Ikke sånn å forstå at jeg har tatt det ideologiske steget ut til det totale anarkiet, med alt hva dette innebærer av konsekvent motstand mot absolutt alt innen statlig adferdsregulering og ditto konsekvensutmåling og utøvelse av denne. Selv jeg, der jeg står standfast i all min liberalisme, er fullstendig på det rene med nødvendigheten av en politietat oppe og går for at samfunnet skal kunne fungere. Men når det er sagt, vet jeg også om nok shady virksomhet som foregår/har foregått innenfor denne etaten til at min tillit desverre er lysår unna der den burde ha vært..
I dagens nyheter, kunne de melde at levningene etter den britiske 33-åringen Sara Everad er funnet, med den åpenbare følge at enhver tvil om hvorvidt hun er tatt av dage elimineres. Ut i fra de opplysninger som foreligger, syntes sannsynligheten for at personen bak den grusomme ugjerningen faktisk er mannen som er varetektsfengslet, siktet for å ha kidnappet og drept Sara Everad å være overveldende. Med forbehold for at det kan foreligge skjulte elementer ved denne saken som vil sette alt på hodet, later det til at den bestialske udåden som er begått mot denne jenta er begått av en som har gitt sin ed til å beskytte mot de umennesker som er i stand til å drepe; Mannen som er siktet, og som etter alt å dømme er skyldig, var nemlig polititjenestemann..
Som om ikke drapet på denne uskyldige dama var ikke nok, er Londonpolitiet nå under intern granskning for håndteringen av tidligere innkomne anklager mot denne mannen. – Altså:.. Anklager, i flertall!! -Hvorpå vi selvsagt atter igjen blir presentert det fullkomne paradox i form av den interne granskningen som liksom skal komme til bunns i det totale sviket som lfølger det faktum at fyren kunne vært uskadeliggjort forlengst dersom disse lovens voktere ikke hadde vært hals over hode dedikert til ryggdekning av sine egne!
Nåja, men slikt får jo ikke skjedd her til lands, er garantert den tanken som går igjen hos det norske folk i det nyheten når de i all sin gru. Men desverre er majoritetens bilde av fedrelandet som en rettssikkerhetens klippe og dets borgere tullet godt inn i trygghetens ugjennomtrengelige beskyttelse en illusjon. Norske polititjenestemenn har en rekke ugjerninger på samvittigheten, hvilket passerer under radaren hos det store flertall grunnet etatens fremdragende evne til å beskytte, og ikke minst å dysse ned.. Eksempelvis kan nevnes flere tilfeller hvor folk har blitt drept etter en behandling tilsvarende den som ble amerikanske George Floyds endelikt i fjord vår, samt forekomster av at folk er blitt skutt der det vitterlig ikke skulle blitt løsnet skudd. Ei heller skal man glemme de talløse tilfellene av overdreven bruk av makt, som det så fint heter.. Slik systemet er i dag, føler jeg det er likeså mye skremmende som betryggende med denne etaten, og årsaken til dette er at det i realiteten ikke finnes noen uavhengige som holder øye med hva som foregår innenfor polietaten. Om en tar seg brydderiet med å grave litt under overflaten for å finne ut av hva som faktisk foregår rundt om, ser en umiddelbart at den interne granskningen om mulig funker enda dårligere enn den berømmelige bukken som settes til å passe havresekken. Når man i tillegg tar med i betraktningen at polititjenestemann er blant de yrkesgruppene påvist å inneha høyest andel av psykopater blandt de tilsatte.
For i det minste å redusere risikoen for at den britiske udåden ikke gjentar seg her på berget med det første, er det nødt til å innføres en eller annen ordning som gjør det lettere å luke vekk umennesker blandt de som har svoret sin ed til å beskytte landets borgere. Dagens system, er imidlertid synonymt med at det kun er et tidsspørsmål før vi får en tilsvarende sak eller noe som er enda værre kastet i fleisen også her på berget.
