Jeg går ut i fra at samtlige er kjent med Hollywood-suksessen Matrix. – Filmene med Keanu Reeves i hovedrollen som kort fortalt handler om at den verdenen den globale befolkningen lever i er en illusjon fra ende til annen, hvorav kun et ørlite utvalg mennesker er innviet i den langt mørkere reelle virkeligheten. 

I filmens verden, er de innvidde utstyrt med de mest spektakulære superkrefter, samt at befolkningen er hensatt til å tilbringe livet sittende med et kobbel av et maskineri som gir de opplevelsen av å leve i ‘normalverdenen’ koblet til hodet. Slik sett, har selvsagt ikke disse filmene rot i virkeligheten. Men samtidig har imidlertid de av oss som er haket over gjennomsnittet observante, og ikke minst kritiske til de gitte ‘sannheter’ for lengst innsett realiteten i virkelighetens Matrix.. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne med de beste godbitene

Vegetarianerne står for en masseutryddelse av dyr! 

Selv det vi anser for å være vår felles, allmenne virkelighet, er i realiteten en sannhet med noen temmelig kraftige modifikasjoner, for å si det sånn. Eksempelvis, antas det at alt av farger er en ren og skjær illusjon i form av at evolusjonen av hjernen har utviklet en måte som gjør det enklere for oss å orientere oss i verden. Videre foreligger det også en teori om at selve tiden ikke er annet enn en illusjon fra ende til annen. Og selv om denne skulle vise seg ikke å holde stikk, VET vi at vår opplevelse av den, som den tredimensjonale eksistens vi er, er en illusjon. – Og i tillegg, er den som kjent relativ, hvilket innebærer at den slettes ikke er den uforanderlige, enveiskjørende fenomenet vi opplever.

Forøvrig, er det jo dessuten kun en begrenset del innenfor den tredimensjonale virkeligheten vi er i stand til å oppfatte fra naturens side. Altså er det et hav av ting som er for lite for det blotte øyet å kunne se, lydbølger som er for høye- og lave til å kunne høres, lukter som er for vage, osv, osv. Og på toppen av det hele, finnes altså etter alt å dømme dimensjonene fra 5-10 som vi ikke har noe innblikk i overhodet, bortsett fra det som fremgår av matematiske utregninger. Det finnes riktignok et knippe uforklarlige observasjoner som er gjort i forbindelse med eksperimenter på partikler i sin minste form som en tror kan ha sin forklaring i de høyere dimensjoner, men that’s pretty much it.

Om dette er surrealistisk å forholde seg til, så har vi også de langt mer verdslige former for Matrix. Hvorvidt dette oppleves noe mindre surrealistisk, er jeg imidlertid ikke så skker på.

Saken er jo den at vi lever i en virkelighet der vi har utviklet hva som ër en tilnærmet unison oppfatning av hva som er sunt og usundt, godt og ondt, hva som bør bevares og hva som bør bekjempes, osv, osv.

Innenfor dette har vi f.eks fenomenet religion, hvor en stor del av verdens befolkning lever i hellig overbevisning om realiteten av et forlengst utdatert verdensbilde. Og dette blr så for alvor absurd nr vi trekker inn det faktum at det i bunn og grunn ikke tillates å rokke ved denne fantasiverdenen, da disse religiøse overbevisningene er hva som får folk til å gå i krig med hverandre, -og krig er så alt for mye penger til at verdensmakten kan tillate seg å fjerne denne ultimate krigshisseren.

Videre har vi den allmene oppfatning av rett og galt, hvilket igjen ligger til grunn for lover og regler, og herav altså hva som i form av straffer er gitt å skulle bekjempes.

Ut i fra dette, er den gemne hop fått innpodet en virkelighet bestående at slikt som går under kriminalitet er noe samfunnet som sådan ønsker bekjempet, og derav jobber imot dette målet. Men ER det virkelig så at samfunnet bestreber seg på å bekjempe kriminalitet, for ikke snakke om spørsmålet hvorvidt en betydelig reduksjon av det vi tilsynelatende vil til livs vil være av det gode??

Og svaret på disse spørsmålene er, tro det eller ei, nei.

Nå er dette et blogginnlegg og ikke ei bok, men den følge at vi desverre ikke får gjort mer enn å streife overflaten av det havet som ligger under dette her. Men for i det minste å gi en viss forståelse av hvordan et allment ansett utyske en fra storsamfunnets side er gitt illusjonen av å ønske bekjempet, så kan vi ta en titt på narkoindustrien.

I følge illusjonen, arbeides det utrettelig for å få stanset absolutt alt av import, eksport, kjøp, salg, produksjon, bruk og misbruk, da dette er erklært styggdom som må bekjempes med alle midler. MEN.. Så har det seg imidlertid slik at narkotikaomsetningen utgjør en massiv del av verdensøkonomien og både den internasjonale- som den nasjonale handelen- og derav pengestrømmen. I tillegg, så sysselsetter den såkaldte kampen mot dette her et utall mennesker innen alt fra politi til rettsapparat til fengselsvesen, osv.

Følgelig, vil samfunnet klappe sammen dersom en for stor del av narkoomsetningen stanses. Ergo er en til enhver tid avhengig av at en viss andel av det som kommer, når frem til siste instans, -altså brukerne.

For det første, er det så at land som f.eks Afghanistan, Pakistan og div. afrikanske land, for å nevne noen, får inn såpass med penger til landet at de får rd til å kjøpe en ny forsyning av våre legitime eksportvarer tilbake, for å si det enkelt. For det andre, vil en kraftig reduksjon her føre til en tilsvarende reduksjon i behovet for folk som arbeider innen slikt som nevnte politi, rettslige aktører, i fengselsvesnet, osv. I tillegg til de som vil bli hensatt til arbeidsledighetskøen herfra, ville vi jo på toppen av det hele få den befolkningsandelen som pr. i dag enten livnærer seg av- eller sitter i arresten for slik virksomhet inn i denne køen. Utkommet ville jo dermed blitt kaos på alle fronter.

Samfunnet slik v kjenner det, er m.a.o avhengig av at en gitt grad av tilsynelatende ‘shady’ virksomhet bedrives i maktens korridorer for å kunne fungere i den formen vi kjenner til. Dette er og blir realiteten i dette virkelighetens Matrix, om en så liker det eller ikke. Hvorvidt du anser dette for et gode-, et onde-, eller er mer på et sånt både- og -plan, der det kommer an på det respektive anliggendet, slik som meg, skal imidlertid ikke jeg legge meg opp i. Hva du måtte ende opp med å mene i dette anliggendet, overlates helt og holdent til den enkelte å avgjøre.