I det vi nå er på vei inn i sluttmåneden av 2024, har det endelig begynt å komme noen ærlige gjennomganger av det som ble foretatt av tiltak under koronaperioden. Fra mitt ståsted, er dette særdeles interessant, da jeg hele veien stilte spørsmålstegn rundt hvorvidt de smittevernstiltakene som ble foretatt var verdt prisen verdens befolkning måtte betale ved å gjennomføre de..
Hva skjedde med utlovet rett til kontantbetaling?
At lockdowns, 1-2 metersregler, munnbind og det som ellers måtte være, iallefall samlet sett, begrenset spredningen ac COVID-19, er hevet over all tvil. Dermed er det heller ingen tvil om at disse tiltakene førte til færre tilfeller av alvorlig sykdom og død. Denne biden er m.a.o klar som dagen.
Spørsmålet er imidlertid hvorvidt det antall som ansees å ha blitt reddet fra de respektive tiltakene overgår den prisen, i form av forringet helse, økonomisk ruin og ikke minst død, som vi har måttet betale ved å gjennomføre disse tiltakene. -Og det er her min skepsis i så måte har vært rettet siden dag en.
Det som skurret for mitt vedkommende, var at jeg ikke fikk de tallene over alvorlig sykdom og død ut i fra tallet over registrerte smittetilfeller som ble oppdatert daglig, til å stemme overens med gjennomføringen av såpass graverende tiltak. For om en så bort fra kriseformuleringene og dommedagsoverskriftene, og kun trakk ut den informasjonen som faktisk ble formidlet, satt jeg igjen med en andel av alvorlige sykdomstilfeller på snaue 2% ut i fra antallet registrerte tilfeller. Om en så også tok de x-antall uregistrerte smittetilfellene med i betraktningen, blir dermed den respektive prosentandelen enda lavere.
Det store issuet her, er jo at disse inngripende tiltakene som ble gjennomført har hatt sin pris. En pris som jeg i sin tid altså antok at mest sannsynlig ville bli for høy i forhold til de goder en oppnådde ved å gjennomføre de. – Og det er altså svaret på dette spørsmålet (fra troverdige hold) jeg nå har registrert så smått har begynt å dukke opp hist og her. Om jeg skal være helt ærlig, må jeg vel si meg litt positivt overrasket, da jeg trodde baksiden ved de tiltakene ville bli lagt lokk over, og derav at innsats ville bli lagt ned i å forhindre at dette ville komme ut.
Dessverre peker de rapporter jeg har klart å grave frem i anledning dette innlegget på at jeg i det store og hele hadde rett i mine mistanker om at prisen vi måtte betale ville bli for høy vs. de goder som ble oppnådd..
En ting er nå den prisen vi har måttet betale her i Norge- og andre velstående velferdsland. Den har unektelig vært mer enn høy nok. Men dette her var jo, som kjent, en global pandemi, slik at det hele dermed må sees på fra et globalt perspektiv. For da det fremdeles er en betydelig andel av befolkningen i vår del av verden som stiller seg bak de tiltakene som ble gjennomført, hvorav et sentralt argument som blir benyttet er at det var riktignok kjipt- og en psykisk belastning, men vi fikk da dekket de nødvendige utgifter i hht mat, medisiner og husvære for å holde hodet over vannet. Dette har de jo forsåvidt helt rett i, -men dog kun ut i fra vår egen situasjon.
Jeg husker godt hvordan land som India, Sierra Leone, og flere andre lut fattige nasjoner ble skrytt opp i skyende over hvor godt gjennomførte tiltak som ble gjennomført. Spesielt India, som tross sin status som verdens mest folkerike land med sine 1,3 milliarder innbyggere greide å nærmest hermitisere hele forbannede landet. Problemet var bare at staten India ikke eier nåla i veggen, og en gedigen andel av den gastronomiske populasjonen lever fra hånd til munn, og dermed er avhengig av å få jobbet for føden hver eneste dag.
Herregud, dette er jo nødt til å gå kjepprett til helvete! tenkte jeg, for her finnes verken en smule i reserve- eller en stat som kan bistå med så mye som en krone! Her er jo en dag i lockdown synonymt med en dag uten mat, hvilket igjen innebærer at x-antall dager, uker, og/eller måneder i lockdown blir tilsvarende det samme tidsrom uten verken mat, medisiner eller å få betalt det som kreves for å kunne ha tak over hodet.
Og det som er fremkommet, peker altså i retning av at dette ikke bare gikk som det måtte gå, men at det sannsynligvis har gått verre enn som så; For med sulten, kommer desperasjonen, og med den, valfartet horder til de mer rurale strøk for å finne ett og annet det gikk an å spise. Dette igjen er antatt å ha forårsaket såpass med smitte at det meget vel kan vise seg å matche- eller til og med overgå det antall smittetilfeller som ble spart i form av tiltakene. Ut i fra de respektive gjennomganger jeg har kommet over, har det altså begynt å tegne seg opp et klart bilde her, til tross for at det så vidt meg bekjent enda ikke har blitt oppgitt noe konkret i hht antallet døde som følge av tiltakene (direkte eller indirekte) vs. anslått antall liv spart som følge av gjennomføringen. Om noe slikt vil fremkomme i løpet av min levetid, er jeg stygt redd det vil føre til en rimelig stor oppstandelse, for å si det sånn..
