‘The pels angels’ misliker regnvær. Leah har riktignok en høyere toleransegrense i så måte enn kattene, men selv for henne er det grenser for den grad det kan bøtte ned før hun sørger for å få gjort sitt fornødende så fort som råd er, for så å haste inn igjen. Men all denne innetiden blir også kjedelig, -og når det er kjedelig, er scenen satt for erting og krangling, også for de firbeinte. Så det har rett og slett vært befriende å endelig få et par dagers pause fra styrtregnet, slik at vi har kunnet gjenoppta normal utetid.. 

Happt birthday, Leah!

En avslappet ‘Rusk’ nyter de siste solstrålene med litt varme i før kulden setter i igjen.

Så snart himmelens sluser lukket seg, -og Dollys sort-hvite nemisis- og Leahs BFF ved navn Knert ikke var tilstede, var alle krangler og all erting de siste par ukene glemt! Kranglefanter til tross, er de til syvende og sist glad i hverandre hele gjengen.

Tufsa er definitivt den mest ‘veloppdragne’ i gjengen. Hun starter aldri noe leven, og viser bare klør ovenfor pøbeldyoen Leah og Knert når det hhv lugges i kinn-/halepels og utføres overfallsangrep av en langt i fra liten Knert..

Jeg var litt engstelig et øyeblikk der for at Leah hadde latt seg påvirke av den rådende galskapen som har herjet i verden de siste årene, og fått det for seg at hun identifiserer seg som en struts. Men heldigvis skulle det vise seg bare å være en spennende lukt som måtte undersøkes.

Selv Pepsi har latt seg friste til å bli med på tur de siste par dagene, -til tross for at bakken var langt våtere enn hva hun vanligvis tolererer.

Hvor artig det enn måtte være på tur, er høydaren for Leah definitivt synet av en sort-hvit glad-tjukkas i det vi svinger inn på boligfeltet.