Resultatene fra den årlige elevundersøkelsen har kommet for en dag, hvorav nyhetsformidlernes overskrifter er unisone; Mobbingen i grunnskolen har økt i omfang! 

Samtidig fremkommer det imidlertid at halvparten av de som svarer at de er utsatt for mobbing trives godt på skolen allikevel, hvilket så langt jeg evner å se er et rent paradoks.. 

Annonsørinnhold

Spar opptil 1549,- på middager fra Hello Fresh

Gi mannen et tau, da!!

Mobbingdefineres av at det er en uforholdsmessig ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som mobber- og mobbeofret. Denne ubalansen består som oftest i at det er mange mot en, men forekommer også i form av at mobberen innehar en eller annen form for maktposisjon som vedkommende misbruker på det groveste (som f.eks lærer vs. elev, sjef vs. ansatt, osv). 

La oss så begynne å slå fast det grunnleggende her: Mobbing er et problem vi som samfunn må legge ubegrensede ressurser i å bekjempe så lenge det faktisk forekommer. Dernest, har digitaliseringen av samfunnet unektelig ført til  innføringen av en ny form for mobbing som byr på problemer i hht både å oppdage- og å få bekjempet. Disse sidene av saken er udiskutable realiteter.

Dernest er vi nødt til å stadfeste hva mobbing faktisk er for noe, -altså per definisjon:

«Mobbing er negativ eller ondsinnet atferd, som gjentas og foregår over tid, i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene – det vil si at den som blir utsatt for plagingen har vanskelig for å forsvare seg.»

Mobbing kan m.a.o like fullt være fysisk- som psykisk. Men for å kunne defineres som mobbing, betinger det altså at følgende faktorer foreligger:

A) At den negative (plagsomme)/ondsinnede adferden foregår regelmessig over lengre tid, 

B) At det er en såpass ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som mobber og den som blir mobbet at det i realiteten umuliggjør muligheten for ofret å forsvare seg.

Her fremgår det altså klart og tydelig at det så langt i fra er sånn at alt av ondsinnet adferd folk utsettes for er mobbing. Med andre ord kan person A være aldri så slem, og derav såre person B aldri så mye i en krangel de to imellom uten at det på noe vis faller inn under hva som er for mobbing å regne. Det er så langt i fra dermed sagt at det som er blitt sagt/gjort er akseptabelt på noe som helst slags vis, men mobbing er det altså ikke så fremt ikke de nevnte faktorer foreligger.

– Følgelig, evner jeg rett og slett ikke å se at det å være utsatt for mobbing kan være forenlig med trivsel på den skolen- eller arbeidsplassen hvor en utsettes for dette. Blir en mobbet, innebærer jo dette at en regelmessig plages i det miljøet en er hensatt til hver eneste hverdag, hvilket altså umuliggjør det å kunne oppleve noen som helst form for trivsel i dette miljøet paralellt med at dette her foregår.

Selv kunnskapsminister Kari Nordtun har plukket opp såpass at her syntes det å være ugler i mosen, for å si det sånn. – Og med tanke på de ikke-eksisterende forventninger jeg har endt opp med å ha til den regjeringen hun har sin tilhørighet i, kan jeg ikke si annet enn at dette var oppsiktsvekkende observant av den godeste fru Nortun. Men det er selvsagt grenser for hva som kan forlanges i hht sånt som evne til å trekke logiske slutninger i denne gjengen, så hun er derav tilsynelatende fullstendig i det blå i hht årsaken til det foreliggende paradokset.

Derfor ser jeg det dermed som min borgelige plikt å bistå det respektive ministeriet i dette anliggendet, da jeg tross alt har evnet å klekke ut hva som med en overveiende sannsynlighet ligger til grunn for at halvparten av de som erklærer seg utsatt for mobbing i denne undersøkelsen samtidig kan berette at de trives godt på den skolen der de altså mobbes av sine medelever:

– De er i realiteten ikke utsatt for mobbing, men forveksler dette med annen plagsom/vond/slem adferd de har opplevd. Dette fremgår jo, som jeg vil tro de fleste for lengst har klart å klekke ut på egen hånd, først og fremst ut i fra ren, skjær logikk. Dernest understøttes dette unektelig av at mobbe-begrepet har blitt vannet så til de grader ut i det daglige løpet av de siste årene at det praktisk talt benyttes i forbindelse med alt som er av sårende, plagsom, eller på annen måte ondsinnet adferd. Dermed er det all grunn til å gå ut i fra at den oppvoksende slekt anno 2023/24 rett og slett ikke vet hva som definerer det fenomenet de får spørsmål om i dette anliggendet. Jeg mener.. Når alt som er av presse og øvrige informasjonskanaler, i tillegg til i dagligtalen benytter mobbebegrepet i hytt og pine, så fører jo dette selvsagt til at betydningen blir tilsvarende forkvaklet hos de som vokser opp med denne svært så utvidede betydningen av begrepet.

Derav kommer vi altså dithen hvor vi må spørre hvorvidt det er så galt med denne begrepsutvidelsen, da det jo utelukkende refererer til plagsom, uakseptabel og ikke minst urettmessige personangrep som på ingen måte er greit! – Og på det spørsmålet, vil jeg faktisk svare at det vitterlig har en relevant betydning at vi har begreper som skiller det ene fra det andre i dette anliggendet. I mine øyne syntes det nemlig nødvendig å ha et klart og presist bilde av den typen adferd/overgrep vi faktisk har med å gjøre i det enkelte tilfelle for på best mulig måte å kunne ta tak i det. For det er jo unektelig en vesensforskjell på sånt som f.eks å utsettes for et enkeltstående personangrep av det høyst uakseptable slaget- og det å utsettes for systematisk plaging i hverdagen i år til ende. – Og to ulike fenomen er en jo derav, iallefall så langt jeg evner å se, nødt til å håndtere på et tilsvarende ulikt vis for at det skal kunne ha noe for seg.