Nå er altså rettssaken mot mannen som den 20 september i fjor angrep to av de ansatte ved NAV-kontoret Årstad i Bergen, hvis oppgjør jeg, så til de grader feilaktig, så for meg ville forløpe uten stort mer ‘fuzz’ enn en overskrift i det dommen var avsagt. At det i stedet skulle bli ‘anything but’, innså jeg vel allerede i opptakten til den respektive rettegangen, i det de pårørende til den drepte Marianne Amundsen har holdt en skyhøy medieprofil siden årsdagen. Følgelig er jeg stygt redd dette vil avstedkomme med noen mildt sagt uheldige ringvirkninger for ettertiden, da det fører til at det blir en ensidig vinkling av en hendelse som er alt annet enn ensidig…
Som seg hør og bør, omtalte jeg hendelsen da nyheten var fersk, hvorav de respektive refleksjoner er å finne i dette innlegget.
Det jeg refererer til innledningsvis, er kort fortalt at de pårørendes ‘forhåndsprosedering’ i media i forkant av den påbegynte rettssaken utelukkende har bestått av en uimotsagt argumentasjon for at NAV-konsulent er et høyrisikoyrke på høyde med fengselsbetjent i et amerikansk high security prison. I den anledning, har altså utspillene vekselsvis bestått av klaging på den ikke-eksisterende sikkerheten de mener muliggjorde angrepet på de to ansatte ved NAV-avdelingen på Årstad, og hva de anser nødvendig å innføre på de respektive avdelinger for å trygge de ansatte i fremtiden.
At de pårørende har et, objektivt sett, endimensjonalt bilde av dette anliggendet, og derav argumenterer deretter, har min fulle forståelse, da det vitterlig ikke kan forventes objektivitet etter å ha mistet en av sine nærmeste på et så til de grader bestialsk vis. Greia er imidlertid at det er særdeles viktig at denne saken har flere sentrale aspekter det er særdeles viktig å få belyst på tilsvarende vis! I utgangspunktet burde jo denne ballansen være en smal sak å oppnå, da hverken pressen som sådan, de styrende, lokalt- så ve som nasjonalt eller i det hele tatt kongerikets øvrige 5,7 mill. innbyggere har tilhørighet i denne respektive gruppen av pårørende. Men like fullt, har altså denne i særdeleshet aktive pårørendegruppen blitt et monopol på sannheten til del, da det bildet av det respektive anliggendet som er presentert for det norske folk er et eksakt replika av deres, objektivt sett, endimensjonale oppfatning. Dersom ikke de som representerer sakens øvrige sider sporenstreks kommer på banen, vil utfallet av denne saken etter alt å dømme bli følgene av at følgende aspekter ignoreres;
1) Er virkelig det virkelig så at en ut i fra fjorårets hendelse ved NAVs avdeling på Årstad kan konkludere med at stillingen NAV-konsulent innebærer en generelt større risiko for å utsettes for voldsangrep enn den som foreligger i samfunnet forøvrig? Jeg kommer bare ikke utenom at vi kun har hatt en eneste nevneverdig voldsepisode i all den tid vi har hatt et sådant trygdevesen her på berget, hvilket avstedkommer med en mildt sagt forsvinnende liten risiko for at den enkelte konsulent skal ende sine dager som følge av en klients bersjerk-gang. For om vi skal følge den logikken som foreligger i hht å innføre de vannvittige sikkerhetstiltak som allerede er godt i gang på de respektive avdelinger over det ganske land, burde de samme utrustninger også inn i alt som er av statlige institusjoner som i gitte situasjoner kan skape frustrasjon hos folk! Videre har vi jo skolen (fra ungdomskolen og oppover), for butikkansatte, pressefolk, ansatte innen helse- og omsorgssektoren, de som opererer innen bank- og forsikring, for ikke å snakke om i restaurantbransjen, hvor jeg selv har min tilhørighet!..
2) Dernest gar vi kanskje det aller viktigste aspektet i dette anliggendet; Nemlig årsaken til at det til stadighet er folk som mister besinnelsen i møtet med NAV (hvilke vel og merke har begrenset seg til grov munnbruk i de øvrige tilfeller, men non the less, altså..)
