En smule sent men godt, 

ut i friluft  jeg har trådt.

På marken det var klisset og vått, 

Annonsørinnhold

Julekalenderne med de beste godbitene

har jeg bilder med fremhevede motiv allikevel fått.

…….

*ehh..*

Min poesi vil nok neppe anerkjennes av kultureliten sånn med det første (mindre en eller annen anerkjent kunstnerfreak skulle få det fore å lage en samling under arbeidstittelen kunsten å konstruere oppsiktsvekkende makkverk, e.l). Så de kulturelt korrekte over det land kan m.a.o prise seg lykkelig over at dette er en fotoutfordring og ikke en diktutfordring i det jeg altså, noe på etterskudd, gir meg i kast med fortolkningen av oppgaveordet FREMHEVET..

Klikk her for forrige ukes Utfordring i Friluft!

Et enkelt løvblad av de mange har blitt fremhevet mens de øvrige kun figurerer som en grønn, blurry ‘masse’ i bakgrunnen.

Mens det i dette bildet er en ørliten vanndråpe som blir fremhevet til det altoverskyggende.

Her er det imidlertid både bien- og dens utvalgte blomst som har blitt fremhevet!

Månen derimot, fremhever seg selv helt på egen hånd, -uten at jeg behøver gjøre noe verken fra eller til! – Det være seg som en lysende kule på nattehimmelen, eller som den hvite dagmånen vi ser et eksempel på her