hele dritten punkteres ved at Jon-Martin Henriksen (Spårtsklubben), som bare hadde diltet med som en annen fjott, og ikke hadde gjort en dritt serien igjennom ender med å vinne hele greia. Men altså.. Lykkes en med casten fullt ut, er dette en vinner som ville ha vært en ‘no-brainer’ ved forespørsel om deltagelse.
• BIG BROTHER: Jeg kan bare ikke forestille meg noen som kunne klart den ørkesløsheten som følger å være innesperret i 100 dager bedre enn meg..
• SKAL VI DANSE: Mens de øvrige konkurranserelaterte konseptene også i vesentlig grad beror på flaks, så ville jeg etter alt å dømme ha evnet å håndtere en sorti relativt greit. – Iallefall når det var gått litt tid. – I Skal vi danse, derimot.. – No such thing. Her ville det ha vært all or nothing, da dette er en sånn konkurranseform jeg ikke fikser å tape. – Jeg ville definitivt ha deltatt, men sunt ville det ikke vært, hverken for egen del som følge av at jeg vel knapt hadde tatt meg tid til et par timers søvn i døgnet for å ta hjem dette her, eller for de øvrige deltagere og ansatte i produksjonen ved at jeg ville vært det ‘drop dead’ giftigste innslaget i konseptets historie.
Dernest har vi så de konsept jeg aldri ville rørt ved med en ildtang en gang, for å si det sånn!
• Konsept som går ut på uutholdelig slit og begrenset med mat, som f.eks Robinson, Kompani Lauritsen, 71º Nord og Farmen. For all del; Samtlige utgjør det ypperste av TV-underholdning, men hvordan noen frivillig kan begi seg inn på noe sånt som Kompani Lauritsen, er hinsides over min fatteevne.
• Kokke/matlagingsprogram som f.eks Masterchef, Fire stjerners middag, og Camp Kulinaris. Her er imidlertid grunnen at jeg syntes de er dønn kjedelige.
• Ekstremreality som Ex on the beach og Temptation Island, der hele pålottet går ut på å ‘fucke hodet’ ditt mest mulig. De er i særklasse som TV-underholdning, men ikke faen om jeg hadde blitt med på noe sånt!
• Naked attraction og Gift ved 1.blikk, simpelthen fordi jeg syntes det er fullstendig idiotiske konsept fra ende til annen som fra mitt ståsted både har en ikke-eksisterende underholdningsverdi, samt at jeg aldri kunne nedverdiget meg selv på det viset som kreves i disse seriene.
Om det skulle være andre som lar seg friste til å dele sine ‘do’s & dont’s på realityfronten, det være seg på blogg, i kommentarfelt, eller på en annen plattform, så ville det vært artig!
Tror bare jeg har sett/svippet innom omtrent halvparten av disse realityseriene, og de fleste av dem er uansett uaktuelle for meg, av åpenbare grunner. Spillet hadde imidlertid vært interessant å deltatt i. 😊
Ja, ikke sant.. Jeg er fullstendig opphengt i den serien om dagen! 🙂
Naked & Afraid konseptet kunne vert intr. Men det er som alt annet =Staged. Samtidig dreper det jo fantasien for alle kvinner,om å havne på en øde-øy alene med Super crushet sitt.
Pga det er ikke snev a romantisk.Bare rått slit.
De prøvde til og med Women Vs Men, naked and afraid el noe slikt. Men det og var ganske tragisk og staged.. Selv om det er dukket opp videosnutter i senere tid,som brukes til å illustrere hvor “hjelpeløse” kvinner er. Så tror jeg fortsatt det feilet ganske rakst.
*hehe*
For min del, kan jeg ikke se for meg annet enn at det meste av gjøremål vil være særs usexy om utført naken. Etter alt å dømme, ville det holdt med å se den respektive fyren f.eks ta i for å få skrudd opp et lokk/flaskekork, og løpet ville vært kjørt 😛