For første gang siden sommeren 2002, har jeg vært nødt til å erklære meg syk og sengeliggende grunnet bronkitt. At jeg, som er ‘hun som aldri blir syk’, i dag har gjennomført min første arbeidsdag på over ei uke, føles med andre ord tilnærmet surrealistisk. Samtidig slår det meg hvordan nettopp dette gjør meg så ekstremt priviligert..
For i det å oppleve ei drøy uke med feber og hostekuler som et ekstremtilfelle, ligger det jo at jeg har vært spart for alt fra kroniske- til alvorlige sykdomstilstander, i tillegg til skader. Dette er et privilegie jeg etter beste evne prøver å være meg bevisst.
Normen blandt friske folk, er jo at en tar dette som en selvfølge. -Noe de som så har fått en alvorlig diagnose uten unntak ser tilbake på med stor anger, da den friske ønsker seg både mye og mangt, mens den syke kun ønsker å bli frisk! Derfor har jeg satt meg det å faktisk verdsette den sykdoms- og smertefrie tilværelsen etter beste evne. -og med håp om å spares for de erfaringer som fører til ytterligere verdsettelse også i fremtiden, for å si det sånn!
At god helse i stor grad står og faller på genetisk flaks, er jo hevet over enhver tvil. Samtidig, er jeg hellig overbevist om at det i løpet av de siste 30 årene har oppstått en overdreven renslighet blandt folk som faktisk gjør folk syke. Jeg mener.. Det er jo påfallende hvordan det går et markant skille m.h.t hyppigheten av slikt som astma og allargier mellom oss som akkurat rakk å bli født før bakteriefobien tok overhånd, og de som kom til verden rett etter. For mitt vedkommende, er det faktisk kun snakk om en snau ti-årsperiode fra astma og allergier var ikke-eksisterende blandt mine bekjentskaper gjennom hele barne- og ungdomsskolen, til at et barn uten noen slike lidelser tilhørte skjeldenhetene!
Her kan en nemmelig hverken skylde på biltrafikken eller forurensning forøvrig, da dette må sies å ha stått ganske så på stedet hvil i denne perioden.. Hva som imidlertid ikke sto på noe sted hvil, var den kollektive OCD’en som plutselig fikk folk til å måtte desinfisere alle vaskbare flater istedet for å.. ja.. – vaske de, samtidig som at støvsuging gikk fra å få bort skitten fra gulvene til å skulle eliminere alt av støvpartikler fra heimen! Med et immunforsvar som faktisk er avhengig av en god dose daglig ‘dritt’ for å kunne fungere optimalt, sier det seg jo selv at det skjærer seg når hjemmet er kjemisk renset for alt av utfordringer i så måte..
For all del.. Jeg sier ikke at vi skal bli uhygeniske griser. Det jeg sier, er at en er klart best tjent med ‘ren’ fremfor ‘steril’.
De gamle husene var trekkfulle kontra nye tette hus, og det gjør at luftkvaliteten har endret seg og flere utvikler astma og allergi. Jeg mener jeg har lest noe om å trene opp imunforsvaret ved å utsette deg for litt små-grums..
Det var en del fagfolk som uttalte seg om dette for noen år siden.. Syntes det er skremmende hvordan folk lar seg rive med av ‘tidens trend’ og hva som ansees for å være politisk korrekt, og dermed mister fullstendig evnen til å se at den generelle helsetilstanden er blitt redusert i takt med utviklingen. Folk må virkelig begynne å tenke selv, ass!