Vilt, Vakkert og Vått!

Etter en blomstrende seanse i siste fotoinnlegg, er jeg tilbake i det våte element.. 

 

 

 

17 kommentarer
      1. Takker så mye 🙂
        Ja, det er liksom ikke måte på heller! Hadde ikke bossen kjørt meg hjem fra jobb nå så måtte jeg vel brått ha tilkalt redningsskøyta *haha*

        1. Hjelp… Men godt å få det ut… 😛 Kan jeg også få foreslå at du neste gang legger på noen skikkelig sinte brøl i samme slengen? Det hadde sikkert gjort godt 🤗😂😂

          1. *hehe*
            I dag er en sånn dag hvor jeg faktisk sitter inne med et sånt uforløst agg av typen en virkelig kunne trengt et utløp for i form av et sånt rage-moment der en hemningsløst raser og brøler ut dette raseriet i en un-cut versjon av utskjellingen fra helvete 😉
            Dessverre, må det jo være lov å si, kommer jeg ikke utenom det faktum at et godt voksent kvinnemenneske som sitter på huk og leker i en vannpytt i et bebodd område unektelig er å anse som såpass avvikende adferd at det overhodet ikke finnes rom for å gå ut over dette på noe som helst slags vis *haha* 😛 😀

            1. Jeg fikk en gang anbefalt å finne meg et tre i skogen som jeg kunne rope og brøle til, få ut aggresjon… Har ikke gjort det, for har for vane å legge sinne og frustrasjoner på ei hylle i stedet. Kunne sikkert vært godt å rast ut litt, men jeg blir bare så hes og sår i halsen av sånt. 😀 Ser deg faktisk for meg ved vannpytten, lille Gry som leker og er kreativ med blomster, for å få fine bilder 😉 Det kan knapt kalles avvikende adferd, og bare så det er sagt, liker jeg rare folk 😀

              1. Om ikke et ukontrollerbart temperament, så har jeg unektelig et temperament som ved de fleste anledninger får sitt utløp. Men så er det de tilfeller hvor det rett og slett ikke er rom for slikt som sinneutbrudd, da.. Enkelte ganger MÅ en jo bare bite det i seg, og selv om jeg heldigvis er blant de som tross alt er i stand til det, så er jeg heller ikke sånn at jeg ‘bare’ kan legge det til side uten at det ‘koster’, så jeg pleier da å få tatt en tur på toalettet for å kunne få en 3-4 minutter alene for å roe ned innen rimelig tid.. 😛

                1. Det må være spennende å bo sammen med eller jobbe sammen med deg, som har et temperament som kan være både uforutsigbart og balansert, ettersom… 😀 Jeg er vel heller kjedelig, som sjelden og aldri blir sint. Frustrert og irritert, ja, men orker liksom ikke å bli sint. Heldig for deg at det alltid fins et toalett i nærheten 😂

                  1. Sinne er slettes ingen god følelse, og helt forferdelig i de tilfellene en ikke får gjort noe fra eller til. Men samtidig ville jeg aldri vært det å ha sinne i følelsesspekteret mitt foruten. Det gjør en unektelig i stand til å ‘stand your ground’ og ikke la seg tråkke på, i tillegg til at det øker smerte- og toleransegrensen din. Dessuten er det hvorvidt det er sinne eller tristhet som en reagerer med når noe dritt skjer som avgjør om en kapitulerer inn i depresjonens passivitet eller tar grep..
                    Jeg tror vel igrunnen det er skadelig for en å kvele denne følelsen slik at en til slutt mister evnen til å få utløp. Det vil jo bare føre til at det bygger seg opp stadig mer uforløst dritt…
                    – Men sånn som f.eks i jobbsammenheng er det imidlertid ikke rom for å gi uttrykk for sinne. For det første er det kunder og/eller andre tilstede, og for det andre er det alt annet enn produktivt å gå i gang å kjefte/krangle på jobb. Da har en bare å opptre profesjonelt.
                    Nå er det jo ikke dermed sagt at konflikter ikke oppstår på arbeidsplassen, for det gjør de jo! – Dessuten vil jo undertrykte negativer virkelig bli giftig i et arbeidsmiljø! For min del, har jeg som regel at dersom det inntrufne i realiteten er slik det føles der og da, så skal det så visst tas opp, men først når en er på tomannshånd med vedkommende, og TIDLIGST etter stengetid og alt har roet seg. Helst bør det vente til neste dag. Da først er en nemlig rasjonell nok til å kunne bringe dette på bane på et profesjonelt og rasjonelt vis 😉

                    1. Hm, kanskje det er litt sånn at jeg kaller sinne frustrasjon eller irritasjon, når jeg egentlig er litt sint. Bare velger å ikke ta det ut, liksom. Liker ikke å bære på sinne. Liker heller ikke å bli tråkket på, så da kan jeg nok finne frem noen “fremmede” følelser og skyte tilbake 😀 Enig i at man ikke skal bære på sinne, ikke bra det. Synes du tenker fornuftig og rasjonelt om når konflikter skal tas opp på arbeidsplassen. Flere skulle tenkt som deg der. 🙂

    1. Tusen takk! <333
      Syntes vel selv at fargede elementer ville gjort seg hakket bedre enn de hvite blomstene m.h.t å komme frem slik jeg hadde ønsket, men da har en jo lært oe av det også *haha*. Nå er imidlertid villrosene sprunget ut her, -som jeg har ventet på å få eksperimentert med.. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg