..- Den kan heldigvis se ut som er på vei tilbake igjen etter et par grå og novembergjørmete dager. Tidligere i dag så det imidlertid langt i fra like lyst ut, da det var rett før vi druknet i leire og sølevann både kjerring og vofs.. 

Men så lenge det er vann, er det i det minste håp om å få skrapet sammen et fotoinnlegg der naturen fremstår hakket vakrere og mer idyllisk enn realiteten er for den miserien som utspilte seg utenfor stuevinduet i formiddagstimene..

Det som er så facinerende med dette vannet, er at det ikke bare fremstår i ulike farger alt ettersom fra hvilken vinkel lyset treffer, men at jeg som regel ei heller med sikkerhet kan fastslå fargen det fremkommer i på bildene!

Her mistenker jeg vel i grunnen at dette er noe de som faktisk er formelt skolerte innen fotokunsten lærer seg. Men når sant skal sies, tror jeg faktisk at jeg foretrekker ikke helt å kunne forutsi hvordan vannet vil fremstå i de respektive bildene, da det ligger et sånt lite overraskelsesmoment her som jeg syntes er artig

Jeg har jo bare utviklet min egen ‘greie’ i form av å presentere de mest banale ting i et litt annet lys enn de vanligvis fremstår, hvilket jo innebærer at disse konstante skiftene i naturen spiller en vesentlig rolle i denne fremstillingen.

En har jo fått høre dette med at gresset ikke er grønnere på den motsatte siden av de gjerder en måtte befinne seg ved fra barnsben av, men hvorvidt det samme er tilfelle for kløveren, er det imidlertid ikke ytret et eneste ord om, så vidt meg bekjent!..