I det jeg klikker meg inn på moderportalens hjemmeside for å gasse meg i mine medbloggeres utgivelser, er det første som treffer øynene en annonsert avskjed jeg virkelig ikke så komme.. Mannen som nærmest har hatt monopol på den aller øverste plassen på topplisten, har nemlig nettopp gått ut med en erklæring om at hans tid som kongerikets ledende blogger er passé. -Så gjenstår det imidlertid å se om lysten til å legge bloggertilværelsen bak seg til fordel for andre ting vil vedvare, eller om det ender opp med å ta opp fjorårstrenden med å annonsere ens sorti, for så å returnere etter kort tid..(?) 

 

 

Uansett hva fremtiden vil bringe i denne anledning, står denne annonserte exit’en for den desidert største overraskelsen i sitt slag. – For om ikke tilbaketrekkingen var sjokkerende nok i seg selv, oppgir han de siste måneders økende kritikk som hovedårsaken til at gleden over å nå ut til folk gjennom bloggen er forsvunnet.

Kokkejævelen er jo ikke den første som har trukket seg fra bloggverdenen med begrunnelsen at kritikken når et punkt der den rett og slett føles overveldende. Men i motsetning til de øvrige som har trukket seg av denne årsaken, har i det minste ikke jeg kunnet spore noe i den retning i forkant av exit’en. Nesten uten unntak, har annonseringen av at den respektive bloggerens sorti fulgt i kjølvannet av minst ett massivt oppgjør med de som står bak de tilbakemeldingene h*n opplever som belastende, for ikke snakke om urettmessige.

Kokken har visstnok vært part i en ‘blogger-krig’, som det så brutalt er blitt kaldt, men etter at de to involverte fikk snakket ut, og derav begravd stridsøksen. – Og med dette, bortfaller også det eneste angitte i den gitte retning som jeg har kunnet snappe opp.

Jeg har nemlig hele veien sittet med inntrykket av at kokken fra nord sto stanfast som en bauta i stormen, i full visshet om at det blåser på toppene.. Det er liksom ett eller annet ved denne kokkejævelen, -som egentlig ikke er noen jævel i det hele tatt, men en småbarnsfar ved navn Asbjørn, som av en eller annen grunn jeg ikke evner å sette fingeren på som formelig oser av ro, trygghet, og to føtter solid plantet på jorden. -Og jeg mistenker sterkt at nettopp denne ‘trygg og god bamse’ -utstrålingen er en av årsakene til norske kvinners unisone elsk for denne mannen. Kokkejævel har gjennom hele sin tid som blogger hatt en formidabel mengde av trofaste følgere, hvis etterlatenskaper i kommentarfeltet fortoner seg som om de i mengde så vel som innhold ville ta brodden av enhver kommentar som måtte treffe ett eller annet ømt punkt.,

 

 

Men nå fungerer imidlertid virkeligheten slik at en slettes ikke vet noe om hva som faktisk rører seg i de vi møter på vår vei. Hva som utstråles og/eller uttrykkes, reflekterer ikke nødvendigvis hvordan det i realiteten er fatt med vedkommende. Like fullt som at dette er noe enhver bør bestrebe seg å ha i tankene i møte med mennesker,  er det praktisk talt en umulig kunst å kunne perfeksjonere seg i.. For mitt eget vedkommende, ligger svakheten i så måte i at selv om jeg er klar over at den respektive personen, liksom alle andre, kjemper kamper verken jeg eller andre, -kanskje ingen andre, har den ringeste anelse om,  så har jeg en lei tendens til ikke å være åpen for at dette kan dreie seg om alvorlige kamper der det som frontes ikke gir noen hentydninger i den retning. – Og ut i fra de opplysninger jeg sitter inne med i anledning kokkens sorti fra bloggtoppen, er jeg redd det peker i retning av et nytt eksempel på denne bagatelliseringen i anledning denne saken..

Nå skal det imidlertid sies at min samvittighet heldigvis er ren i hht den kritikken som til slutt ble for mye. Ikke sånn å forstå at jeg bestandig har vært enig i det som har blitt gjort og sagt fra den kanten, da det unektelig har vært et par kontroverser de siste månedene som unektelig har vært  diskutable (for å si det diplomatisk). Men ikke desto mindre, er det en stor blogger, og et fenomen i ordets fulle betydning som i dag har annonsert sin avgang. Kokkejævel har unektelig stått for et høyst tiltrengt motstykke til den rosabloggende dominans som rådde før han kom brasende inn i blogg.no -gjengen. Slik jeg ser det, har kokken en betydelig del av æren for ikke bare å ha gått i bresjen for et oppkomme av flere mannlige bloggere, men også den generelle utviklingen av bloggerkonseptet til å faktisk romme den grenseløse variasjonen det er ment å ha.

Som inspirasjonskilde, er Kokken Asbjørn one of a kind, da storheten i det han har presentert vises til fulle gjennom tallenes tale. Selv har jeg spesielt latt meg imponere av hvordan denne mannen har klart kunststykket å treffe kvinner i alle aldre over det ganske land med bloggen sin, i tillegg til det unike faktum at han faktisk er den første som noensinne har feid rett til topps med sitt aller første blogginnlegg!

Kokkejævels forvell med bloggerlivet, er unektelig et tap, og en mann med en blogg som vil bli savnet. Forhåpentlig innebærer ikke exit’en fra bloggtoppen at det ikke vil komme ett og annet drypp fra den godeste finnmarkskokken. Men uansett hva han velger, så ønsker jeg ham i allefall all mulig lykke til i det livet som kommer, og samtidig rette en takk for at du aldri har blitt ‘for stor’ til å svare på meldingene fra leserne dine!