Tanker i natten..

Siden jeg er et B-menneske ‘on another level’, er jeg fremdeles på mitt mest opplagte nå som folk flest stuper segneferdig til sengs. – Og siden jeg alikevel vil bli sittende her uten å ha noe særlig fornuftig fore, tenkte jeg at jeg like godt kunne dele de tanker som popper inn i disse ‘små timer’.

 

 

  Hvor mange dager er det igjen av dette forbannede året?? – *sjekker kalenderen* 

OMFG! 93!!! – Og ved nærmere ettertanke; Hva pokker er det dessuten som fpår meg til å avgrense elendigheten til 2020!? For alt jeg vet, kan det jo fortsette til vi er sinnsyke ‘beyond repair’ hele hurven! 

 

De eneste på planeten jeg kunne dødd for, er faktisk kattene mine..

 

  Det sikreste, så vel som lettest forståelige beviset på at det ikke lar seg gjøre at noe kan overgå lyshastigheten igjennom verdensrommet, er at et ‘brudd’ på denne fartsgrensen ville ført til at tiden begynte å gå bakover.. For å reise i lyshastigheten gjør at tiden blir stående på stedet hvil, om farten er lavere, går den som kjent fremover, hvilket har den kjærkomne logiske følge at den ville gått bakover dersom noe skulle innta en høyere hastighet.

 

  ‘Mind-fucket’ begynner først når en tar det faktum at universet selv faktisk kan bryte denne fartsgrensen..

 

  Dersom jeg hadde kunnet gå tilbake i tid for å overlevere en dose livsvisdom til den 18-20 år gamle ‘selv’, ville et av de faktisk vært alltid å beholde en egen leilighet, da dette er eneste muligheten en har for å unngå at kjæreste-greia drukner i hverdagslivets gjøremål..

 

  Den desidert mest treffende metaforen jeg har fått høre om meg selv, er unektelig denne; Dersom ‘The big bang theory’ -karakterene Penny & Sheldon hadde fått en unge, ville det vært meg..

 

  Hvordan har det seg at jeg har blitt belemret med denne eksistensielle angsten (angst for eventuelt å opphøre å eksistere), som det så fint heter??  Greit nok; Barnetroen med Jesus og himmelen falt i frø på et alt for tidlig stadie, men alikevel..

 

 

 

 

2 kommentarer
    1. Hmm.. Hvis det tilfeldigvis hadde vist seg å være 91 dager igjen av året nå tror jeg at den litt innbilske delen av hjernen min kunne tatt det som et hint, og derav fått det for meg at jeg skulle prøvd å sjekket deg opp på et hvis – ja hvordan hadde du reagert da forresten? 😎

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg