Siden det er søndag, og dermed har jobbet fra kl. 15.00 til 22.00, så skulle det normalt ikke la seg gjøre å skvise ut noe brukbart å blogge om ut over det som ble lagt ut i forkant. Men i dag er faktisk et unntak, og dette er grunnet i at jeg hele dagen til ende har hatt hva som må være den verst tenkelige sangen på hjernen som tenkes kan; Nemlig Bjørn Rosenstrøms Pojkarna som busar.. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For de av dere som ikke kjenner til denne låten, så følger den her, slik at samtlige vil være helt på det rene med hva vi faktisk snkker om her..

Da regner jeg med at samtlige er 100% innforstått med det traumatiske i det og til stadighet ta seg selv i å nynne på denne satans låten mens en farer rundt som en strikkball med tallerkener og fat på ukens desidert travleste dag!..

Greit nok at disse ‘sprekkene’ hvor syngingen slippes ut i eteren kontra å foregå inne i hodet skjer med et såpass lavt volum at sjansene for å bli hørt er forholdsvis liten. – Men en liten sjanse, innebærer unektelig at det ER en sjanse, og vi snakker tross alt om hva som må være 2000 -tallets by far mest kjente, og ikke minst mest utagerende rølpesang! Og en sang hvis lyrikk omhandler rølpefyll og tilfeldig sex i ‘uparfymert’ er vitterlig ikke hjemmehørende i en familierestaurant generelt, og i hvert fall ikke på en søndag!

Jeg har det av en eller annen absurd grunn med å få de mest heftige sangdiller av det mest upassende slaget i settinger der disse er på sitt aller mest upassende (les; ute i offentligheten, med brune puber (les; buler) som eneste unntak). Av andre traumatiske sangdille-opplevelser jeg har hatt, kan nevnes;

–  ‘Sami Ædnan’ med egen vri, hvilket tilsier at strofen “Samijoik e’ betre enn krut” i stedet lyder “Samijoik e’ betre enn kuk”..

–  Sveriges nasjonalsang. Denne popper gjerne opp, uvisst av hvilken grunn, når jeg er ute og går, og det er ett eller annet ved denne som gjør at en så jævlig fort blir revet med i sluttfasen slik at strofen “For jag vill leva, jag vill DØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØ(!).. – i nooorden!..” brått kan komme ut på full volume på stemmebåndet! Følgelig, har jeg flere enn én episode på samvittigheten hvor det brått har dukket opp uventede mennesker i synsfeltet i det kresendoet er på sitt høyeste, for å si det sånn!