For det er og blir en kjennsgjerning at det er en uforholdsmessig høy andel av de som har sitt virke innenfor denne statelige trygdeinstansen i beste fall har et betydelig forbedringspotensial i hht sin profesjon bestående av å bistå klienter i en svært vanskelig livssituasjon, hvorav de i verste fall innehar en regelrett forakt for de menneskene de er satt til å tjene. – Og de de er satt til å tjene, er mennesker hvis elementære livsnødvendigheter som mat, medisin, klær og husrom faktisk står og faller på den respektive konsulentens forgodtbefinnende. Følgelig, er en for å kunne danne seg et korrekt bilde av situasjonen hva de NAV-ansatte angår også nødt til å sette seg inn i klientens situasjon i det vedkommende får avslag på sin søknad om å få dekket sine primære behov! Jeg mener.. Det ville jo snarere vært rart om slikt som å måtte leve uten strøm midtvinters, og/eller være nødt til å ty til ‘dumpster-diving’ nattestid for å få mat i kroppen ikke avstedkom med en uttrykt desperasjon!
Nå har jeg selvsagt forståelse for at det blant NAV-klientellet er mer enn nok av regelrette ‘loosers’ hvis avstedkomne motvilje hos de respektive konsulentene har min fulle forståelse. Problemet er imidlertid at det er så alt for mange som behandler samtlige av sine klienter som slike håpløse tilfeller hvorav det faktum at samtlige av de navnene de har på listen sin faktisk er enkeltindivider med alt hva det innebærer.
I denne saken, kommer jeg heller ikke utenom at det nettopp var i Bergen denne voldsepisoden fant sted, da dette er kommunen som har stått for den mildt sagt hårreisende behandlingen av medblogger og venn Vivian Brosvik, aka Mamma på hjul. For den totale mangelen på forståelse og hjelpsomhet som hun har blitt møtt med i forbindelse med at hun er rammet av hva som må være den aller jævligste av alle verdens sykdomstilstander, nervesykdommen ALS, overgår alt hva jeg i det hele tatt kunne se for meg som menneskelig mulig. Og med den innsikten jeg er gitt hva NAV-konsulentene angår i dette tilfellet, så kan jeg ikke si annet enn at dette med årsakssammenheng syntes enda mer sentralt å gå inn på i dette tilfellet siden det fant sted i denne kommunen..
At det er stadig økende villmarkskultur i dette landet synes jeg også skulle vært tema. Nå er det virkelig intenst med knivstikking, og det er bestemte grupper som går igjen. At NAV-ansatte stiller mer utsatt for slike angrep stiller jeg meg undrende til. På den korte tiden jeg har bodd her har det ved flere anledninger vært hyl og skrik i nabolaget. Sist nylig ble tre knivstukket, derav en kvinne, i hjertet. Det gjør noe med en når en må gå over eller forbi blodpøler i hverdagen.
Ja, Fjell har jo jaggu blitt mer voldelig enn de verste områdene i Oslo den siste tiden..
Det er å ta det langt, hehe.. men det er jo slik at noe av det som skjer blir fordekket med hvordan gjerningspersoner omtales, «gjerningspersonen er fra Oslo», «tilhører Drammensområdet», «ungdommene fra Askim».. bla bla.. i Oslo er det utrolig mye. Men når til eksempel min mor hører og leser om dette så tror hun det er snakk om nordmenn, for det er slik ordlyden fra media er… jeg har ikke tall på episoder jeg og andre har opplevd, og det er ikke nordmenn.. faktisk. Når det kommer til Fjell så er det jo deilig at antallet nordmenn er stigende her nå, og nedadgående blant «andre».. har tilogmed homofile naboer i blokka 😂
I det øyeblikket de får seg norsk statsborgerskap er de jo brått for fullblods nordmenn å regne, slik at de da ikke skal knyttes til noe annet land eller kultur. Men i mine øyne, gjør vel ikke et papir en dritt fra eller til i så måte, da det å ha tilhørighet i en nasjon først og fremst forutsetter en kulturell integrering/delakighet, i tillegg til at en heller ikke kommer utenom en genetisk tilhørighet om en skal ta definisjonen helt ut. – Men dette er det selvsagt ingen som tør å si *hehe*. 😉
Og veldig mange har dobbelt statsborgerskap, så da er de norske når de er kriminelle, og afghansk eller whatever når de «skal på ferie» til hjemlandet.
