What you see, is NOT what you get!..

Etter sigende, er førsteinntrykket fiks ferdig dannet i løpet av et par sekunder etter at vi fikk den respektive personen i øyesyn. Før så mye som et ord har blitt vekslet, og uten at engang noen gester som kan røpe det minste om vedkommende kan ha blitt sendt ut, har underbevisstheten vår for lengst rukket å ferdigstille et bilde av hva slags menneske det her er snakk om som viser seg å ha en oppsiktsvekkende høy treffprosent i et nærmest urovekkende antall tilfeller. 

Men så finnes det innimellom alle de hvis signaler som sendes ut til omverdnen stemmer godt overrens med de faktiske forhold enkelte unntak, hvis førsteinntrykk som regel er stikk i strid med hva som viser seg å være tilfellet for vedkommende. – Og jeg tilhører definitivt disse unntakene, noe som har ført til en god del artige tilståelser fra folk opp igjennom.. 

 

 

For som det i vesentlig grad fremgår av det etterhvert ganske så rikholdige antall bilder her på bloggen, fronter jeg en rimelig feminin fremtoning. – En som så absolutt liker å gjøre det beste ut av seg selv i møte med andre, og som for de med en viss innsikt også kan si velger klær ut i fra det formål å fremheve de beste sidene ved kropp og utseede mens skavankene skjules. En usedvanlig smal beinbygning i kombinasjon med en høyde som er målt til å rage 172 cm over bakkeplan, bidrar så absolutt til at fremtoningen får et viss særpreg. – Et særpreg som er feminint, og som i kombinasjon med utkommet av å ha vokst opp med en mor som var opptatt av det sunne i å inneha en rank kroppsholdning, og et ansikt med skarpe trekk, også har vist seg å sende ut signaler som henviser til overlegen og ‘fisefin’.. – Og når et slikt ‘skall’ åpner munnen, og røper noe som ikke kan tilskrives annet enn en fremmer av blodharry ‘guttastemning’, så blir jeg faktisk langt mer overrasket i de tilfeller der det ikke er noen nevneverdig splid mellom førsteinntrykk og fasit, for å si det sånn..

For mange, inntrer sjokkopplevelsen allerede ved introduksjonen, i det jeg avslører en stemme i det jeg sier ‘Gry’ som overhodet ikke har noe vevert over seg ‘what so ever’. Og i det mitt ‘friske’ ordforråd avsløres kort tid inn i det nye bekjentskapet, er paradoxet fullkomment. – Noen røper overraskelsen allerede ved den nevnte presentasjonen, mens det hos de fleste ramler ut rundt omkring her, og da nærmest uten unntak i form av ‘å herregud, jeg var driiitredd for at du var sånn skikkelig fin på det, liksom!..’

 

 

Men aller morsomst er alikevel de tilfellene hvor misforståelsen ikke fremkommer før det har gått en tid. – Og det var nettopp dette som skjedde da jeg troppet opp første arbeidsdag i resturanten en sommerdag i det herrens år 2017..

Dette var nemmelig ikke bare min første arbeidsdag i resturanten. Det var også den dagen hvor jeg opplevde det kraftigste regnværet på det jeg kan huske. – Og ved å ha det en trenger innen gangavstand, og dermed ikke har behov for bil, var det ikke annet å gjøre enn å ta beina fatt, og håpe på det beste! Til alt hell, slapp jeg i det minste motvind, slik at det lot seg unngå å skjerme ansiktet for vannfallet i den grad at en unngikk full Drakula-look med mascara ned til neseroten. Men samtidig innebar også spaserturen å måtte gå igjennom en sånn liten tunell, og inne i denne tunellen hadde vannstanden nådd en høyde som tilsvarer liten innsjø.. Atter et hell i uhell viste seg å inntreffe ved at jeg hadde valgt et knelangt skjørt fremfor bukser, slik at dette unngikk dynking i det jeg var nødt til å ta av skoene og vasse ut i denne vanndammen fra helvete som skulle vise seg å nå helt opp til knærne..

I det jeg ankom resturanten med denne strabasiøse gåturen i bagasjen i tillegg til de nerver som seg hør og bør følger i en slik setting, er jeg bevisst på at her gjelder det å iallefall forsøke å redde stumpene av verdighet i det jeg trer inn i lokalet.. Her viser det seg at vondt skal bli værre når jeg alikevel ikke blir møtt av han som sto for ansettelsen, men av hans bror, som ikke engang var klar over at dette var min oppmøtedag..

Og for å gjøre en lang historie kort, var det som for meg gikk på å bevare et snev av menneskelig verdighet etter bla.a å ha krysset en innsjø, en fremtoning som for ham ble reagert med det retoriske spørsmålet ‘Hva faen er det for ei fine-schmecker kind of bitch broder’n har dratt inn nå!?..” – Og med mitt vedvarende formål å fremstå så presentabel som råd var etter de gitte forholdene, og hva utfallet av mine bestrebelser etterlot seg av inntrykk hos denne her representanten for eierne av familieselskapet hvor jeg nå hadde påbegynt min første dag, så blir de signaler som sendes tilbake til meg heller ikke av den typen som letter på stemningen, for å si det sånn!..

Resultatet etter denne første tredagers helgeøkten, var så et ‘selv’ som var 100% innstilt på å gjøre dette arbeidsforholdet så kort som overhodet mulig ved å gyve løs på NAV’s stillingsutlysninger som om det var ‘no tomorrow’. Hadde noen fortalt meg, i det jeg spaserte hjem i lettelse over å ha kommet meg gjennom disse tre arbeidsdagene uten varige mén, at ikke bare kom jeg fremdeles til å jobbe der nær tre år senere, men at jeg også ville velge denne jobben fremfor den andre deltidsstillingen jeg innehadde det første halvannet året eller så da jeg var tvungen til å foreta et valg mellom disse to, og at jeg på toppen av alt skulle bygge opp et nært vennskap med nettopp denne mannen, ville jeg aldri i verden ha trodd det i det hele tatt var mulig. – Men miraklenes tid er jammen ikke forbi, har det vist seg, og med dette miraklet har det også fulgt en god posjon vitsing og latter med på kjøpet!

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg