I dag har jeg nok en gang latt meg sjokkere av en historie relatert til hvordan norske barne- og dyrevernsinstitusjoner rennes ned av såkaldte ‘bekymringsmeldinger’ jeg har vanskelig for å se kan være grunnet i annet enn ren & skjær ondskap.. 

Jeg kan enda huske den gangen den nåværende ordningen med bekymringsmeldinger ble igangsatt. Da var det Gro Halem Brundtland etterlyste ‘nabokjærringa’ som bryr seg med hva som skjer- og hvordan folk har det i nabolaget, hvorpå folk kappet om å lovprise ihverksettelsen av dette tiltaket.  Tenåringsversonen av ‘selv’ reagerte imidlertid sporenstreks med vanntro over at hun, som allerede var å betrakte som en verdenspolitiker, kunne være så forbannet naiv at hun genuint trodde dette ville bli en praksis i det godes tjeneste. ‘Dette kommer til å gå lukt til helvete grunnet sladrekjærringer uten annet livsinnhold enn å bry seg i andres saker’  tenkte jeg. – Og jeg tør påstå at jeg fikk helt rett..

Ikke sånn å forstå at jeg betviler at barn enten har blitt reddet ut fra uholbare forhold, så vel som at det er barn hvis dårlige kår har blitt snappet opp betydelig tidligere enn de ellers ville ha gjort uten at det ble ihverksatt tiltak på disse områdene. Men disse rettmessige tilfellene kunne like fullt vært oppnådd ved tiltak som istedet for å oppfordre til ‘kjærringkonspirering’. heller ble rettet inn mot skole/barnehage, og den slags, da jeg er skråsikker på at dette ville luket vekk nær sagt alt av den urettmessigheten som foreligger blandt dagens bekymringsmeldinger..

Desverre er det faktisk ikke ‘bare’ foreldre med barn som blir gjenstand for slike innrapporteringer, da det til stadighet er å høre om dyreeiere som får mattilsynet på døren som følge av grunnløse bekymringsmeldinger. – Dyreeiere hvis firbeinte åpenbart lever under de best tenkelige kår  Når det kommer til dyr, så har en jo faktisk ingen andre instanser å rette seg mot når det kommer til å få nyss om misslighold enn til innrapporterte observasjoner fra allmennheten. Men like fullt så sendes det falske/urettmessige anmeldelser også her i stor skala, slik at det ikke bare er dyreeiere som får den særs ubehagelige- og sjokkartede opplevelsen av å få kontrollører på døren, men også medfører bortsløsing av tid for mattilsynet, liksom for barnevernet, å måtte bruke tid på grunnløse henvendelser.

Hva som virkelig provoserer meg vedr. denne typen innrapportering, er at de det gjelder fritt kan holde frem med hva som i beste(!) fall er grunnet i fordommer av værste sort, mens de i værste fall har sitt utspring i ren ondskap, hevnlyst og/eller skadefrohet. I mine øyne, burde det vært åpnet for at slikt kunne bli straffeforfulgt. – At jeg, som generelt er en ihuget motstander av alt som blir lagt fram av lovforslag, kan jo fremstå som det reneste paradox, men det er faktisk kun lover som går på å innskrenke ens personlige frihet jeg er motstander av. Det som derimot går ut på å påføre andre skade, det være seg fysisk eller psykisk, er imidlertid noe helt annet. -Og å påføre andre skade, er i aller høyeste grad det som bedrives gjennom å sende inn urettsmessige bekymringsmeldinger slik det i dag gjøres fullstendig fritt for konselvenser..