I motsetning til den udiskutable skjønnheten som gjennomsyret det sist utgitte fotobombardementet, spenner dette seg fra den ene ytterligheten til den andre. – Iallefall i mine øyne. For her kan en nok neppe begynne å stadfeste noen generell inndeling av det vakre- og det regelrett skrekkinngytende. – Ikke minst fordi ‘yours truely’ er fullstendig irrasjonell i bedømmelsen av insekter og kryp. 

Ikke at det ikke finnes en rød tråd her, -for det gjør det så absolutt i det jeg faktisk er så forutsigbar som det kan få blitt! Det er bare at det er intet i denne verden jeg frykter mer enn det harmløse, mens jeg innehar en tilnærmet like irrasjonell fryktløshet for det som faktisk er noe å frykte.. 

Om en artsfrende av den lille karen på bildet øverst forviller seg innendørs, tar jeg den glatt i hånden for å slippe den ut uten å ofre den i overmåte høye risikoen for å bli stukket en tanke, evner jeg faktisk ikke å forestille meg et scenario hvor jeg kan komme fra hudkontakt med en snegle uten å få varige men. – Og her kan jeg bare presisere at dette er hverken ironisk- eller overdrevet først som sist. Om du har vanskelig for å tro hvordan det kan la seg gjøre å være så til de grader skrudd, så kan jeg bare si at det er like forbannet ubegripelig for meg.

At jeg i det hele tatt evnet å manne meg opp til å få tatt dette bildet, må være et av de, subjektivt sett, største vågestykker jeg har utført i mitt liv. Dette her er altså så til de grader triggende for min fobi at jeg må ta meg sammen bare for å se på bildet. Det som ble tungen på vektskålen til at jeg våget ta bildet, ved siden av den gudegitte zoom’en selvsagt, en morbid nysgjerrighet over hva som er greia med hva som i følge mitt kjappe blikk så ut som om bakparten på den sorte går tvers igjennom hodet på den brune. – Og det verste er at autensiteten i dette morbide scenarioet faktisk ble forsterket ved å ta bildet istedet for den antatte avkreftelsen!

For all del.. Jeg er livredd for å komme i direktekontakt med de husboende snegler også, men her er det faktisk til å holde ut om det dreier seg om å streife borti selve huset..

Brodd eller ei.. Ingen kan vel si at disse lubne blomsterelskerne med pels og gode greier ikke er regelrett Disney-søte! Han er jo som tatt ut fra en barnebok der han står midt i blomsten med hele ‘trynet’ fullt av pollen underveis i det respektive etegildet!

..Hvilket like fullt gjelder den her tjukkasen som her sees stående på hodet inne i blomsten på dette bildet som ble tatt tidligere i sommer.

Tro meg, jeg skvatt rimelig høyt da han her brått viste seg rett forran nesen på meg, godt kamuflert som han var! Jeg ville aldri funnet på å ta i en slik, for å si det sånn, og det ville blitt panikk på toppnivå om den brått var falt ned på meg e.l. Men ikke desto mindre er jeg ikke mer redd for edderkopper enn at jeg fint takler å beskue de på nært hold, liksom jeg dreper de som jeg måtte møte på innendørs for egen maskin. Hadde det derimot dreid seg om en snegle ville jeg måttet tilkalle assistanse etter å ha rømt huset..

En og annen flue, er heldigvis kun irriterende også for meg. Men det er en grense for hvor mange jeg fikser før det begynner å murre i angstavdelingen, for å si det sånn. Det samme må sies i det de trekker innendørs, for så å bedrive denne berømmelige ‘flue-fucken’ rundt om i leiligheten i det sesongen går mot slutten. I den anledning, kan jeg bare bekrefte at rikelig med bug-spray -flasker er sikret og plassert innen rekkevidde.

..Mens han med den giftige brodden imidlertid varsomt fraktes ut, og dette på toppen av alt av hensyn til hans eget liv- og ‘trivsel’, om han ikke finner veien på egen hånd. – Og gud forby om denne pollengumlende søtnosen skulle risikere å komme borti noen igjenværende restanser etter de gangene kåken er blitt transformert til et fluenes Auschwitz etter at et par representanter for arten er blitt knepet midt i akten!

Kort oppsummert, er altså mine naturlige overlevelsesinstinkt i hht å skille fare fra harmløst mer eller mindre utelukkende basert på det visuelle intrykket. Hvilket m.a.o er synonymt med den totale ubrukelighet dersom jeg var blitt født inn i det naturlig habitat som vi i utgangspunktet er skapt for å leve i. Om så dette skulle vise seg å være vanlig blant mine artsfrender, -hvilket altså (bla.a) er dere, kan jeg vitterlig ikke begripe hvordan i himmelens navn vi kan ha klart å overleve som art..