Nå og da hører en om folk som har brutt- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten annen grunn enn at de opplever at samværet med vedkommende er blitt lite givende. Jeg er evig takknemlig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Jeg mener.. Om ikke ‘det er ikke deg, det er meg’ -frasen var tynnslitt nok med det den er i hht å bryte et kjæresteforhold, så er den jo et regelrett hån om den skulle lires ut i forbindelse med avslutningen av et vennskapsforhold. For det er jo åpenbart at det er DEG det er noe galt med, siden JEG anser deg for så dørgende kjedelig at jeg faktisk går til det skritt å foreta en formell avslutning av relasjonen!..  

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en normal ting å gjøre, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! At dette er alt annet enn for en hverdagslig sak å regne, er en ting.  Men det som i mine øyne får dette til å fremstå som regelrett umulig, er jo at det overhodet ikke finnes noen mulighet for å kunne å avslutte et vennskapsforhold som venner! Paradokset som ligger i noe slikt er jo så åpenbart at det ikke en gang kan slenges inn som en klisjé som begge/alle de involverte parter vet aldri vil skje fyllest uansett! Så langt jeg kan begripe, finnes det faktisk overhodet ingen skånsom/respektfull måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på! Enden på denne visa har kun to alternativer;

a) Sinne medfølgende en krangel av episke dimensjoner, eller

b) At vedkommendes selvfølelse knuses fullstendig

Dersom en urett av betydning er blitt begått, så blir det selvsagt noe helt annet.  Her snakker vi de tilfeller  hvor vedkommende overhodet ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. – Det finnes m.a.o ingen bakenforliggende krangel/konflikt, slik at den eneste grunnen for å ville avslutte relasjonen er at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Vedkommende har gjerne ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Altså er det hele kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe å gjøre med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker.

Sånn som det står skrevet her, så lyder jo det jo i grunnen både genuint og skånsomt om en rett og slett bare sier det som det er. Men slik jeg ser det for meg, vil dette være et av de tilfellene hvor teori og praksis er to vidt forskjellige ting! For det å se det skrevet i en ren teoretisk sammenheng, innebærer jo også at en ser det hele med ens rasjonelle tenkeevne 100% på stell! Dette vil garantert stille seg helt annerledes i det en står som mottaker av en slik sjokkmelding!

Å nå inn med et slikt budskap i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallfall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er det like fullt slik fatt at vedkommende er veid, men funnet for lett, hvilket jeg selv i alle fall ikke ville vært i stand til å takle sånn på stående fot..

Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.

Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor må jeg ærlig innrømme at jeg etter alt å dømme ville tydd til den feige utveien, som aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om en ‘clean break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på, får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn! Bedre er jeg nok beklageligvis ikke..