Ja, den der er jo litt typisk for den respektive innvandrergruppen
Og forresten, flott bilde, fargen på lua kledde du veldig godt 😜👍🏾
*hehe* Takker så mye <3
Uff hva enkelte får seg selv til å gjøre, ille!
Håper du får en fin dag Gry🥰
Takk, det samme <3
Det har vært flere voldsepisoder av alvorlig karakter på diverse NAV kontor. Og NAV ansatte er som mange andre utsatt for vold og fare for vold. Det er det mange yrkesgrupper som er i dagens samfunn.
Når vi tar opp vold og trusler i min kommune er det spesielt tallene for en yrkesgruppe som bekymrer meg. Det er lærere. På en skoile i Bergen holdt de denne uka hele 8. trinn hjemme en dag med hjemmeundervisning mens lærerne skulle diskutere hva de skulle gjøre med at mange av elevene helt manglet “sosiale ferdigheter.”
Mange snakker om kultur og innvandring i slike sammenhenger, men de som tyr til trusler og til dels vold er vel så ofte fra hjem hvor man ikke setter grenser men heller lærer engleungene at de er ufeilbarlige og kan gjøre hva de vil.
Og når jeg nå avslutter med å komme tilbake til NAV ansatte og den maktesløsheten mange kan føle på i møte med dem, Det er en grunn til at jeg helst kommuniserer med dem pr. mail…
Ja, jeg har også tenkt på læreryrket som spesielt utsatt, faktisk!
Allerede i min tid, var man nemlig blitt fullstendig klar over at lærerne ikke så mye som kunne ta oss i armen, slik at vi oppførte oss deretter. Dette har jo så eskalert frem til at ungene i dag anser det fritt frem å gå til fysisk angrep på sine lærere, da andelen elever hvis foreldre som ukritisk stiller seg bak ungene sine har økt desto mer..
Hva NAV-kontorene angår, har IØ kommune innført en ordning der klientene for det første må forhåndsbestille time for å få snakket med konsulent, og for det andre, nektes man i det hele tatt adgang til bygningen før vedkommende er klar for å ta de i mot. – Selvsagt bak et brann og bombesikkert pleksiglass. Nå har jeg ikke sett hvordan dette forløper med egne øyne, men jeg kan vel ikke si det er nødvendig for å innse at utkommet neppe kan bli mer giftig…
Jeg er også bekymret for lærerne, her er det helt ville tilstander, i dag faktisk snakket jeg på busstoppet med mannen til ei lærerinne, han fortalte at hun vurderer nå å slutte i jobben sin. Derav så synes jeg det er fordummelse at folk skal snakke bort årsakene og skylde på andre grupper. For her er det også slik at elever er veldig utsatte, og det er de som spiser svin. Å si noe annet vil være å lyve.
Det begynner å bli en i overkant høy andel norske unger som er et helvete å ha med å gjøre, da de har vokst opp med å få absolutt alt unntatt grenser og folkeskikk, for å soi det sånn.. 😛
Gry: mangel på folkeskikk er øyet som ser, det å være frekk er en bagatell i problemstillingen, det tilhører sjeldenhetene at de flyr på, angriper, går med kniv, og whatnot.
Ja, heldigvis er det ikke så galt fatt at væpnede angrep er blitt hverdagskost!
Visst er det hverdagskost, glad jeg spiser bacon.
*haha* Jeg oxo
Det er nok todelt. Både de som ikke spiser svin som utagerer. For eksempel fordi de ikke respekterer blant annet kvinnelige lærere.
Men også bortskjemte ungdom fra hjem uten grensesetting som nok spiser svin med god samvittighet – hvis de ikke da er veganere denne uka.
Enig. Det er nok litt ulike former for vold som begås av de to gruppene, men non the less tror nok jeg også at bortskjemte drittunger som ikke kan gjøre noe galt i foreldrenes øyne like fullt kan være et helvete å ha med aå gjøre som innvandrerunger..