Selv om vi ikke er i nærheten av å ha måttet betale de priser de har måttet betale for gjennomføringen av lockdown i verdens mer fattigslige områder, syntes det for meg åpenbart at det også her på berget er all grunn til å gå igjennom det som ble foretatt i forbindelse med pandemien med et kritisk blikk, etterfulgt av en ditto diskusjon. Den skurringen jeg opplever i forhold til dette her, blir jo heller ikke noe mindre av at en atter igjen får regelmessige påminnelser om hvor forbannet lite et liv syntes å være verdt under normale omstendigheter. For det ligger jo unektelig et paradox i at vi levde med lockdowns og munnbind i over to år til ende, med alt hva det innebar av herpet mental helse, økonomisk ruin og uoppdagede/sent oppdagede sykdomstilstander for å redde oldemor fra COVID-smitte, for så at det gis flatt faen i om oldemor stryker med som følge av at hun ikke får betalt den høye strømprisen. – Eller tilsvarende i hht den med kronisk kreftsykdom e.l, for så at en skarve million blir ansett for dyrt i hht livsforlengende behandling, -eller i ytterste konsekvens en mulig kur med begrunnelsen at det ikke kan ansees som sikkert at den vil virke.
Det skal iallefall bli særdeles interessant å følge med på det som vil fremkomme fremover angående dette her; Vil det fortsette i samme retning som den som har fremkommet til nå, så må de som har iverksatt dette her stilles til ansvar, det er iallefall helt sikkert!
Store spørsmål du stiller. Foreslår at du sender de til Debatten [email protected] eller direkte til Fredrik
fredrik,[email protected]
‘Kan bli en interessant debatt. Opplys hvor du har funnet de rapportene du viser til. Et lite tips, ikke link til såkalte alternative medier som Hemalis eller lignende. Da blir du ikke tatt på alvor. Bare nevner det.
Takker så mye 🙂
– Det tar nok flere Debatten-sendinger enn som så å få diskutert alle de spørsmålene her *hehe*.
Følgene av tiltakene vil jeg vel si bør ligge litt på vent med tanke på at flere konkrete tall og fakta bør på bordet. Slik jeg har forstått, er det jo en god del dokumentasjon fra den tiden som det jobbes med nebb og klør for å forsegle. Styresmaktene ville jo i utgangspunktet at dette her skulle hemmeligstemples i 60(!) år, og denne desperasjonen i hht å hindre innsyn av oss som fikk med oss denne perioden som voksne som gir jo det hele et temmelig shady preg, slik at det virkelig bør gis innsyn i hva som har foregått pronto.
Generelt, er mange også såpass hengt opp i at ting er sånn og slik at bevistyngden bør være fullstendig uimotsigelig for at det skal bli noen reell ansvarstagen ut av det.
– MEN.. Sånt som dette paradokset med at liv brått ble verdsatt så mye høyere i hht c19 enn hva tilfellet er ellers, bør seriøst frem i lyset. Det samme gjelder forsåvidt dette med å få igjennom tiltak i den delen av verden hvor enhver idiot må skjønne at følgen blir flere dødsfall grunnet mat, medisin og husmangel enn viruset ville klart å ta. – For ikke snakke om årsaken til at dette her åpenbart er lagt lokk over. Hva er grunnen til det?? Påtvang vi disse sultedøden for å unngå at mer smitte nådde frem hit, kanskje?
Jeg ha’kke peiling, men det er jo helt klart noe som skurrer noe grassalt her..
Du setter fingeren på mye interessant i dette innlegget, og du skriver godt. 🤗 Jeg tenker at det er viktig å få ut redegjørelser for konsekvensene av lockdown så tidlig som mulig, og ikke vente i mange år og tiår. Det er viktig å få fakta på bordet, og sannheten så godt det lar seg gjøre. Ikke minst for å kunne lære av “metodene” som ble brukt for å begrense skadene til den dagen problemstillingen dukker opp på ny.
Problemet slik det har vært nå, er at det som er relatert til C19 i realiteten har vært underlagt et regelrett diktatur, da det å gå ut med kritiske spørsmål, -eller gud forby, uenighet i de vurderinger som er blitt gjort fra myndighetenes side har fått konsekvenser som ikke er hjemmehørende i et demokrati; Latterliggjøring, utskjelling, merkelapper, stigmatisering, utfrysning i miljøer der man ferdes, tap av venner, tap av jobb, osv, osv. Når det offisielle synet i tillegg har blitt hamret inn i oss som det eneste ‘rette’, og derav at alt som måtte sette den vedtatte oppfatningen i tvil- eller gå på tvers av denne er hårreisende konspirasjonsteorier kokt i hop av såkalte ‘Facebookeksperter’ uten utdannelse, etc, etc, er det fullstendig kjørt.
– Selv jeg, hvis super-power er at jeg ikke tar til meg netthets og den slags what so ever fikk merke at det å stille kritiske spørsmål, for ikke snakke om å peke på diverse paradoks og selvmotsigelser vitterlig hadde sin pris, og da kan jeg ikke engang begynne å forestille meg hvor umulig det har vært for andre å si noe.. Herregud, slik det ble kjørt på med kriseformuleringer kombinert med at myndighetenes ord i dette anliggendet var helligere enn vårherre selv, har jeg full forståelse for at folk flest ble skremt fra sans og samling, og dermed tapte evnen til å snappe opp ting som skurret- og ta stilling til ting ut i fra de foreliggende fakta.
– Dette er fra mitt ståsted synonymt med å blokkere sannheten fra å få komme ut. En må faktisk ikke være medisiner for å kunne tas på alvor når en legger frem selvmotsigelser, absurde ’tilfeldigheter’ og regelrette paradoks! Da bør man enten ha en fullgod, dokumentert forklaring som ‘tetter igjen’ det respektive ‘hullet’, eller så må en rett og slett erkjenne fadesen.
I couldn’t agree more!
🙂