På papiret, gir Grunnloven oss rett til fritt få ytre hva enn vi måtte mene her til lands, men jeg kan ikke hjelpe for en stadig sterkere følelse av at dette kun gjelder nettopp på papiret..  I utgangspunktet står denne retten like sterkt som den demokratiske styreformen, men er ytringsfriheten, som faktisk utgjør en vesentlig del av det fundament Norge er bygget på, i ferd med å reduseres til å bli noe tilnærmet en papirbestemmelse? Dessverre kommer jeg ikke forbi at det faktisk ser slik ut.. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Kontroversielle uttalelser blir avkrevd en beklagelse: 

I det politikere- eller andre i ledende stillinger og/eller offentlige personer uttrykker en mening av det kontroversielle slaget, et synspunkt som strider mot det som innehas av det store flertallet, blir vedkommende avkrevd en unnskyldning. For på klarest mulige vis å få frem poenget her, så velger jeg å eksemplifisere dette med et nylig inntruffet tilfelle der jeg (som en sjelden gang) er enig med den politisk korrekte allmennheten, og ditto uenig i den respektive uttalelsen:

Tidligere landslagstrener, Åge Hareide, gikk nemlig tidligere denne uken ut med at Pridemarkeringer ikke hadde noe i fotballen å gjøre. Her mener jeg, som så mange andre, at Hareides uttalelser er regelrett sjokkerende, i det (herre)fotballen er blant de idretter der det ansees som desidert vanskeligst å stå frem som homofil. Jeg begriper virkelig ikke hvordan fotballprofilen kan forsvare et slikt standpunkt, og tar derfor sterk avstand fra dette. Men burde han gå ut med en offentlig beklagelse? – NEI! – Såfremt dette er Hareides ærlige mening, er det faktisk hans grunnlovgitte rett å få gi uttrykk for denne, uansett hvor stikk i strid dette synet er i forhold til det som innehas av både Abid Radja, meg, og flertallet av Norges befolkning! Det er vitterlig ikke i ytringsfrihetens ånd at en av landets fremste politikere går ut og krever at en borger trekker tilbake sine uttalelser!

Forbudte krenkelser og “krenkelser”.. 

Videre, har man dette med at det er forbudt å uttale seg krenkende ovenfor en gruppe på bakgrunn av dennes hudfarge/etnisitet, kulturelle bakgrunn, seksuelle legning, kjønn, og religion. – En bestemmelse som ved første øyekast ser riktig så velbegrunnet og flott ut, da vi jo hverken ønsker at man skal kunne ture frem med hverken mobbing eller reinspikkede nazi-bevegelser! Men hva som tar seg godt ut på papiret, er ikke bestandig like flott satt ut i praksis..

Dvs. Her er det noen punkter som forsåvidt holder vann dersom disse forbudene praktiseres kun i hht slik loven bestemmer. Hva hat- og nedsettende uttalelser rettet mot kjønn, seksuell legning og hudfarge angår, kan jeg ikke se som meningsytringer, så disse kan forsåvidt passere. Men når det kommer til religion spesielt, men også til kulturell bakgrunn, så får jeg problemer med å se hvordan denne bestemmelsen kan forsvares, da inkluderingen av disse faktorene gjerne gir seg begrensende utslag i hht å kunne uttale seg fritt i slikt som innvandrerdebatten, og statsstøttet religion. (Dette er behandlet i et eget innlegg som vil poppe opp dersom du klikker HER). Videre, kommer jeg heller ikke bort i fra hvordan bestemmelsen vedrørende hets på bakgrunn av hudfarge/etnisitet, hvilken jeg i utgangspunktet er enig i, har vist seg å bli dratt så til de grader ut på viddene i praksis, der nevnte ‘drahjelp’ består av uskrevne lover i hht hva som regnes som ‘hets/nedsettende bemerkninger’ hva folk med et annet etnisk opphav enn det vest-Europeiske angår.

Faktisk har dette gått så langt at ‘people/person of color’ er den eneste betegnelsen for denne gruppen som finnes i mitt samlede vokabular (hvilket vil si flytende norsk/dansk, svensk og engelsk, i tillegg til noen svært begrensede restanser av skoletysk og -fransk) som jeg er trygg på befinner seg innenfor det aksepterte i skrivende stund! Her må jeg også ta med at ingen har uttrykt sterkere motstand for bortfallet av betegnelsen ‘neger’ enn en god venn av meg, da han anser det som en regelrett fornærmelse at man ikke lenger fritt skal kunne benytte seg av det beste uttrykket for å beskrive hans utseende. – Og jeg kunne ikke vært mer enig! For som han sier det, er det ikke noe ord som kan benyttes som er i nærheten av å få en til å føle seg mer nedtrykt enn å se folk der de stammer og stotrer i febrilsk jakt på en betegnelse som fritt kan benyttes for å beskrive ens utseendemessige trekk. I hans øyne, innebærer det rett og slett at man i det norske samfunnet liksom ikke skal vedkjenne seg at en har en mørk hudfarge og sort hår med krøller..

Ytringsfrihet forutsetter faktisk en total aksept av meninger som er stikk i strid med våre egne. I det en begynner å sette begrensninger for denne, er vi intet mindre enn kjørt. For selv om disse første begrensninger kan fremstå riktig så noble og samfunnstjenelige, så er og blir dette bare et første steg i så måte. – Og vi er allerede nådd dithen at man ved neste korsvei er nødt til å ta stilling til hvem som skal sette standarden for hva som skal være lov- og hva som ikke skal være lov å mene..

Når folk i ytterste konsekvens tvinges å fratre sine stillinger pga. at de har uttalt seg i strid med det rådende syn blant det store flertallet, eller at de kan hetses med fullt fritak fra den nevnte bestemmelse om at man ikke har lov til å fremme hat eller nedsettende bemerkninger rettet mot.. så er vi godt på vei mot avgrunnen. Det er enda ikke for sent å redde seg, men dette krever at vi alle evner å se såpass utenfor ‘eget hode’ at vi ser verdien av at våre argeste meningsmotstandere også får uttale seg fritt i offentligheten.. Dessverre har jeg så langt i fra noen klokketro på at en samlet befolkning skal kunne imøtegå folk som f.eks Kari Jaquesson, Svein Østvik (Charter-Svein), eller nevnte Hareide på en saklig måte, der de ikke lar uttrykt uenighet innvirke på det å respektere deres rett til å fremme sine synspunkter.