Jeg lar meg virkelig ikke lett sjokkere, men etter å ha lest at NAV med loven i hånd kan forlange at kvinner steriliserer seg dersom utfallet av dette antas å øke arbeidsførheten, er jeg regelrett rystet..
Helt konkret, dreier denne saken seg om ei dame i 30-årene som de 3-4 siste årene har vært delvis sykmeldt grunnet endometriose, – en smertefull tilstand hvor vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmorhulen.
Etter at retten til sykepenger frafalt, ble søknaden om arbeidsavklaringspenger avslått fordi hun ikke var i ‘aktiv behandling’. – Og ‘aktiv behandling’ innebærer i dette tilfellet et av følgende to alternativ:
- Kirurgisk sterilisering ved fjerning av livmor og eggstokker.
- Kjemisk sterilisering gjennom igangsetting av ‘overgangsalder’.
Uansett er konsekvensen irreversibel sterilitet. Vedkommende, som ønsker å få barn med sin samboer, har dermed motsatt seg behandlingen.
Gjentatte søknader har blitt avslått, og den siste i rekken er nå under behandling i NAV’s klageinstans.
Jeg er blandt de som generelt ikke bare er ‘all for’ tilrettelegging for at så mange som overhodet mulig skal kunne bidra med en eller annen form for fruktbart, samfunnsnyttig arbeid burde gis høyeste prioritet, men at det også skal straffe seg å motsette seg de tiltak som tilbys for økte muligheter for å komme seg i arbeid. – Innkludert medisinske inngrep og behandlinger. Og som om ikke det var nok, er jeg også motstander av enhver form for statssubsidierte fertilitetsbehandlinger, o.l Men dette her er imidlertid faen for drøyt.. En kan bare ikke forlange fjerning av kroppsdeler! – Som vedkommende selv poengterer: Ingen ville jo kunnet finne på å kreve amputasjon dersom arbeidsevnen var nedsatt pga smerter i en arm eller et bein! Men desverre later det til at andre spilleregler fremdeles råder i en del sammenhenger når det kommer til såkaldte kvinnesykdommer..
