I det vi atter igjen har tatt fatt på et nytt år, ruster Anders Behring Breivik, som seg hør og bør, atter igjen opp for en ny runde i retten der han saksøker staten for umenneskelige soningsforhold, og denne gang går han ‘all in’ i det han hevder isolasjonen har gjort ham suisidal. 

Mens det i pressen utelukkende er vinklet som at dette eventuelt er noe som må forhindres, så heller vel jeg snarere mot at vi i stedet burde gitt mannen et tau og en gardintrapp, for så å håpe på det beste!..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Drittlei!

Hvor kontroversielt dette enn måtte fremkomme, så mener jeg like forbannet at vi i denne mannen har unntaket som bekrefter regelen om at ethvert selvmord er en tragedie vi er nødt til å gjøre alt hva vi kan for å forebygge. For når det kommer til dette umennesket, ville jeg løyet om jeg gav uttrykk for noe annet enn at jeg ville ansett hans sorti som et udelt gode. Jeg mener.. Når vedkommende starter dagen med å fyre av ei bombe i regjeringskvartalet i døgnets mest folksomme tidsrom, for så å fra ens ærend ut på en ungdomsleir hvor han plaffer ned den ene etter den andre, hvorav det samlede utkommet blir 77 tapte liv- i tillegg til x-antall lemlestelser, så evner jeg bare ikke å se noen som helst verdi i dennes eksistens.

Nå skal det sies at jeg bestandig har vært- og for alltid vil forbli en ihuget motstander av dødsstraff, -hvilket (paradoksalt nok) også gjelder for tilfellet Breivik. Men dette er rotet i at jeg opplever selve prinsippet, -om at staten skal kunne gå inn å ta liv som forkastelig dobbeltmoralsk, i og med at nettopp det å ta et liv jo er den mest graverende av alle forbrytelser i hht lovverket, og ikke i et blødende hjerte for Breivik, for å si det sånn!

Dessuten ville jeg blitt særs overrasket om det skulle være så mye som et snev av sannhet i disse påstandene hans om at han lider av depresjon, for ikke snakke om at han liksom skal være suisidal. Det som først og fremst slo meg under rettssaken mot ham i 2012, var hvor forbannet intelligent han fremsto. Jeg er vitterlig ingen psykolog, men jeg har nå i det minste vært ute såpass med vinternetter i mitt liv at jeg trygt kan gå ut i fra at en person som fremstår så til de grader slu, utspekulert, kynisk og beregnende, for så å toppe dette med en veltalenhet uten sidestykke, så ER de faktisk enda mer slu, utspekilert, kyniske og beregnende enn de gir inntrykk av.

Om vi går noen år tilbake i tid, til den første runden han hadde mot staten i hht denne isolasjonen, så fremgår det jo klart og tydelig at dette også er en fur som suger til seg lærdom av sine erfaringer fra gang til gang; Vi husker jo alle hvordan han i den første rettsrunden gjorde et gigantisk nummer ut av at han var ‘stuck’ med denne påstått avlegse Playstationmodellen. Nå, derimot, har han utviklet spillet sitt dithen hvor han angivelig til og med skal ha klart å fingere en gråt på et strategisk tidspunkt. At dette i det hele tatt syntes å være en faktor som blir tatt på alvor i hht at han kan snakke sant, er beyond me. Jeg mener.. Jeg kan også fingere en fake gråt, -med tåreflom og hele pakka, som jeg tør påstå kunne lurt hvem som helst. Det er nemlig så enkelt som å la være å blunke i et minutt eller så! – Og om en (mot formodning) ikke skulle klare å få presset ut den nødvendige tåremengden på dette viset, finnes det alltids noe en kan få fingrene på, -det være seg halspastiller, brus/juice, etc, som vil forårsake svie- og rennende øyne uten at en kjeft vil legge merke til det! Gråt/fortvilelse er det eneste følelsesuttrykket jeg VET jeg ville klart å fake uten noen form for skuespilleropplæring what so ever.

Videre, evner jeg, som sagt, heller ikke å oppdrive så mye som et streif av empati for denne mannen om så skulle være at han faktisk snakket sant i dette anliggendet. Når du med vitende og vilje går hen og detaljplanlegger- for så å gjennomfører et draps-spree som avstedkommer med intet mindre enn den minst ærverdige av verdensrekorder i hht antall drepte av en enkeltperson, så er en faktisk nødt til å ta høyde for at livet i etterkant ikke vil være noen dans på roser, for å si det sånn. Men når det er sagt, har vi faktisk en litt finurlig kuriositet i hht dette her, da Breivik, ut i fra et av de aller første avhørene som ble foretatt, -om ikke det aller første- uttrykte overraskelse over at han faktisk var i live. Han antok nemlig at han ville bli henrettet på stedet i det politiet ankom. På bakhrunn av dette, så kan jeg nok i det minste ‘kjøpe’ at han lider under den frihetsberøvelsen han er hensatt til, da han etter alt å dømme ikke later til å ha tatt særlig høde muligheten for å overleve den respektive pågripelsen!

Og var det opp til meg, ville han heller ikke overlevd den pågripelsen.. Når sant skal sies, kan jeg faktisk ikke fatte og begripe hvorfor ikke de først ankomne av den beredskapstroppen som til slutt klarer å kare seg ut på den øya, for så å bli møtt av synet av et blodbad uten sidestykke, ikke bare plasserte et skudd i panna på fyren der og da. Jeg mener.. Ikke en kjeft ville jo ha reagert om så var! Og med tanke på den utviste feigheten til disse her i forkant av pågripelsen, så syntes jo det å sette en så til de grader bestialsk drapsmaskin ut av spill som det logiske trekket å foreta seg!

Men nå kan det jo i det minste være et håp om at det faktisk ER av det gode at han faktisk ikke endte sine dager på Utøya natt til 23 juli i 2011, dersom så skulle være at han opplever et liv innesperret på isolasjon som en langt verre skjebne enn den døden han later til å ha gått ut i fra han gikk i møte denne dagen..

«Jeg blir behandlet som et dyr! Jeg er tross alt et menneske jeg også» var noe av det Breivik klarte å lire av seg i retten på tirsdag. – Nei, du er ikke et dyr, Anders, for det finnes ikke engang et insekt på denne planeten hvis liv jeg anser som så forbannet lite verdt som ditt..