Min uenighet, så vel som vrangvillighet i hht den fremdeles i aller høyeste grad pågående pandemi har jo fått en bred dekning her på bloggen. Hva som imidlertid har fått passere under radaren uten å bli nevnt med et eneste ord, er at jeg, sikkert til manges (om ikke de flestes) overraskelse, utviser forskriftsmessig samarbeidsvilje hva vaksineprogrammet angår..
Jeg har jo fra første stund vært ihuget motstander av den smittevernspolicy’en som bl.a Norge har lagt seg på. I mine øyne er rett og slett prisen vi må betale, både i kroner og øre så vel som de skader/den skaderisiko som påføres de av oss som ikke tilhører noen risikogruppe i hht COVID-19, er for høy i forhold til dødligheten. Spesielt det at folk faktisk tvinges til å sette egen helse på spill i det parolen så ironisk lyder at ‘hensynet til liv og helse må gå forran alt’, da all den helse som går fløyten som følge av et helt år til ende med lock-downs og sosial distansering ikke tas hensyn til i det hele tatt! Jeg var lenge hellig overbevist om at det fantes en grense for hvor lenge denne unntakstilstanden kunne holdes gående. -At man til slutt ville nå et punkt der man bare var nødt til å gi slipp; Det gikk hit, men nå går det bare ikke lenger.
Denne overbevisningen er en saga blott, for å si det slik! – Og følgen av et slikt syn, er jo unektelig en hyppig forekommende vrangvillighet i hht å gå med på dette og hint.
Men samtidig respekterer jeg de som er av en annen oppfatning, for ikke snakke om at jeg så visst ikke er noe mindre ivrig i hht å få en slutt på elendet innen forutsigbar fremtid. I bunn og grunn, er det eneste som skiller meg fra folk flest at jeg avstår fra de tiltakene som innebærer å utsette min egen helse for risiko (så fremt dette lar seg gjøre).
Og det er her vi kommer til sakens kjerne; Ut i fra de data og faktaopplysninger jeg har evnet å oppdrive både i hht egen helse, så vel som de vilkår som må oppfylles for at en vaksine skal godkjennes her på berget generelt og hva angår den respektive vaksinen spesielt, så vil min helsetilstand være fullstendig uberørt av at jeg lat meg injisere. La for all del det være sagt; De som har kommet frem til den motsatte konklusjon på bakgrunn av sin helse primært og generelle oppfatninger sekundært, har min fulle og hele respekt for det valget de har tatt om å avstå fra vaksinering. Uansett egne valg, vil jeg like fullt støtte andre i å foreta sine valg.
Men ikke desto mindre, kan jeg altså ikke se noen grunn for at jeg skal la være å la meg vaksinere. Hvorvidt jeg anser vaksinering av meg og mine likemenn for nødvendig, og at de ressurser som settes inn i så måte kanskje kunne bli benyttet på en bedre måte, får så være. Det stiller jeg meg når sant skal sies fullstendig likegyldig til. For mitt vedkommende, er det eneste relevante i dette sammenhengen at jeg, ved å føye meg inn i rekken av de som lar seg vaksinere, gjør mitt for å nå det antallet som kreves for denne allmenne immuniteten som jeg har forstått er den metaforiske nøkkelen for å få åpnet døren til det normale. Å kunne nå dithen hvor den pågående galskapen ikke lar seg pushe lenger, ville faktisk glatt oppveid bivirkninger som et par uker med influensasymptomer om så skulle være. Denne tar jeg gladelig for laget ved at
~ JEG TAR EI SPRØYTE FOR LANDET! ~
Jeg skal nok ta den også, selv om jeg tror at jeg kanskje blir ganske dårlig. Ble det av svineinfluensa-vaksinen. Men har noen grep jeg kan ta i forkant for å ikke trigge på meg hjernehinnebetennelse-sykdommen min. Så …joda, tar den jeg også.. 🙂
Herregud, har du noe som gjør at du brått kan få hjernehinnebetennelse(!) som følge av vaksinen!? Blir ikke dette I overkant risikabelt I det jeg forstår det du sier slik at vaksinering for ditt vedkommende kan få dødelig utfall! 😱
Jeg kommer også til å ta vaksinen. Jeg har vært “lydig” ift tiltakene, men er heller ikke av dem som har mistet jobben eller blitt permittert veldig lenge. Etter seks uker i fjor ble fikk jeg komme tilbake i jobb. For meg har det vært nokså levelig, men skjønner godt at mange sliter tungt nå.🙂
Du har nok et poeng her, ass.. Selv om synet på koronapolitikken ikke ville vært noe annerledes, ville det nok på langt nær vært så altoppslukende og følelsesladet dersom jeg ikke var I restaurantbransjen.. Permisjoner herifra til evigheten tærer selvsagt på. Men det som rammer værst, er å se på at bedriften en er en del av sakte men sikkert brytes ned fordi lovnaden om driftstilskudd til bedriftene for å dekke inntektstap og sikre driften overhodet ikke funker. Har fått et svært fortrolig forhold til mine arb.givere, og har dermed fått innblikk I hvordan dette I realiteten fungerer.. Kort oppsummert, er dagssummen på latterlige 1000 kr, hvorav ca 40% av dette går rett tilbake til staten som egenandel! Dernest, har de for det meste tillatt en åpning som kun er reell pa papiret, da det både er sjenkeforbud, I tillegg til at folk mer eller mindre er livpålagt å holde seg hjemme. Med andre ord: Det er ingen gjester å oppdrive! Men om den tillatte ‘driften’ kun er reell på papiret er irrelevant hva oppreisningspenger angår, for staten er nemlig åpningstillatelse åpningstillatelse, og er man ikke pålagt stenging, så utbetales intet.. Ei heller kan de ta inn oss ansatte igjen, da dette vil bety stadig nye 14 dgr perioder. med arbeidsgiveransvar for lønnsutbet ved permiteringer! Dette er selve roten til min manglende tillit til de styrende, for hvordan skal en kunne ha tillit til et system som holder på sånn??..