Det eneste som later til å forløpe som normalt i dette herrens (forbannede) år ‘COVID-19’, er den norske sommeren. For mens absott alt annet enten er avlyst, bannlyst, forbudt eller snudd på hodet, har sommeren så langt forløpt som seg hør og bør med malplasserte hetebølger, fulgt av det månedslange monsunregnet med tilnavnet ‘fellesferie’..
Men når det er sagt, så blir imidlertid dette i aller høyeste grad normale pokker så annerledes det også, i det vi mer eller mindre er tvunget til å tilbringe ferien innenfor landets grenser..
I et høyst sannsynlig fåfengt, men dog tappert forsøk på å spre litt metaforisk solskinn på min vei, har jeg fått snekret sammen en liten bildeserie som håpet er vil etterlate et inntrykk av at fellesferien 2020 ikke bare er en reprise av karantenehelvetet..
En Gry i det grønne.
Flower-power.
Forhåpentligvis blir det båttur på vannet, og ikke bare båtliv i stillstand på gressplenen i år også..
Rosa Roser
‘How to get a bikini-body? – Put a bikini on your body!’
Hvordan en blomst som på engelsk er gitt navnet daisy har blitt en prestekrage rett over ‘dammen’ vil nok etter alt å dømme forbli et av verdens ubesvarte mysterier..
Midtsommernatt..
Pels-barna mine, her representert ved Knerten, er skjønt enige om at intet vær overgår det lettere overskyet oppholdsværet!
I denne roseutgaven, er rosene imidlertid røde..
Og til slutt har vi så nok et par sommerlige versjoner av ‘selv’. -Denne gang i henholdsvis stående og sittende positur.