Legg den politisk korrektheten til side et øyeblikk, og vær helt ærlig (iallefall ovenfor deg selv); Finnes det noe mer irriterende enn unger ute av kontroll? 

Unger som sitter bak deg på flyet og sparker i stolsetet reisens samfulle 7 timer i strekk, unger som hyler, unger i leiligheten over som kjører tråbil på parketten, hyler, skriker, dunker, griner og braker i 6-7 -tiden om morgenen, unger som renner inn i deg med minihandlevognene sine i butikken, eller som du med et nødskrik klarer å forhindre tar tak rundt halsen på hunden din bakfra med de respektive foresatte som tafatte tilskuere.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Æresdrap vs. berøringsvegring

..- Og skylden for at de respektive representanter for den oppvoksende slekt er så til de grader uspiselige at du, når sant skal sies, lengter tilbake til den tid da bjørkeriset fremdeles innehadde en sentral rolle i vestlig barneoppdragelse, ligger delvis hos ubrukelige foreldre, og delvis hos et samfunn som praktisk talt har erklært det å oppdra et barn for barnemishandling..

For å begynne med foreldrene, opplever jeg det som et gjennomgående trekk at de ikke later til å se avkommet utenfra; At de ikke ser feil med krapylet og lar de få- og gjøre hva de måtte behage, at de rett og slett er late, og/eller at de selv er blottet for takt, tone og manerer, og derav er like forbannet til sjenanse selv.

Enkelte… – Nei, ikke bare enkelte.. – Ganske så mange, faktisk, av de som har tatt valget om å reprodusere skulle helt enkelt latt det være. Hvor politisk ukorrekt det enn måtte være å si høyt, har jeg flere enn en gang tatt meg i å forbanne naturen for ikke å ha vært hakket mer selektiv i hht hvem som var avlsdyktige innenfor denne arten hvor vi har vår tilhørighet. Men når det imidlertid er slik som det er, burde i det minste menneskeheten selv ha såpass med selvoppholdelsesdrift at vi ikke tabubela alt som smaker av uttrykt misnøye ovenfor- for ikkle snakke om det å mislike individer innenfor den gruppen som tross alt er den minst sosialt tilpassede i samfunnet.

Nå kan imidlertid ikke hele elendigheten hva manglende oppdragelse angår pinnes til foreldrene. Til deres forsvar, kan det jo vitterlig ikke være så lett å praktisere grensesetting, konsekvenslæring, osv i et samfunn der det som begynte så bra med et forbud mot regelrett voldsutøvelse mot barn, er blåst så til de grader ut av sine proposjoner at  en ikke engang kan gi avkommet en berettiget skjennepreken uten at en urovekkende høy andel av befolkningen står parat til å melde barnevernet om verbal mishandling. – For ikke snakke om hvordan utvklingen har rast avgårde mot at en ei heller er ansett skikket som forelder dersom ungen ikke kan få alt hva de andre har av sportsutstyr, utenlandsferier, leker og fritidsaktiviteter i løpet av det siste tiåret. Men kanskje det aller galeste, er det siste skuddet på denne galskapens stamme bestående av at ungene skal skjermes for absolutt alt som hører virkelgheten til. – Den virkeligheten barndommen er ment å være opptreningsperioden for å kunne fungere i..

Men ikke desto mindre, er det nå til syvende og sist vi selv som setter de standarder som råder i samfunnet til enhver tid, og dermed koker vel det hele ned til at det også er vi selv som må ta tak i de sidene av samfunnet som er dysfunksjonelle..

Dessuten er det nå en gang så at oppdragelsen i bunn og grunn finner sted i hjemmet. Ergo kommer en bare ikke utenom at hovedansvaret for alt fra ufordragelige unger til dysfunksjonelle ungdommer ligger hos foreldrene. Å vokse opp innpakket i (metaforisk) bomull der en får alt en peker på av matrell luksus bidrar vitterlig ikke i hht det å skulle forme et barn til å bl et velfungerende og sosialt veltilpasset menneske, det vet til og med jeg!

For om den respektive ungen er et nydelig og veloppdragent lite vesen eller et ufordragelig krapyl står og faller på de voksne som står bak. Det er nå tross alt fullstendig frivillig å få barn her til lands, -iallefall for oss jenter. Unger skal ikke produseres som statussymbol, pyntegjenstander eller noe ‘alle andre’ har. De er faktisk et livslangt ansvar, hvilket innebærer at anskaffelse av barn krever at en tenker seg forbannet godt om på forhånd. For når de er ute, -ja da er du faktisk kjørt..