Vi blir til stadighet oppfordret til å varsle om alt fra mistanke om kriminell virksomhet til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Lovverket er svært beskyttende ovenfor de respektive varslere, hvilket i utgangspunktet er av det gode, slik at folk trygt kan si i fra uten frykt for represalier (hevn) i så måte.
Problemet er bare at de respektive lovverk dermed også går svært langt i hht å beskytte de som f.eks sender bekymringsmelding til barnevernet for å gjøre livet surt for noen de har et horn i siden til, eller går til ledelsen med at det lukter alkohol av avdelingssjefen etter en reprmande..
Når sider i en sak får ta monopol på sannheten
At det norske samfunnet i en så stor grad er basert på tillit, fremgår særs tydelig i forbindelse med varsling. Av den uhorvelige mengden artikler, nyhetsreportasjer, debatter og gud vet hva som omhandler varsling i en eller annen form, er gjennomgangstonen så gjennomgående positiv at det ikke levnes tvil om at det råder en gjennomgående naivitet m.h.t de respektive varslernes motiv.
Her skal sies at også jeg er overbevist om at det store flertallet av de som varsler, det være seg til offentlige myndigheter så vel som til ledelsen på arbeidsplassen, er genuine. Også i de tilfeller der vedkommende viser seg å ha tatt feil i sine mistanker, velger jeg å tro at hensikten bak er gjennomgående nobel. Av den grunn, er det selvsagt viktig at en har et vern mot represalier, -eller gjengjeldelse, som det heter seg i lovverket, også i disse tilfellene, slik at folk ikke vegrer seg for å gå til de respektive instanser med sine mistanker i frykt for eventuelle konsekvenser dersom det skulle vise seg at de var grunnløse.
Samtidig har jeg bevandret denne planeten lenge nok til å vite at det også finnes de (angivelige) varslere som IKKE er genuine. Og selv om de, som nevnt, må antas å utgjøre et vesentlig mindretall, er de allikevel alt for mange til at den borderline totale ignoranse ovenfor deres eksistens kan forvares. For det er nå en gang så at en grunnløs varsling gjerne medfører betydelige- og ubehagelige konsekvenser for den som utsettes for dette. Blant det mest ekstreme i så måte, er de som urettmessig varsler barnevernet. I ‘beste’ fall, er det sladderkjerringer- og gubber som har det med å se spøkelser på høylys dag, mens det desverre også finnes nok av de som gjør dette for å skade/hevne seg på noen de har et horn i siden til, e.l.
Greit nok at slikt ikke er tillatt, men når man aldri vedkjenner seg disse tilfellene i debatten, uansett hvilken arena det gjelder, blir det jo heller ikke gjort noe i hht å kunne skille ut disse (forutsatt at de spiller kortene sine noenlunde riktig). Dette fordi vi i utgangspunktet har alt for få verktøy i hht å kunne motbevise påstander om at varslingen er gjort med edle hensikter. Samtidig sitter da den/de som f.eks har fått politi eller barnevern på døren, og derav i realiteten har måttet bevise sin uskyld, igjen med traumer og tapt trygghet. Siden de respektive varslerne er beskyttet av taushetsplikt på alle fronter, legges ytterligere stein til byrden ved at ofrene dermed heller ikke vet hvem som er ute etter å skade de. I brorparten av tilfellene må en vel kunne gå ut i fra at man klarer å resonere seg frem til hvem det dreier seg om, men samtidig er det slettes ikke alltid det er så.
Hvordan man best skulle kunne gå frem i slike anliggende, har jeg selvsagt ikke svarene på. Men jeg kan i det minste med sikkerhet si at disse tilfellene forekommer, og det i en såpass stor grad at det vitterlig bør legges ressurser i å hindre at slikt får skje- og derav utvikle metoder for i langt større grad å kunne avsløre falske/løgnaktige varslere.
Jeg har arbeidet en del med varsling da jeg var tillitsvalgt. Blant annet sammen med advokat Kari Breirem. Hun varslet om Tore Tønne i det som ble Tønne-saken. Det kostet henne jobben, og Tønne livet. Hun har arbeidet masse med varslingssaker etter det. Skrevet bøker etc.
Det er klart det finnes falske varslere som gjør det av ren faenskap. De er nok lagt fra i flertall, men de finnes. Jeg har selv hjulpet en som fikk falske varsler mot seg. Varsler som førte til umiddelbar suspensjon fra jobben.
Det som sjokkerte meg, og flere i den saken, var at ingen stilte spørsmål ved om varslerens utsagn var korrekte. De ble slukt rått.
Jeg forstår hvorfor varslere ønsker å være anonyme, men på mange måter er det en uting at man kan komme med falske anklager å gjemme seg i anonymitetens slør.
Jeg leverte en gang et varsel på en kollega. Jeg ønsket at den jeg varslet på ikke skulle få vite at det var jeg som hadde varslet, men lederen jeg varslet til mente at det var best om jeg hadde ryggrad nok til å stå for det jeg sa, så jeg gjorde det.
Vedkommende fikk greie på at det var jeg som hadde varslet, og kom og forklarte litt av bakgrunnen for det kritikkverdige forholdet. Han sa og at han forsto hvorfor jeg hadde varslet. Jeg syntes det var en god samtale, og det har og gjort det lettere når jeg har møtt på han senere.
– Jeg satt meg aldri inn i detaljene i Tønne-saken, men ut i fra det som fremgikk av nyhetene pekte det iallefall i retning av at skylden for det selvmordet ble lagt på varsleren. Selv jeg, som er ihuget tilhenger av at en ikke drar inn myndigheter og autoriteter før det står om liv og helse, skjønte- og skjønner fremdeles ikke hva hun, som advokat, eventuelt kunne gjort annerledes i dette tilfellet.
– Mitt engasjement i dette med falske varslere, er først og fremst grunnet i at jeg selv har blitt intetanende dratt inn i en slik sak. – En forbannet alvorlig beskyldning der jeg var påstått å være offeret.. Etter sjokket hadde lagt seg, ble jeg rasende. Hun stakkars polititjenestedama som liksom skulle avhøre meg, fikk vel knapt inn et ord.. Når jeg la to og to sammen, visste jeg hvem det var, hvis mistanke jeg fortalte om- og hvorfor, og ba så om å få oppdatering i hht å få stilt den ansvarlige til ansvar. Om jeg hadde rett eller feil i mine mistanker, burde det være en smal sak å finne ut av hvem det var, da vedkommende gikk via kommunen/NAV (sannsynligvis ordføreren, som var en venn av vedkommende jeg mistenker), for så at det herfra gikk raka vegen til politiet, uten en gang å spørre meg hvorvidt det var noe sannhet i dette her. Men ikke et døyt later til å ha blitt gjort for å stille denne til ansvar, og jeg blir forbannet bare jeg tenker på det..